onsdag 19. mars 2014

Multivers og annen middelaldervitenskap

Siden det kom noen hyggelige innspill i kommentarfeltet i går (takk Sigbjørn) og en link til en interessant artikkel publisert i Nature, deles dette videre i fullt dagslys.

Temaet er altså intet ringere enn A medieval multiverse.

Dette handler mer bestemt om at en av sin tids fremste matematikere, den engelske biskopen Robert Grossetestes (1175-1253) fysiske modell impliserer et multivers, i følge fysikkprofessoren Tom McLeish og hans kollegaer.
Earlier this year we submitted an unusual paper to a scientific journal. What is unusual about it is not the topic — computations of how interactions between light and matter in the primordial Universe affected large-scale cosmic structures — but what inspired it. The paper draws on ideas in a medieval manuscript by the thirteenth-century English scholar Robert Grosseteste.

De Luce (On Light), written in 1225 in Latin and dense with mathematical thinking, explores the nature of matter and the cosmos. Four centuries before Isaac Newton proposed gravity and seven centuries before the Big Bang theory, Grosseteste describes the birth of the Universe in an explosion and the crystallization of matter to form stars and planets in a set of nested spheres around Earth.

To our knowledge, De Luce is the first attempt to describe the heavens and Earth using a single set of physical laws. Implying, probably unrealized by its author, a family of ordered universes in an ocean of disordered ones, the physics resembles the modern 'multiverse' concept.
Altså ett av mange eksempler på at dette "tusenårs tomrommet" som Kosmos-programlederne Neil deGrasse Tyson og Carl Sagan har så sterk tro på, ikke er så tomt likevel.

Noe som det ikke uventet gjøres et poeng av i Nature.
Many coffee-table histories of science maintain that the natural philosophy of the medieval centuries constituted a scientific dead end — burrowing ever deeper into alchemy and astrology. A closer examination reveals a more nuanced story. Preserved on vellum manuscripts, written in coded medieval Latin and enveloped in unfamiliar metaphysics it may be, but the science of the twelfth and thirteenth centuries constitutes a crucial stage in the history of thought.
Men skal man se hvordan ting egentlig er, hjelper det å ville kikke i teleskopet.

5 kommentarer :

Peter sa...

Men skal man se hvordan ting egentlig er, hjelper det å ville kikke i teleskopet.

*sprute ut i latter, hadde heldigvis allerede svelget kaffen*

Bjørn Are sa...

He he.

Sig Sønnesyn sa...

Sjølv takk, Bjørn Are! Det kan også nemnast at same forskargruppe som står bak Nature-artikkelen også har fått ein artikkel – denne gongen ein rein forskingsartikkel heller enn ein kommentar – anntatt av the Proceedings of the Royal Society, series A. Mellomalderen held fram med å genere cutting-edge-vitskap! Stapp den i pipa og røyk den, Seth MacFarlane!

Bjørn Are sa...

Flott!

Ellers er jeg litt nysgjerrig på hvordan de/dere ser på Philoponus som vel var den første som mente det var et felles sett av lover for hele universet, altså ikke noe skille over og under månen. Er tanken at han stod for noe annet enn Grossteste eller at han ikke présenterte noen spesifikke felles fysiske lover?

Se ellers noe stoff om han på http://dekodet.blogspot.no/2013/06/tidsreise-bevist.html

Sig Sønnesyn sa...

Eg må ærleg innrømme at Philoponus var ukjen dfor meg fram til du nevnte han – desto meir spennande å lese blogginnlegget ditt om han. Når det gjeld Grosseteste-prosjektet er ikkje det meint som eit forsøk til å gjere Grosseteste til opphavsmann for vitskapen ex nihilo – han er snarare eit ledd i ei lang rekkje, men med eit sjølvstendig og komplekst tankegods som gjer hans tenking interessant og verdig ei nærstudie, utan at det utelukkar at der finst andre like spanande tenkjarar og vitskapsfolk i andre periodar og andre stader. Eg har i alle fall lyst til å lære meir om Philoponus no!