Hva som helst?

En ikke ukjent G.K. Chesterton tillegges ofte utsagnet "Når man slutter å tro på Gud, tror man ikke på ingenting, men på hva som helst", kanskje mest kjent fra Umberto Eco i "Foucaults pendel". I realiteten er det nok kun en parafrasering ut fra andre ting han har sagt, men la nå det være. Selv om gudstro ikke er noen vaksine mot underlige påfunn, støttes utsagnet av tendensene til at sekulariseringen etterhvert synes å føre mer i retning av alternativtenkning enn ateisme.

Likevel faller slike utsagn naturlig nok ikke i god jord hos alle. Det er lett å vise at mangel på gudstro ikke automatisk fører til tro på hvasomhelst. På den annen side har kanskje Chesterton som så ofte mer rett enn hva som er vanlig for slagferdige spissfyndigheter.

Blant mange som i praksis synliggjør paradokset, er Eugene V. Koonin. I en ny artikkel argumenterer han for eksistensen av en uendelighet av univers for å forklare hvordan liv kan ha oppstått i vårt, ikke minst siden forklaringen "Gud" tar seg dårlig ut i laboratorier og ligninger. Tanken er at alle varianter av muligheter som fysiske lover i det hele tatt åpner for, er realisert i et multivers (hos Koonin en uendelig rekke av sykliske univers). Dette gjør det mulig å forklare det etterhvert klassiske spørsmålet om hvordan akkurat vårt univers er blitt så "fininnstilt" for liv.

Men denne medisinen har enkelte bivirkninger. Hvis alt er sannsynlig, til og med nødvendig, gitt en uendelighet av universer, finnes hva som helst et sted der ute. Fra en Elvis som lever til Erling Folkvord som president i USA.

Og en intelligens som for mange praktiske formål ligner på den Gud man har sluttet å tro på.