onsdag 16. januar 2013

Vi lever i 2013

Dette er ikke et gjennomskuelig forsøk på å late som jeg klarer å følge med i tiden, men et av de viktigste argumentene i vår tid.

Og da mener jeg ikke bare i år.

Som bildet under viser brukes dette argumentet spesielt i livssynsdebatter. Kan man koble det til noe som går ut over det som virker som en av de største verdiene for tiden (og forøvrig til alle tider), penger, og til skjellsordet over alle skjellsord i enkelte miljøer, nemlig ... overtro, har man vunnet debatten med én hånd på ryggen.
At man samtidig viser at man har hodet under armen er det tydeligvis ikke så farlig med, muligens fordi man da sliter med å se seg selv i speilet.

Nå er ikke poenget at det er noe galt i å diskutere nivået på og prinsippene bak tilskudd til tros- og livssynsorganisasjoner. I stedet er det altså ... argumentene som det settes ett og annet spørsmålstegn ved.

For det vi møter er altså ikke alltid - i noen fora heller sjelden - utpreget reflekterte begrunnelser. Det er spesielt interessant å se hvor ofte noen som ønsker å fremstå som fornuftsapostler bruker slagord, ladete begreper og billig retorikk, for ikke å si argumenter totalt uten mening.

For hva i all verden sier man ved å peke på at vi lever i 2013? Mellom linjene er det selvsagt et forsøk på å knytte seg opp mot ett eller annet om at vi stadig lærer mer og ikke lenger lever i middelalderen eller i 2012 eller noe slik.

Men det er altså ikke noe argument. Det henviser ikke til noen debatter med konkrete og kildebelagte resonnementer og der noen opplagt har vunnet. Det er å spille for galleriet og stemple meningsmotstandere som avleggs

Det man egentlig sier, men ikke ser at man sier, er at siden det er onsdag kan vi ikke lenger stå for det vi mente på tirsdag.

Man ser heller ikke at det man indirekte sier er at våre meninger ikke er noe verdt. De er som moter, de endres uten at vi egentlig kan si at noen av dem er bedre enn andre. Neste år kan vi mene noe helt annet.

Hva om flertallet i 2113 skulle mene at rasisme er det mest etiske? At de rike bør ha flere rettigheter enn fattige? At store land bør ta over små, hvis det er mest effektivt?

Og følge opp med at det er overtro å hevde at mennesker faktisk er like mye verdt?

Heldigvis vil vi ikke oppleve det, siden vi tross alt lever i 2013.

17 kommentarer :

Øystein sa...

En skulle tro at slike "argumenter" tilhørte en svunnen tid. Vi lever tross alt i 2013!

Bjørn Are sa...

Nettopp!!

Hans sa...

Hadde jeg fått hundre tusen kroner for hver gang jeg har irritert meg over det argumentet hadde jeg sikkert vært millionær eller noe

Bjørn Are sa...

Velkommen i millionærklubben!

Sakki sa...

Minner om det filosofen Alvin Plantinga kaller we-now-know-ism :-)

Thomas sa...

Jeg har noen ganger spekulert over om "vi lever tross alt i [årstall]" er uttrykk for et modernistisk verdensbilde eller et postmodernistisk.

Modernismen innebærer jo at alt går opp og fram, at vi stadig nærmer oss idealet.

Men ofte brukes "sett-inn-årstall-her" som argument for et relativistisk verdensbilde som stemmer med postmodernismen. Alt er sidestilt siden vi lever i 2013.

Eller kanskje det er et skolebokeksempel på flytende modernisme?

Bjørn Are sa...

Det er nok heller et skoleeksempel på en irrasjonell hersketeknikk...

Thomas sa...

Det er nok ofte saken, ja.

Alt nytt er ikke bedre, forresten. Det er tydelig hver gang jeg skal prøve å skru på noen andres topp moderne TV-apparat med tilhørende bokser.
For hvilke knapper skal trykkes, på hvilke fjernkontroller og i hvilken rekkefølge? Og hvordan skrur vi opp eller ned lyden her? Åja, da må jeg bruke den ... Og dette skal liksom være framtiden?

Ratata sa...

Ofte er det nok hersketeknikk, men eg trur at dei som påstår dette ofte trur på det, fordi dei ikkje har tenkt over saken.

Samfunnet er alltid i utvikling, og det er lett å tenke at utvikling er synonymt med framgong. Noko det i mange, kanskje fleirtalet, av tilfella faktisk er.

Bjørn Are sa...

Ja, men for å si om det er fremgang eller ikke bare "utvikling", må vi vite om vi er kommet nærmere eller lenger unna et mål.

Vi kan dermed ikke bruke dette på områder der det nettopp er målet som diskuteres. Og det er stort sett der denne retorikken brukes...

Merk at det var en ikke akkurat utypisk retorikk under Stalin og Hitler å argumentere med at man var i pakt med "den nye/moderne tid", "nyordningen", "på fremtidens side" osv. og alt som stred med dette måtte kastes på historiens søppelhaug.

Man levde tross alt i 1936.

Jonas sa...

Det er en grunn til at dette er en av mine favorittblogger.

Ratata sa...

Ja, der var vel akkurat det at utvikling ikkje nødvendigvis er synonymt med framgong eg prøvde å seie. Men at dette er ei enkel felle å gå i, om ein trur på ein sak.

Denne blandinga mellom utvikling og framgong er vel gjerne ei av drivkreftene bak vitenskapsoptimismen og antireligionen blant dei "nye ateistane"?

Bjørn Are sa...

Det handler modernitetens skapelsesberetning, om veien fra middelalderens mørke til det stadig mer opplyste samfunn, der vi hvert eneste år vokser i visdom og kjærlighet.

Eller vitenskap og kynisme om man skal tro TV-seriene.

Anonym sa...

Argumentet analysert her: http://www.dagbladet.no/tegneserie/nemiarkiv/tmp/acc6818c0b4041cfabfc69c1cce447d5.gif

Bjørn Are sa...

Leser du tegneserier? Vi lever da i 2013!

Ellers ganske to the point, ja:)

Trond sa...

Det viser seg at i 2013 sensureres klassisk rasisme-satire fra 1975 -- for ikke å støte.

http://www.aftenposten.no/kultur/Ny-versjon-av-Fawlty-Towers-ble-sensurert-7101050.html

Vi lever ikke i 1975 lenger. Eller noe sånt.

Bjørn Are sa...

Tross alt.