Hva kan da være bedre enn å starte med David Kings Finding Atlantis - A True Story of Genius, Madness, and an Extraordinary Quest for a Lost World fra 2005. Boka er til og med på tilbud på Amazon for tiden.
Rudbeck var ikke snauere enn at han koblet Egypt og Platon med Sverige. Aggressive svensker hadde trengt helt ned til Aten, for ikke å si Nilen. Atlas var ingen ringere enn kong Atle. Tor var Zevs og Njord var Neptun. Og Odin? Hades, selvsagt.
Valhall passet godt som dødsrike, selv om grekerne nok var noe mer pessimistiske om livet etter døden enn de norrøne. Herkules søyler, tidligere tillagt Gibraltar, var egentlig Øresund. Rudbeck hadde i det hele tatt svaret på det meste.
Hva var det så som drev Rudbeck? Han var en begavelse som få, og følte nok behov for å markere seg som en original tenker. Det hørte også med at han var like obsternasig som oppfinnsom. I en tid der Descartes tanker ikke var direkte stuerene i det erkelutherske Sverige, stod han rakrygget for kartesianismen.
Rudbeck gikk heller ikke av veien for akademiske parodier. Han forfattet en harselas over den aristoteliske tenkningen hos hans konservative motstandere, langt verre enn hva Galilei hadde gjort med pavens synspunkter i generasjonen før. Det gikk som det måtte. Etter baktalelser om regnskapsrot og vanskjøtsel av sin stilling ble Rudbeck offentlig ydmyket og fratrådte den adminstrative delen av sin professorstilling.
Kanskje var Rudbeck nettopp drevet av et ønske om å gjøre like epokegjørende oppdagelser som Galilei. Muligens trodde han at han kunne gjenvinne sin ære og posisjon ved å styrke Sveriges posisjon som stormakt. Dette var Sveriges store århundre, da riket var på høyden av sin innflytelse og berømmelse. En slik nasjon kunne ikke annet enn å ha en ærerik fortid.
Dessverre endte det i stedet med at det var Rudbeck som fikk et lite ærerikt ettermæle.
Valhall passet godt som dødsrike, selv om grekerne nok var noe mer pessimistiske om livet etter døden enn de norrøne. Herkules søyler, tidligere tillagt Gibraltar, var egentlig Øresund. Rudbeck hadde i det hele tatt svaret på det meste.
Hva var det så som drev Rudbeck? Han var en begavelse som få, og følte nok behov for å markere seg som en original tenker. Det hørte også med at han var like obsternasig som oppfinnsom. I en tid der Descartes tanker ikke var direkte stuerene i det erkelutherske Sverige, stod han rakrygget for kartesianismen.
Rudbeck gikk heller ikke av veien for akademiske parodier. Han forfattet en harselas over den aristoteliske tenkningen hos hans konservative motstandere, langt verre enn hva Galilei hadde gjort med pavens synspunkter i generasjonen før. Det gikk som det måtte. Etter baktalelser om regnskapsrot og vanskjøtsel av sin stilling ble Rudbeck offentlig ydmyket og fratrådte den adminstrative delen av sin professorstilling.
Kanskje var Rudbeck nettopp drevet av et ønske om å gjøre like epokegjørende oppdagelser som Galilei. Muligens trodde han at han kunne gjenvinne sin ære og posisjon ved å styrke Sveriges posisjon som stormakt. Dette var Sveriges store århundre, da riket var på høyden av sin innflytelse og berømmelse. En slik nasjon kunne ikke annet enn å ha en ærerik fortid.
Dessverre endte det i stedet med at det var Rudbeck som fikk et lite ærerikt ettermæle.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar