Korstog og konspirasjoner

Konspirasjonsteorier blir en stadig viktigere nøkkel for å forstå tenkesett og motivasjoner i mange konflikter, ikke minst i Midt-Østen..

En nyttig artikkel om dette er Anne Birgitta Nilsens Hatprat som motiverer til ekstremisme.

Hun er med rette bekymret over at hatpraten knyttet til den angivelige Islamske Stat skaper og forsterker fiendtlighet og tilbaketrekning fra det vestlige samfunn. Ved å fiske i opprørt hav, motiveres til ekstremisme som eskalerer til krig og terror.

I stedet for å følge fornuftsresonnementer, bestemmer følelsene. Det stimuleres ikke til utdannelse, analyse og refleksjon. I en dysfunksjonell appell til rettferdighet og respekt søker man handling og hevn.

Som Nilsen sier, spilles på umiddelbare strenger som hat, frykt, irritasjon, sinne, skepsis, angst, vemmelse og mistillit. I stedet for å se etter de mange positive sidene ved vestlige samfunn, rettes tunnelsynet mot noen negative sider.

Eller, enda mer, mot det man ser som store og overgripende sammenhenger. Sentralt i dette er konspirasjonsteorien om korstogene.

I korthet går konspirasjonsteorien ut på at Vesten fører en krig for utrydde muslimene og islam med alle tenkelige midler; økonomiske, militære og kulturelle.
Korstogsbegrepet er nyttig og slagkraftig, for korstogene er et historisk traume for muslimene. Fra dette historiske traumet trekker konspirasjonsteorien om korstogene forbindelseslinjer til kolonitiden og invasjonen av Irak og Afghanistan.

Hatpratet bygger altså ikke på seriøse studier av arabernes historiske forhold til korstogene.

Korstogene var lenge ikke noe traume. Og det er noen smuler drøyt å si at det var vesten som begynte. Muslimske herskere startet selv en verre og mer langvarig erobringskrig på 600-tallet. 

Korstogene var et stykke på vei en reaksjon, også på ustabiliteten og frykten som kom på 1000-tallet med bl.a. tyrkiske erobringer i Midt-Østen.

Uansett vant muslimene korstogene på 11-1200-tallet og ottomanerne viste siden sin overlegenhet ved å erobre også Konstantinopel. 

Det var først på slutten av attenhundretallet, da den muslimske verden for alvor begynte å føle seg underlegen og noen ledere var behørig traumatisert, at korstogene fikk plass i retorikken.

Som nevnt i Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø er det imidlertid langt fra slik at muslimene har båret nag i alle årene etter første korstog.

Mens ekte muslimer i realiteten husker korstogene like godt som oss i vesten, altså svært dårlig og ofte helt misforstått – og basert på fremstillinger fra noen generasjoner tilbake. Mangelen på engasjement er ikke spesielt merkelig siden muslimene i perioden stadig kjempet seg i mellom, gikk seirende ut av korstogene, og ikke har hatt noen spesiell grunn til å føle seg som ofre. Men når moderne vestlige historikere ser korstogene som uttrykk for imperialisme, noe man kan mistenke å være en slags uvilkårlig botshandling etter kolonitiden, er det ikke underlig om muslimer i dag kan bruke vinklingen for å fremstå som ofre som fortjener respekt og gehør.

Nå er nok ikke blogginnlegg det mest effektive tiltaket mot IS, men det kan være greit ikke å la retorikk om korstogene bli sannheter man spinner hatretorikk på.

For hele tolkningsfilteret er basert på 18-1900-tallets feilforståelser av middelalderens korstog. Det er i lys av disse at man tolker de senere som "korstog".

De andre korstogene fant sted under kolonialiseringen, og de tredje korstogene tok til i 1990, da vestlige styrker etablerte seg på hellig grunn i Saudi-Arabia.

Uansett handler ikke dette om historie, men om fortellinger.

I ekstreme muslimers retorikk fungerer begrepet om korstogene som en topos, som et generelt og utbredt allment akseptert syn på Vesten og forholdet mellom Vesten og muslimene, som et felles utgangspunkt for å utmale fiendebilder og for å fremme en ekstrem fortolkning av jihad. Disse omtales gjerne som salafi-jihadister.

Salafi-jihadistene ser ikke på jihad bare som en indre kamp mot onde tilbøyeligheter, slik muslimer flest gjør, men vektlegger jihad som hellig krig

Korstogskonspirasjonen er blitt en meningsgivende fortelling som samler misfornøyde og aggressive individer om vesten som en felles fiende. Siden vesten gikk til krig mot islam, må islam gå til krig mot vesten og vestlige verdier.

Muligens står bare ėn konspirasjonsteori sterkere blant mange muslimer: At jødene står bak.

Det er ikke tilfeldig at Hamas-charteret legger så mye vekt på Sions Vises Protokoller som for over hundre år siden etablerte grunntrekkene vi ser også i dagens Israels-debatt, fra "jødenes mediemakt" til at de styrer via hemmelige samfunn som "Frimurerne, Rotary-klubbene og Lions-klubbene, og andre sabotasjegrupper" (Artikkel 28, etter Håkon Harkets oversettelse). Disse har som mål å 

undergrave samfunn, bryte ned verdier, korrumpere samvittigheten, bryte med karakteren og tilintetgjøre islam. Den står bak narkotikahandelen og alkoholismen i alle dens former for å legge forholdene til rette for kontroll og ekspansjon.

Og de vil ta over verdensherredømmet - også åpent som det står i Artikkel 32:

Sammen med imperialistiske makter forsøker verdenssionismen gjennom en utstudert plan og en intelligent strategi å fjerne den ene arabiske staten etter den andre fra sirkelen av kamp mot sionismen, slik at den til slutt bare står overfor det palestinske folk. (...) Den sionistiske planen er grenseløs. Etter Palestina, aspirerer sionistene til å utvide fra Nilen til Eufrat. Når de har fordøyet regionen de har underlagt seg, vil de ekspandere videre, og videre. Planen er utlagt i «Sions vises protokoller», og deres handlinger er det beste beviset. Å forlate kampens sirkel er høyforræderi. 

Som Nilsen sier i kronikken må vi motvirke hatpraten og for å gjøre det, må vi kjenne den igjen. Det finnes dårligere steder å lære mer om "Ondskapens protokoller" enn Kjettersk Kjeller i Oslo 9. september.

Så er Nilsen sikkert ikke uenig i at vi ikke bør nøre opp under hatet med tvilsom eller usikker historiefremstilling, enten det er om korstog, jødisk eller Israelsk historie.