Media kan ønske å spre satanismefrykt

Det lille ordet kan, kan være vanskelig.

Som andre og han selv har påpekt, ble Asbjørn Dyrendals uttalelse i går om at man ikke kan utelukke at det kan være satanister som står bak den tragiske kirkebrannen i Våler og gravskjendingen ved Nordstand kirke først til en fjær og deretter til frykt for ny satanismebølge.

- Det er oppsiktsvekkende med to slike hendelser på såpass kort tid, bare 16 mil fra hverandre. Vi kan stå overfor en ny bølge av kirkebranner, mener førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU, Asbjørn Dyrendal. Han er norges [sic] fremste ekspert på satanisme.

"Satan lever"
– Vi kan få en ny bølge, en slags form for tilbakeskuende nostalgi til den gang da svartmetall-miljøet var ekte og ondt, og gjorde fæle ting. Får man tilstrekkelig mange som driver hverandre tilstrekkelig langt, kan det dukke opp, sier Dyrendal til NRK.

At ordet "kan" er brukt rent hypotetisk er det ikke mange som får med seg. Og at Dyrendal var av de som kjempet hardest på 90-tallet både mot påstanden om store satanistkonspirasjoner og at svartmetal-miljøets kirkebrennere egentlig bedrev noen satanisme, er det enda færre som husker.

I stedet snakker vi nok heller om en motsatt vri. Vi kan ikke utelukke at media ønsker å spre frykt.

Satanisme kan kort sagt selge aviser. Og kan det ikke det, kan media sikkert finne noe annet. Om ikke annet er det greit med litt avveksling fra hoggorm, flått og svinfluensa.

Ragnarock og Mayhem

Og hva annet er bedre å kollapse til enn gjenhør med filmene og intervjuene om det norskeste av det norske, Ragnarock (vi snakker 1973 og 74 - der undertegnede var i den jublende (og etterhvert lettere pipende (Band Ble Forsinket)) mengden) og black metal (fra 80- og tidlig 90-tall), sistnevnte med intervju-DVD'en Once Upon A Time In Norway.

For en som var forespurt om å være vakt ved Klemetsrud kirke 6.6.96, mangler sistnevnte selvsagt ikke helt potensiale for noen smuler andre følelser enn de som oppfatter kirken som del av Den store Sata sammensvergelsen, som symbolet på Det Autoritære Man Må Bekjempe med dundrende autoritære akkorder, for ikke å si soloer.

Og dyrehoder.

I ettertid er det nok ikke helt til å komme fra at Ragnarock (på den ene siden) oppfattes som overraskende folkemusikalsk (men du verden så intenst og intelligent nettopp p.g.a. dette) midt oppe i alt opprør og lydtrykk (også interessant at de som for tiden omtaler DVD-utgivelsen som kom denne uka unnlater å nevne Sjangeren Som Ikke Kan Nevnes og i stedet henfaller til uttrykk som tidens spennende sammensmeltning av jazz, rock og folkemusikk), mens Mayhem og norsk black metal (på den andre siden) oppfattes som lettere parodisk teatralsk, men begge deler er samtidig uttrykk for sterke, ekte og ærlige holdninger.

Og langt over snittet av musikalitet.

Dessverre var det altså noen (som for vårt lokale band Mayhem) forstyrrede utenfor kjernen (spesielt i slike grufulle bakevjer som Bergen) som tok dette litt vel på alvor, noe som endte i en tragisk kollisjon mellom image og fanatisme. Vi snakker altså om den selvbestaltede "greven", fyrstikker og drap.

Disse sidene av norsk musikkliv er godt presentert på DVD'ene, Ragnarock med kameraene rettet mot musikken, Once Upon A Time In Norway mot menneskene, inkludert presten i den ene av kirkene som brant.

Skulle noen andre kollapse en kveld, er dette altså å betrakte som et tips.

Satanister før satanismen

Det er sikkert et satanistisk komplott at Kjettersk Kjeller har en tendens til å falle sammen med mine utferder langt inn i Norges mørkeste skoger.

Vi er likevel storslagne nok til å anbefale en tur til kjelleren under Den Gode Café i Fredensborgveien 13, Oslo, 21. februar, klokken 19.

Temaet er intet ringere enn Mørkets apostler: Satanister og Lucifer-beundrere før Church of Satan, og det er Per Faxneld som foredrar. Han er forøvrig doktorgradsstudent ved Universitetet i Stockholm og forfatter av boken Mörkrets apostlar: Satanism i äldre tid.

Det blir som vanlig skråblikk på Kjellerens gjengangere som teosofimoder Helena Blavatsky og antroposofiens far Rudolf Steiner, og selvsagt ”The Great Beast 666” selv, Aleister Crowley.

For ikke å si en person som høres som han er hentet fra Torstein Bugge Høverstads polske oversettelse av Necronomicon, forfatteren Stanislaw Przybyszewski, gift med Dagny Juel og venn av Munch og Strindberg.

Det borger altså for en kveld som viser hva som egentlig ligger bak Skrik.