Kulturdebatt og kjepphester

Som nevnt i går er det nærmest en naturlov at vi i kulturdebatter snakker forbi hverandre, omtolker, forvrenger og forvirrer.

Det handler om å forsvare våre revir og kjepphester. Det dreier seg om å be for våre kulturpolitiske mødre.

Det går på å forsvare alt vi opplever truer vår evne til å leve greit sammen uten å påføre andre skyldfølelse, mindreverdighetskompleks og/eller kulturell underlegenhet. Og angrep er ofte det beste forsvar.

Etter Jan E. Hansens heller... sterke kronikk som vi beskrev i går, har det altså ikke manglet tilsvar. Vi skal i dag se på det feltet som vi kan plassere i den kjente båsen velment virrvar.

Dette er hentet fra Nils Krister Larsens artikkel Arabernes bidrag er soleklart, på ABCNYHETER 11. juli.

I hans - og la det virkelig være uthevet - velmente bidrag etterlater Larsen ingen tvil om hvilken sammenheng Hansen må settes inn i.

Det kan se ut til Ola Borten Moe ( ”Vi har ikke noe å lære av den arabiske verden”) har fått sin medsammensvorne i Jan E. Hansen ( ”Heller ikke islam har bidratt til Europa med vesentlige verdier, selv om arabisk kultur har gjort det, enten den var islamsk eller ikke").

Et slik eurosentrisk, sjåvinistisk tunnel vision-perspektiv på "det kristne" Europas vegne kan bare skyldes dumhet og uvitenhet.

Hva er det som foregår? Er dette en slags sammensvergelse i idioti? For meg som har vokst opp med eventyrene om ”Tusen og en natt” blir arabernes bidrag soleklart.

Selv om Larsen i avsnittet før nettopp siterer Hansen på at arabisk kultur har bidratt til Europa med vesentlige verdier, angriper han ham likevel for ikke å anerkjenne soleklare arabiske bidrag. 

Når han så følger med å snakke om praktfull arkitektur, virker det i stedet som en slags sammensvergelse i virrvar.

For det første fordi 1001 natt (for å si det med arabertall)  i liten grad var basert på noen "islamske" forelegg (vi finner mange av fortellingen før Muhammed), og for det andre fordi den omtalte arkitekturen heller ikke var så veldig "islamsk" (foreleggene var i stor grad persiske, indiske og bysantinske). At sistnevnte heller ikke har bidratt til Europa med vesentlige verdier, gjør ikke forvirringen mindre om hva Larsen egentlig mener er galt med Jan E. Hansen på dette området.

Så fortsetter han å misforstå.

Hva er det som er på gang? Har vi mistet all vår kultur? I perioden 700 – 1100 befant Europa seg i mørkeste middelalderen og araberne sørget for at gresk filosofi og tenkning ble ivaretatt. I tillegg var egne bidrag originale og betydningsfulle. Araberne bidro i høyeste grad innenfor naturvitenskapene og matematikken og banet vei for renessansen. Ingen er i tvil om at araberne er store innenfor poesi. Problemet er mest at bare at de færreste av oss forstår dette vidunderlige språket. Selv har jeg hatt stor glede av arabisk poesi oversatt til fransk.

Vi hopper over spørsmålet om "den mørkeste middelalder" i denne omgang (interesserte kan i stedet søke på middelalder på denne bloggen), og ser heller på hva som var det genuint muslimske bidraget i dette og på hvilken måte arabernes poesi bidro til Europa med vesentlige verdier.

Det er likevel riktig å understreke at islamske (men også kristne og jødiske) tenkere blant arabere/syrere/persere/maurere tok vare på og videreutviklet deler av den greske naturfilosofien, noe Hansen burde ha nevnt. Selv om dette noen ganger kan fremstilles litt vel ensidig andre veien, slik vi berører lenger ned.

Men dette handler altså ikke om en historisk presis fremstilling, men om namedropping i kulturkampens navn. Dermed er det ikke uventet at Bruno-kortet spilles ut.

