fredag 4. juli 2008

Aktiv trusforsvarar?

Begrepsbruk er ikke lett, eller ihvertfall ikke entydig. Det er vel en erfaring som jeg deler med opptil flere som har prøvd seg på å bruke et begrep.

Dermed er det kanskje ikke annet å vente når dagens Vårt Land i et ellers stort sett bra oppslag om tro, tvil og intelligens og slik, beskriver den inn til nylig kristne astronomen Øystein Elgarøy som en tidligere "aktiv trusforsvarar".

Uten å skryte på meg for mye (muligens til en forandring), er jeg vel ikke av de som låner færrest ører til feltet. Jeg har til og med holdt noen hundre foredrag om alt fra Da Vinci-koden til Tro og vitenskap. De seneste årene har jeg også hatt gleden av å bli brukt som timelærer i det som på fint kalles apologetikk på en høyskole ikke langt fra Det kongelige slott.

Med forbehold om at jeg likevel ikke har fulgt med i timen, kan jeg altså ikke se at Øystein har bidratt noe spesielt med noe som normalt kan kalles for aktivt trosforsvar. Det betyr ikke at han ikke har gjort en viss innsats. De seneste par tre årene har han sannelig velvillig stilt opp i en paneldebatt her og en artikkel der, for ikke å si ett intervju eller to, om tro og vitenskap.

Men så vidt jeg har snappet opp, har dette stort sett ikke handlet om mer enn å stå på at det ikke finnes noen nødvendige motsetninger mellom tro og vitenskap, og at universet i tillegg er så storslagent og tilsynelatende fininnstilt at det godt kan tenkes at det finnes noe bak. Det virker vel på meg også som om han har gjort dette primært fordi han ble spurt av andre som var nysgjerrige på hva en professor mente om noe slik.

Slik jeg har oppfattet dette, har han imidlertid som "liberal kristen" (hva nå det er) ligget nær det som på ikke helt godt norsk kalles for en fideistisk tilnærming til troen. Altså at man i stedet for å basere den på gode grunner, bare velger å tro, og mer bygger på en blanding av tradisjon, oppdragelse og følelser (uten at det trenger å være noe automatisk dumt i noe av det).

Og sikkert også på at man (i det minste i en periode) ikke ser gode grunner til å la være.

Selv om fideisme er en posisjon som svært oppegående personer kan ha, som den amerikanske skeptikerpioneren Martin Garder, er det lettere uforståelig for meg hvordan noen med et slik ståsted (enten man nå som Gardner er seg den bevisst eller ei) kan oppfattes som en som står for noe spesielt aktivt trosforsvar.

Hadde kommentaren i Vårt Land handlet om folk som f.eks. William Lane Craig, C.S. Lewis, Oskar Skarsaune, Stefan Gustavsson, Espen Ottesen eller undertegnede (uten spesielle sammenligninger for øvrig), kunne jeg forstått merkelappen.

Nå har nok ikke avisen helt suget dette fra eget bryst. Så vidt jeg forstår er informasjonen basert på et oppslag i Fri Tanke om kristenforsvareren som ble ateist.

Nå er det selvsagt helt naturlig at Fri Tanke bruker en slik overskrift. Det er ikke feil å kalle alle som står fram i det offentlige rom på vegne av sin tro som kristenforsvarere, uavhengig av om man leverer noen spesielt gode grunner for å ha denne troen eller ei (og det er vel lov uansett å mistenke FT for å være lettere programforpliktet til å oppfatte alle argumenter i den retning som heller labre).

Men hvordan klarer Vårt Land å forvandle det litt nøytrale uttrykket kristenforsvarer til det mer ambisiøse og engasjerte aktiv trusforsvarar? Noe som fort fører tankene i retning av det mer eller mindre ladete uttrykket apologet. Altså en som lettere energisk og iherdig over mange år i bøker, artikler, foredrag, blogger og løpende debatter forsvarer et ståsted med presumptivt gode argumenter.

Nå kan dette selvsagt som nevnt handle om at jeg har sovet i timen. Muligens sitter avisen på kunnskap som jeg mangler. Muligens definerer man aktivt trosforsvar på en annen måte enn meg.

Men jeg sitter altså igjen med et spørsmål om man her kan ha vært litt vel kjappe med å tolke et oppslag i Fri Tanke. Altså opptrådt såpass lite intelligent at det gir vann på mølla til danske forskere og andre som mener at intelligens og gudstro går omtrent like godt sammen som Titanic og isfjell.

Jeg bare spør, aktiv trusforsvarar som jeg er.

4 kommentarer :

Anonym sa...

Siden denne saken delvis handler om meg, så tillater jeg meg en kommentar. Saken i Vårt Land har jeg ikke hatt noe med å gjøre, så ordvalget der føler jeg intet ansvar for. Intervjuet i Fri Tanke fikk jeg til gjennomlesning før det ble publisert, så ordet "kristenforsvarer" må jeg derfor delvis ta på min kappe. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke tenkte spesielt mye over dette valget av ord, men jeg ser at det med din forståelse av ordet kan være misvisende. Men samtidig er det et faktum at jeg tidligere har stilt opp og forsvart at kristendom og vitenskap lar seg forene, og jeg vet ikke helt hva man ellers skulle kalle dette. Jeg har aldri regnet meg selv som en profilert "kristenforsvarer" eller hva man nå enn skal kalle det, men jeg har vist trynet mitt ved noen anledninger og syntes derfor det var ryddig å si i fra at jeg har endret oppfatning. Du går dessuten litt ut over det du har grunnlag for å uttale deg om når du kategoriserer meg som en tidligere "fideist".

Bjørn Are sa...

Bra at du kommenterer!

Som du forstod handlet dette mindre om deg enn om det jeg oppfattet som en merkelig begrepsbruk i Vårt Land (og muligens i Fri Tanke). Jeg er dermed glad for at du støtter meg her.

Beklager selvsagt hvis jeg går litt ut over det jeg har grunnlag for ved å bruke begrepet "fideist". Jeg har stor sans for flere personer som står for det, og mente dette dermed ikke som noe umiddelbart negativt uttrykk, kun deskriptivt.

Men det var altså mitt ærlige inntrykk ut fra det jeg har sett at du har sagt. Siden det tydeligvis er (litt?) feil skal jeg bruke det mer varsomt framover.

På den annen side gjør det meg også nysgjerrig på hva du faktisk tidligere har sagt om dette som jeg ikke har fått med meg.

Vi kan ev. ta det på mail. Eller her.

Anonym sa...

Vi kan ta det på mail. Etter ferien.

Bjørn Are sa...

Notert.