På englenes side

Den gode katolikk Massimo Introvigne fra Center for Studies on New Religions er blitt intervjuet om Engler og demoner.

Han kan vel ikke beskyldes for å være spesielt nådig, for å si det kort. Men han kan sin historie.

Og andres.

Takk til Skepsis-bloggen for tips.

Dagens eksorsisme

Og så har også Dekodet personlig, nærmest egenhendig, sett Engler og demoner.

Det hele var en ytterst skuffende opplevelse. Ikke bare var filmen nesten kjemisk rensket for Dan Brownismer (det var bare bevart to, La Purga-tøvet og nonsensen med "Galileo og ellipsene"), i tillegg var den en håpløs flott, fengende og forrykende ferd gjennom Romas gater og pavekirkens menneskelige og guddommelige perspektiver.

Bedre reklame for Den katolske kirke er det nesten umulig å lage. Med andre ord en fryktelig film. Her er det bare å holde seg hjemme.

Eller starte et antikorstog.

Sensasjon: Dan Brown sier noe feil

I vårt utrettelige korstog mot Dan Brown, er vi nå kommet til kategorien sensasjonene som ikke var.

Det er Nettavisen som er modig nok til å avsløre at "Her tar Dan Brown feil". De har vært på foredrag med Bjørn Samset, som kan røpe

en lang rekke «hvis»-er som er avgjørende for å kunne lage en bombe av antimaterie.

- Hvis vi kunne laget omtrent et halvt gram, hvis vi kunne puttet det i en beholder, hvis vi trygt kunne flyttet rundt på det, så ville vi hatt en like kraftig bombe som i «Engler & Demoner», sier han.

Men alle disse «hvis»-ene har negative svar. Det er ikke mulig å oppbevare antimaterie i en beholder som kan flyttes rundt. Grunnen er at idet antimaterie kommer borti veggen i beholderen, vil det forsvinne. Man kan dessuten ikke lagre antimaterie, fordi bare å lagre ett og ett atom krever enorme mengder energi. Det er heller ikke mulig å lage et halvt gram antimaterie.

Vi har altså igjen det typiske fenomen at når Dan Brown uttaler seg om noe som den som leser har greie på, så oppdager man umiddelbart at det er feil, nonsens og (la oss for ordens skyld legge til) reinspikka tøv. Men når man kommer til andre områder, utenfor eget kompetansefelt, er det selvsagt direkte imponerende research.

Men selv om Brown har tatt seg friheter med tanke på hva som er realistisk, får han skryt for arbeidet.

- Han har gjort en skikkelig jobb. Han mister realismen littegrann underveis, men det kan man i gode filmer, sier Samset.

Når sant skal sies hadde det nok vært langt mer spennende med en motsatt overskrift i Nettavisen, Her sier Dan Brown noe riktig.

Selv om artikkelen ville vært kort.

Oppdatert klokken 13:44: Skulle du mot formodning ennå ikke være lei av mobbing av Dan Brown, kan du våge en titt her.

Krigen som aldri startet

Og så er den snart ute, den nyeste boken som tilbakeviser alt hva Engler og demoner forvirrer og fordømmer, forvrenger og forsømmer, for å holde oss til en høflig og human språkbruk i disse Fritt Ord-tider.

Det kan jo i grunnen være greit når til og med Morgenbladet bommer på den ørlille detaljen at krigen mellom tro og vitenskap ikke bare stort sett er over, men stort sett aldri ble startet.

Hvis vi skal tro rimelig seriøse kilder, ikke minst historiske.

Hvor fast dette sitter kan vi lese av avisens ellers forstandige filmanmeldelse og forsøk på Vitenskapelig skinn, når det hevdes at

Den gamle krigen mellom religion og vitenskap har blusset opp igjen. Denne gangen i størst mulig Hollywood-format, med brutalt myrdede forskere og kardinaler, skjending av templer på begge sider, og trusler om å sprenge hele Vatikanet i englebiter. Engler og demoner, den andre filmatiseringen av Dan Browns bøker om Robert Langdon, fremstår som et actionspekket sammenstøt mellom hard vitenskap og enda hardere spiritualitet, der de få pusterommene fylles med både religiøs og vitenskapelig mystikk, historie, kunst, og ikke minst Tom Hanks som tenker.

