Welcome Back

En aldri så ørlite hektisk uke fra 17.mai på 17.mai, via barneungdomsbursdag i byen i går kveld, avslutning for min forrige avdeling på Aker brygge i dag, musikkveld i morgen og foredragskveld på fredag før det braker løs for alvor med alt som er utsatt til pinsen.

Og når vi snakker om musikkveld, er det ikke hvilken som... helst musikk.

Jeg må nok innrømme at jeg ikke veldig ofte har rukket innom den eminente progkjeller som trofast har ruslet de fleste torsdager det seneste året eller to. Det er ikke fordi musikkvalget er dårlig, men fordi tiden ikke strekker til lenger enn 37 timer i døgnet.

Vi snakker om et klubbkonsept som (slik de beskriver seg selv)

spiller alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Men i morgen er det ingen vei utenom, når jeg ser hva man i sin visdom har pønsket ut av program.

Vi sakser fra presentasjonen:

Endelig er kvelden her.

Emerson, Lake and Palmer!

Welcome back my friends, to the show that never ends!

Og nei, det stopper ikke, ukens ProgKjeller dedikeres til en av verdens beste trioer. Kunstnerisk er de helt oppe blant de beste. Den energien de leverer er det få andre band som makter. De var i front både musikalsk og teknologisk. De tjente bøtter med penger, men brukte desto mer penger på showet helt til de faktisk gikk konk på turne med et symfoniorkester. Orkesteret ville bli med gratis på resten av turneen, men fagforeningen nektet.

De diskuterte ikke økonomi, kun musikk. Det høres.

Stikk snuten innom enten du kjenner bandet eller ikke.

Velkommen!

Her er det strengt takk nok å si Amen.