Som Luther leser Bibelen

Jeg har en såkalt kulturkommentar i Dagen hver måned, denne gangen lagt ut. Temaet er bibelsyn, der jeg tar runden fra Augustin til Bellarmine, via Luther og Calvin.

Det er ikke noe nytt for dem som har lest noen av mine bøker eller blogginnlegg når jeg åpner med at

Mens kristne før Darwin tolket vitenskapen i lys av Bibelen, lar mange kristne i dag vitenskapen bestemme over Bibelen. Dette er i hvert fall en vanlig tanke. Stemmer den?

Nei, det er en myte. På mange måter er det til og med motsatt. Men strider ikke dette med hva mange har vokst opp med å høre? Luther og reformatorene stod da på Bibelens sannhet?

 For noen vil nok resultatet likevel være overraskende, enten det nå måtte glede eller grue.

Og så kan det føre til hyggelige og konstruktive debatter som med Hallvard her.

Nå ser Hallvard dette i en noe annen og litt større sammenheng enn meg, som ledd i hans pågående utforskningsprosjekt innen teologi, vitenskap og grunnlagstenkning.

Ja, det er ingen tvil om at Luther sto for et ganske så bokstavtro bibelsyn. Han gikk lange omveier for å forklare det som så ut som feil eller selvmotsigelser. Han nølte ikke med tiradene når han oppfattet at noen på en eller annen måte forsøkte å svekke Bibelens autoritet.

Og nettopp derfor er hans syn på forholdet mellom Bibelen og naturvitenskapen så interessant. Det reflekterer en lang tradisjon der man i stedet for å overprøve vitenskapen (eller naturfilosofien som det het den gangen) med Bibelen i hånd, leste og tolket Bibelen i lys av det som var demonstrert vitenskapelig.

Dermed kunne han konkludere med at jorden var rund, at det fantes større himmellegemer enn månen og at Den Hellige Ånd ikke kunne noe om astronomi. Den som ville lære noe om den vanskelige kunsten, fikk gå til astronomene, ikke Bibelen.

Luther hadde generelt sett et svært så positivt syn på vitenskap og teknologi.

Så er selvsagt spørsmålet hva som hadde vært Luthers holding etterhvert som naturfilosofen oppdaget stadig mer i Bibelen (og/eller av våre tolkninger) som ikke  stemte.

Det får vi altså ikke vite, vi kan kun spekulere. Og da er det lett å være farget av debatter og tradisjoner som har utviklet seg de seneste par hundre år, i og utenfor Norge.

Men siden både lutherske og katolske teologer og tenkere aksepterte det heliosentriske system etterhvert som det for alle praktiske formål ble demonstrert (i kjølvannet av Newton), dateringen av jorden, evolusjon og så videre, er det ikke umulig at Luther kunne gått med på det, selv om han måtte spise noen kameler.

Men det er også selvsagt mulig han ikke ville gått med på det, og i stedet innført et modernistisk tolkningsprinsipp der Bibelen trumfet demonstrert vitenskap.

Jeg lener meg mest i retning av det første, men forstår at det er argumenter også for det andre. Dermed hadde det vært interessant å få Luthers syn og tradisjon belyst av noen som har jobbet faglig grundig med forholdet mellom teologi og naturfilosofi i middelalderen og reformasjonen.

Min erfaring er at dessverre sitter mytene om den historiske motsetningen mellom tro og vitenskap, og om at Bibelen var hovedkilden til kunnskap frem til 1600-tallet, ganske så fast også blant mange teologer og bibelforskere.

Det vil nok kreve en god del både av læring og avlæring for å forstå tenkningen blant datidens universitetsutdannede teologer, som altså startet utdannelsen med naturrealfag.

Hvis noen lurer på hvor Luther kommer fra.