Ikke min skyld

I et oppslag i Vårt Land i dag, hevdes at språket som brukes om grupper skaper ekstremisme.

– Offentlege aktørar som Frp skaper eit språk, og dermed skaper dei posisjonar. Ein er anten for eller mot, innanfor eller utanfor det gode selskap. Dette gjer «muslimrolla» veldig trang for unge menneske, seier islamforskar Nora Eggen, som sjølv er muslim.

Det hele er en reaksjon på et utspill fra Siv Jensen om at Frp lenge har advart mot ekstrem islamisme.

Det er frekt av Siv Jensen å kome med det utspelet. Det er som å gi seg sjølv æra for å ha prøvd å forhindre noko dei i realiteten har bidrege til å skape, meiner ho.

Det er ingen grunn til å droppe kritikk når representanter for Frp som Carl I Hagen kommer med famøse uttalelses som at "ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer", noe som beviselig er langt fra sannheten.

Stemplende stereotypier er ikke den mest fruktbare måten å skape gode holdninger og samfunn på.
 
Men det betyr ikke at kausaliteten er klar. Eller at forskeren her legger frem noen forskningsresultater.

Dessverre er det ingen nyhet at muslimske grupper kan legge en stor del av skylden på andre for klanderverdige forhold blant egne mer eller mindre trosfeller.

I stedet for å granske seg selv og vurdere om egne kulturelle eller religiøse tradisjoner har elementer som kan brukes eller misbrukes i retning av ekstremisme, rettes søkelyset mot andre. Faren er at man ikke tar tilstrekkelig ansvar for å rydde opp, men nærmer seg en fatalisme der det egentlig ikke nytter så mye, siden andre har skylden, enten det er Frp eller USA.

Eller den jødiske verdenskonspirasjonen som er en viktig premiss for blant annet Hamas-charteret.

Men hvis det er slik, hvordan reagerer man når andre grupper møter tilsvarende kritikk eller negativ omtale som gjør "rollen veldig trang for unge mennesker"?

Hvorfor diskuteres ikke om retorikk fra Hamas, kraftig anklager i media for at Israel driver folkemord og så videre eller mange slags antijødiske uttalelser som en årsak til økningen i ekstreme synspunkter i noen jødiske miljøer?

Hvorfor går man ikke hardt ut mot tilsvarende stemplinger av kristne? For det er ikke veldig vanskelig å finne dette i norske romaner, filmer, lærebøker eller nyhetssendinger.

Selv når det diskuteres mobbing av kristne kan man finne utsagn som stempler kristne som totalt idioter som bare fortjener det.

Hvis barnet mitt hadde sagt i sjette-klasse at han/hun tror på supermann påskeharen, eller at Elvis lever så ville jeg at han/hun skulle blitt mobbet.

Er det noe bedre å si at "Jeg er personlig kristen" jeg tror på lik som står opp igjen, jomfrufødsel, brennendes busker som snakker osv.

Det får være måte på hvor tolerant man skal være.

I kjølvannet av nye ateister ble det også klart at moderate kristne egentlig var skyldige i ekstremistene

som Dawkins, Harris og div andre på peker så gir liberale/moderate relgiøse grobunn for fanatisme, og kristene selv hvor moderate de er ser på ALLE kristene som en del av samme familie og vil beskytte dem

Det er i det hele tatt et interessant fenomen at mange anklager kristne for ikke å følge Det gamle testamentet, noe vi angivelig burde gjort om vi ikke var så feige og inkonsistente. 

Eller hevder at Hitler var en god kristen, eller at Stalin egentlig bare fulgte sin barndoms kristentro.

Eller at kirken drepte 30 millioner for hekseri og er verdenes ondeste ideologi med mange hundre millioner på samvittigheten, slik Bjørneboe hevder i hans hovedverk,  Bestialitetens historie.  Som en periode var pensum ikke bare for kulturradikalere, men all politisk interessert ungdom, særlig på venstresiden.

Og som ikke akkurat var ukjent bakteppe og kildegrunnlag i debatter på 1970-tallet, i og utenfor studentersamfunn.

Denne bloggposten kan kort sagt bli svært lang.

Mens listen er svært kort over dem som hevder at tusentalls av slike uttalelser de seneste generasjoner har skapt kristne ekstremister.