Det gir heldigvis noen knivsodder formildende omstendigheter at partikkelfysiker Bjørn Samset oppsummerer som følger:

Så kommer konflikten mellom vitenskap og religion i fokus. Tanken er at kirken vil forvalte menneskers tro, sjeler og verdensbilde, og ikke liker at vitenskapen sier dem imot. Vitenskapen på sin side ønsker ikke kirkens innblanding i dens søken etter sannhet, og lar seg lett irritere av påstander om gud og annen overnaturlighet. En relativt stereotyp fremstilling av en diskusjon som har hatt alle mulige nyanser de siste fire hundre årene, og som her brukes som uuttalt begrunnelse for folks motivasjon for mord.

I dag er ikke denne konflikten så betent som man kan få inntrykk av.

Samtidig som det altså hører med å nevne at den den aldri vært så veldig betent. At krigen ikke er så veldig sterk i dag har altså Morgenbladets anmelder forstått, men at den stort sett aldri ble startet, sitter ikke uventet lenger inne.

Hvor ofte man (= en såpass heltemodig kar som jeg, ihvertfall i Norge) skal måtte gjenta - med fare for å sløse med ymse jordbruksprodukter - at det dels aldri har vært spesielt mye strid og at den som har vært er betydelig overdrevet, er ikke godt å si.

Men det er likevel flott å få drahjelp av James Hannam.

Og litt spennende å se når Amazon vil oppdatere til det riktige bokomslaget. Mange står allerede i kø hos sin lokale bookmaker.

Som altså ikke tar penger fra de som vil satse på når norske media ikke bare vil avblåse krigen, men slå fast med KRIGSTYPER at den aldri helt kom i gang.

Rebusløpet er i gang

Norske aviser begynner nå å anmelde Engler og demoner, og legger seg uten store sensasjoner på lave terningkast (noe som overraskende ofte også gir lav score på selve terningen).

Mindre overraskende er det at avisene også innfører sine egne rebuser. Dagbladet skriver f.eks. at

Filmen er basert på røverromanen til Dan Brown, forfatteren som sikret pensjonisttilværelsen for flere generasjoner Browner, da han skrev «Da Vinci-koden» i 2003. Det var i den det ble «avslørt» at Jesus hadde mer enn et godt øye til Maria Magdalena og at etterkommerne av det hellige paret lever i beste velgående den dag i dag. Boka — og seinere filmen — avstedkom nærmest et korstog mot fenomenet fra enkelte kirkesamfunn. At teorien verken var ny eller spesielt original forsvant i stor grad i all støyen.

Hva kan Dagbladet mene her tro? Hvilke kirkesamfunn gikk nærmest til korstog mot filmen?

La oss se. Ikke Den katolske kirken, de utnevnte kun en talsmann som kunne svare på spørsmål. Den norske gjorde ikke det en gang.

Pinsevennene? Baptistene? Frikirken? Metodistene? Nei, ingen av disse var på banen - for ikke å si i noe tog.

Men i Norge var to personer involvert i en webside , og ga ut hver sin bok som intolerant nok ikke satte to streker under svarene til Dan Brown. En av de første ute med kritikk var religionshistorikeren Asbjørn Dyrendal. Som også stilte opp i en intens radiodebatt der han kappet med Davidsen om på kortest mulig tid å si mest mulig negativt om Da Vinci-koden.

Det er med skam jeg må erkjenne at Dyrendal gikk av med seieren.

Dermed er det nok det kjente Skarsaune-Davidsen-Dyrendalske kirkesamfunnet, kort sagt de Frie Skarvidalske Venner, som Dagbladet har i tankene. Og det hele med solid støtte fra avisen selv.

Uten at noe av dette la skjul på at teorien verken var ny eller spesielt original.

Vitenskapelig vinkel

Siden nå Engler og demoner så langt ikke har hatt premiere på annet enn kinoer et stykke fra deg, er det fortsatt boka som vil være noen smuler i fokus for Dekodets macheter og maskingevær.

Spesielt siden den er bygget opp rundt myten om Den Store Krigen mellom tro og vitenskap. Og dermed ufrivillig bekrefter hvordan tro kan ødelegge for vitenskap. Nærmere bestemt forfatterens tro på vandrehistorier.

Hva passer da bedre enn å sitere enn såpass oppegående autoritet som meg selv?

Her er noen glimt fra selveste Da Vinci Dekodet.

