Science fiction om "middelalderen"

Etter fordraget for en drøy uke siden om Middelalderen i science fiction - og motsatt (eller Gothpunk som det kalles på lyseste Langhus), var det noen som ønsket seg en litteraturliste.

Siden det kan være greit med mer enn titler deles listen over fire blogginnlegg, ispedd noen strøbemerkninger.

Første kategori er Science fiction om "middelalderen" hvilket rett ut sagt er fortellinger basert på vanlige forestillinger om middelalderen, altså stort sett feilaktige.

Det betyr ikke at bøkene er dårlige, men at de tross årstall og åsted enten ikke foregår i middelalderen eller i avkroker som ikke er spesielt typiske for annet enn avkroker, enten de er rimelig seriøst ment eller er parodier.

Første tittel er ikke til å unngå.

Mark Twain: A Connecticut Yankee in King Arthur's Court

En amerikaner fra 1800-tallet havner i England på 400-tallet og møter analfabeter med dårlige tenner styrt av en enda verre kirke som hardnakket står fast på at jorden er flat. Hans overlegenhet viser seg ikke minst ved at han spår solformørkelse og bygger ut telefonnett.

Og dermed er heller ikke neste til å komme forbi. 

Don Rosa: The Once and Future Duck

Ender fra 1900-tallet havner i England på 400-tallet og møter krigerske analfabeter  i en puslete landsby, hvorav en går under navnet Arthur.

Endene er ikke veldig overlegne før Petter Smart kan trå til.

Ikke alle vil bli like overrasket over tredje tittel, særlig ikke etter første.

 L. Sprague du Camp: Lest Darkness Falls

En amerikaner fra 1900-tallet havner i Roma på 500-tallet og forstår han må redde innbyggerne (inkludert kristne som føler seg forfulgt fordi folk med annen teologi ikke forfølges) fra den grimme general Belisarius på vei fra keiseren i Konstantinopel.

Hans overlegenhet viser seg ikke minst ved at han bygger ut et telegrafnett.

Siste tittel i denne runden er fra en klassisk forfatter av romopera.

Poul Anderson: High Crusade

Et gedigent romskip lander blant engelske korstogsriddere på 1300-tallet. Tilsynelatende lett match, men elektromagnetiske pulser har ikke påvirket jordens forsvarsevne. Resultatet blir ikke bedre av å undervurdere riddernes logikk og langbuer. Snart er romskipet og piloten krigsbytte og når ridderne oppdager at utenomjordiske ikke er gode katolikker, reiser de ut i rommet på korstog.

Moralen er som i Tarzan-bøkene at engelskmenn ikke er til å spøke med, rådsnare og ressurssterke som de er i alle situasjoner. 

Anderson bommer ikke på så mye og det er lett å tilgi en som kommer fra Billy Grahams hjemland for å tro at de klassiske korstogene også var misjon. Eller for ikke å aspirere til nobelprisen.

I morgen aspireres til temaet "Middelalderen" som SF.