Salongradikal apologetikk

Som noen kan mistenke, har jeg skrevet en del utenom bloggen i det seneste og noe av dette skal presenteres på Salongen i morgen 19. september kl. 18.15, i Georg Morgenstiernes hus på Blindern.

Det handler mer bestemt om det nyeste nummeret av Filosofisk supplement som har apologetikk som tema.

I denne omgang skal snakkes om «apologetikk for allmenne sannheter», som også er navnet på en artikkel skrevet av Bjørn Are Davidsen i seneste nummer. Det skal blant annet bli tatt opp hvordan apologetikk er mer enn særkristne standpunkter, og mer om hvordan apologetikk kan fungere som redegjørelse for og forsvar av allmenne sannheter.

Selv om det nok er riktigere å si at dette går begge veier. Allmenne sannheter knyttet til historie, logikk, empiri osv. kan gi et bedre klima for rasjonelle samtaler generelt og rydde vekk myter og misforståelser som hindrer informerte samtaler om kristen tro og tanke.

I stede for faktabaserte samtaler er min erfaring at mange fort blir fordomsbaserte. Det er ingen grunn til å undervurdere behovet for å rydde opp i dette.

Så er det slik at apologetikk i noen sammenhenger er et litt negativt ladet ord. Dermed har jeg også et forsvar for apologetikk i artikkelen. Erfaringen er at uansett hva man står for, enten det handler om politikk eller livssyn, har noen et behov for å diskutere og forsvare sine standpunkter og i den forstand drive apologetikk for dem.

Samtaler mellom la oss si en Høyre- og SV-politiker mangler sjelden utfall mot den andre og forsvar for egne standpunkter. Selvsagt fungerer en del av dette "apologetisk", men at noen ikke liker å få stempelet på seg at man bedriver ... apologetikk betyr ikke at man ikke gjør det eller at argumentene automatisk er dårlige.

Kanskje er det likevel en forskjell i at kristne har lettere for å vedgå at man driver med apologetikk og at det er viktig. Samtidig som det også må være et ideal å vurdere om det er grunnlag for hva jeg selv måtte tenke er sant og rett og godt, slik at ikke alle konklusjoner står fast uansett innvendinger.

At kristen apologetikk kan være en seriøs geskjeft, fremgår også av lederen.  

Med dette nummeret har vi gleden av å presentere både apologetiske tekster fra noen av Norges mest aktive apologeter, tekster som diskuterer tradisjonelle religionsfilosofiske problemer, og et knippe kritiske vurderinger av mer eller mindre apologetisk litteratur. Atle Ottesen Søvik forteller oss i artikkelen «Kristen apologetikk i Norge – før, nå og fremover» om apologetikkens status i Norge. Søvik tar til orde for at kristne apologeter bør være mer metodebevisste, og forklarer hvordan en bestemt teori om sannhet kan være et godt metodologisk utgangspunkt for intellektuelt redelig apologetikk. Bjørn Are Davidsen går i «Apologetikk for allmenne sannheter» løs på moderne, feilaktige fremstillinger av kristendom og tro, som et steg i et forsvar for apologetikken selv. I likhet med Søvik etterlyser han respekt for rasjonelle og vitenskapelige standarder når det skal drives tenkning og debatt, også når temaet er Gud og gudstro.

Det er ikke sikkert nummeret blir dårligere av at Daniel Joachim Kleivens Scientisme – en filosofi uten fundament er blant de øvrige artiklene

Det kan også bekymre noen og glede andre at Tomas Midtun Tobiassen har anmeldt Eksisterer Gud? "med kvass penn" som "et ferskt eksempel på norsk apologetikk".

Det er altså nødvendig å skrive mer i Filosofisk Supplement i høst.