At historien kan være annerledes enn ryktene gjelder også for kirkens forhold til naturvitenskap. Igjen handler dette om fortellingene vi bærer med oss i bakhodet. Noe av det mest provoserende man kan si i dag, er at kristen tro var viktig for å skape moderne naturvitenskap. Sier man dette, er det bare å løpe.

Den mest vanlige myten er det som ofte kalles «Slaget om solen», spesielt oppgjøret med den italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei. Det er ikke tilfeldig at Brown i «Engler og demoner», første bok om professor Robert Langdon, fokuserer på temaet tro og vitenskap. Og skaper nye myter og misforståelser – som om dette området ikke skulle ha nok fra før.

Dermed lærer vi at Vatikanet myrdet Kopernikus. En som kan sin Galilei, hopper også i stolen når Brown gir ham æren for å ha vist at planetene gikk i elliptiske baner, noe historikerne ellers tillegger Kepler.

De som sjekker, vil se at vitenskapshistorien stort sett er motsatt at hva Brown påstår, spesielt når det gjelder kirken. Men når man er midt oppe i en intens spenningsbok, er det nok få som stopper for å kikke i leksikon.

Det samme gjelder når vi kommer til Galilei.

Heller ikke i saken mot Galilei er vi fritatt fra en vitenskapelig tilnærming. Historikerne ser da også at dette som så mangt i historien har flere sider. I løpet av 15–1600-tallet skjedde store omveltninger. Gamle forestillinger ble snudd opp ned, enten det gjaldt naturvitenskap, teologi eller politikk. Nasjonalstaten ble født. Konger markerte styrke ved å innføre nasjonale kirkesamfunn. Reformasjon og motreformasjon skapte enorme spenninger. Det var ikke enkelt å finne vei gjennom alternativer og motsetninger. På mange måter syntes bare én type mennesker vernet – vitenskapsmannen. En årsak til at astronomen Kepler kunne bevege seg så fritt i det turbulente Europa, var at «en lærd fortsatt ble sett som en hellig ku» – akkurat som i middelalderen.

Galileis tabbe i en turbulent tid – rett før og under 30-års krigen – var hans påståelighet i fravær av entydige bevis. Det gjorde ikke saken bedre at han støttet seg til direkte feil. Påstanden om at tidevannet viste at jorda beveget seg, overbeviste ikke en hobbyastronom som paven. At Galilei også holdt fast på at planetene beveget seg i sirkelbaner, til tross for at Kepler som nevnt hadde vist at dette måtte være ellipser, bidro til at hans teori ikke stemte med observasjonene. Og hans evne til å legge seg ut med folk ved arrogant atferd, var ikke noen innertier i et maktspill der flere av fraksjonene opprinnelig hadde støttet ham. Husarresten han ble idømt hadde dermed ikke så mye å gjøre med noe «bevis» for et verdensbilde eller for dens saks skyld så mye med «tro mot vitenskap».

Likevel ble fortellingen om Galilei på 17-1800-tallet utviklet til selve beviset på hvordan den katolske kirken egentlig er. Heldigvis har det de seneste par generasjoner vært et vell av oppgjør med forestillingen, men ikke i de bøker som Dan Brown har lest.

Når man fortsatt møter denne den type usjekkede rykter, er det nesten slik at tvilen ikke lenger kan komme tiltalte til gode. Det betyr at du bør sjekke – selv der du ikke tviler på at de skriver riktig, spesielt når det handler om tro og vitenskap.

Skulle du ha lyst på mer - masse mer - om dette, kan gis følgende stalltips (det advares om en ganske stor stall).

Det er ellers liten grunn til å holde hemmelig at Dan Brown lar den lærde professor Langdon røpe at den kristne nattverden stammer fra... aztekerne. Altså et folk som ikke oppstod før på 1100-tallet og ikke møtte europeere før rundt år 1500.

At likevel rundt 20 % tror at dette er sant (jeg har hatt en fast quiz på foredrag de seneste fire årene), tyder på at det er greit med en viss medieoppmerksomhet om Engler og demoner.

Pandemoni og hærskarer

Det nærmer seg tiden for filmpremiere for et annet mesterverk av Dan Brown, selveste Engler og demoner.

Vi kommer garantert tilbake til innhold, påstander, arkitektur, koder, Vatikanet, Kopernikus, Aztekerne og alt det der.