Hvordan kan vi i "Det kristne vesten" slå oss på brystet med vår frihet og fornuft når vi tok knekken på selveste Bruno, brent på bålet i år 1600?

Jeg sitter ikke som Hansen i Roma, men på en liten øy i Atlanterhavet,og undrer meg over Hansens artikkel i Aftenposten. Her kjører han fram vår kulturs overlegenhet med stor bravur og hoverer med eleganse – ingen Ibsen i India, ingen Strindberg i Saudi-Arabia, ingen musikk som den europeiske eller amerikanske noe annet sted i verden. Hvorfor er vi så proppende full av geni? Jo, fordi ”kristendommen like fram til renessansen og reformasjonen hadde beredt grunnen for å erkjenne at alle mennesker er født frie. Derfor oppstår en Gallileo, en Mozart, en H.C. Andersen”. Hvordan kunne Hansen glemme Giordano Bruno som ble brent på et bål (som så uendelig mange andre) eller Mozart som døde fattig og elendig.

Det vi ser her er den vanlige sammenblandingen av et idehistorisk poeng ("beredt grunnen for å erkjenne at alle mennesker er født frie") og en politisk realitet (det tok tid før erkjennelsen av at vi er født frie fikk gjennomslag). Og uansett om vi nå skulle mene at vi alle er født frie, er det ikke det samme som at det aldri kan være konsekvenser av våre handlinger.

For Bruno var en problematisk personlighet som la seg ut med ganske mange over hele Europa. Det er uklart hva han faktisk ble dømt for, men det er godt mulig at det ved siden av hans okkultisme også skyldtes mistanker om spionasje og farlige politiske allianser. Noe som altså fortsatt straffes selv i land som hevder at vi er født frie.

Larsen forteller ellers ikke hva Mozarts (dels selvforskyldte) fattigdom har å gjøre med forestillingen om at vi er født frie.

Nå er det forsonende at Larsen etter en del motbør (typisk nok ikke alltid fra like informert hold) i et svar på en kommentar til artikkelen hans skriver at

Jeg tror det er bra at denne diskusjonen er kommet igang.Her rår utvilsomt mange fordommer. Og håpet er at noen av våre professorer kommer på banen. Jeg har bare i begrenset grad tid til å sette meg inn i problemstillingene

Utvilsomt. Som så mange i slike kulturdebatter. Man mener mye, man mener mye sterkt og man mener det vel. Uten at det alltid hjelper på perspektiver og etterrettelighet.

Mens vi venter på professorene, kan vi som et siste eksempel nevne at Larsen i en kommentar snakker om medisinsk historie og hevder om arabiske lærebøker at det

er ikke tvil om at vi her finner utgangspunktet for vår moderne medisin ( i vår del av verden var for eksempel obduksjon forbudt i århundrer etter at araberne hadde begynt med det).

Siden det ikke har vist seg enkelt å finne en eneste kilde som viser at araberne i det hele tatt tillot obduksjon av mennesker, og/eller at dette var forbudt i vesten, hadde det vært svært interessant for flere enn professorene å høre hvor dette er hentet fra.

For realiteten var altså motsatt. Obduksjon var forbudt i de muslimske kulturområdene, men tillatt i Europa i Middelalderen.

Som en parentes kan nevnes at vestens syvmilssteg lenger enn araberne i utviklingen av moderne anatomi på 15-1600-tallet, også er uløselig knyttet til boktrykkerkunsten som ble nærmest folkeeie i Vesten, men som ble forbudt innen islam (i Det ottomanske riket).

Dermed var det mulig å gjengi anatomiske tegninger i store opplag, etterhvert som man i Vesten frigjorde seg fra alle lærebøker (greske, arabiske og latinske) som bygget på den hellenistiske medisinergiganten Galenos' verker fra 200-tallet.

Men det er altså en parentes.

I morgen skal vi se nærmere på en mer professoral motbør. Selv om det nok ikke vil komme som en bombe å oppdage at det i en kulturdebatt ikke er nok å ha noen fakta på plass.