Men inntil vi har fått sett den, eller i det minste sneket til oss nok detaljer om hva som sies og gjøres (utover hva boken basunerer ut), er det forhåndsomtalene som er i fokus.

Og de gir vel ikke umiddelbart håp om en troverdig film.

Først ute er Førde kommune som kan røpe at vår alles

Robert Langdon, hovudperson i Da Vinci-koden og professor i religiøs symbologi ved Harvard, vert tilkalla til eit sveitsisk forskingssenter for å analysere eit kryptisk symbol brent inn i brystet på ein myrda fysikar. Det han oppdagar, er utenkjeleg: Ein dødeleg vendetta mot den katolske kyrkja frå eit hundre år gamalt hemmeleg selskap - Illuminati. Vatikanet vert truga av ei kraftig tidsinnstilt bombe.

At Illuminatus er kun 100 år gammelt er en ganske så utenkelig og egentlig sensasjonell nyhet, ettersom kildene vi har tyder på at bevegelsen ble grunnlagt allerede 1. mai 1776 av Adam Weishaupt i den sørtyske byen Ingolstadt. Mens altså andre - som Dan Brown - i strid med den lille detaljen som heter kilder - hevder at bevegelsen er atskillig eldre.

Nettavisen kan røpe at

Robert Langdon (Tom Hanks), professor i religiøs symbolikk ved Harvard, blir kalt til forskerinstitusjonen Cern i Sveits. Der er en forsker blitt myrdet og et mystisk symbol er brent inn på brystet hans. Langdon tror ikke sine egne øyne. Symbolet er et mange hundre år gammelt tegn fra Illuminata, en organisasjon som drev vendetta mot den katolske kirken.

Altså verken Illuminatus eller Illuminati (flertall), men Illuminata (i disse tider sikkert kjønnsnøytralt på latin).

VG har en annen vinkel, og har faktisk sett filmen, kan det virke som.

Dan Browns livlige univers av usedvanlig omfattende research og kløktig diktning, er i filmen magret ned til en fortsatt meget omfattende historie - dog helt og fullt på filmmediets behov for forenkling og prioritering.

Det vil ergre bokfantaster. Og glede filmfriks.

Når Browns "usedvanlig omfattende research" i boka løftes fram her, kan det nok ha en viss sammenheng med at VG ikke har satt seg spesielt mye inn i hans "research". Eller har det minste snev av interesse for å gjøre det.

Enn så lenge får vi vanlige dødlige vente på premieren. Selv ser jeg fram til å se i praksis hvordan noen overlever fritt fall fra noen hundre meters høyde.

Og hvor mange som prøver å øve inn knepet.

Mediamyter 1: Vatikanets boikott

I første del av vår populære serie om uutryddelige mediamyter, går turen ikke overraskende til VG.

Avisen tar denne gangen opp innspillen av Engler og demoner. Og når kirken er involvert gjelder det som vanlig å følge en dramatisk dreiebok. VG er dermed ikke snauere enn å dikte opp at

Kampen mellom Dan Brown og den katolske kirke fortsetter. Nå setter den katolske kirke satt [sic] foten ned for filminnspillingen av «Engler og demoner».

At dette i realiten handler om at Vatikanet ikke vil gjøre noe unntak for denne filmen, er ikke så nøye å nevne i ingressen for en så satt blekke. For det skal litt til i det hele tatt for noen å slippe inn i italienske kirker med filmteam.

Det gis ifølge Reuter "kun tillatelse til å filme i italienske kirker ved spesielle omstendigheter hvis produksjonen er forenlig med den kristne tro eller hvis det er en dokumentar om religion eller kunst" (originaltekst "permission to film in Italian churches is granted in exceptional circumstances and usually if the production is compatible with religious sentiment or if it is a documentary about religion or art"). Noe Engler og demoner nok ikke er.

Hvordan mediemytene om Dan Brown og Den katolske kirken har utviklet deg, fremgår når VG skal sette denne mangelen på unntak inn i en journalistisk sammenheng.

For to år siden prøvde Vatikanet å boikotte filmen «Da Vinci-koden» fordi giftemålet mellom Jesus og Maria Magdalena står sentralt i historien.

At det primært var dette "giftemålet" som kirken reagerte på, og at Vatikanet skal ha oppfordret til en boikottaksjon, er med andre ord blitt en selvsagt sannhet.

Like selvsagt som at dette verken er første eller siste gang at VG boikotter research.