tirsdag 7. august 2012

Middelalderens munker og andre protestanter

Siden forskere som kjent er drevet av den protestantiske arbeidsetikk, dukker det stadig opp ny og spennende forskning. Om ikke alltid så spennende, så i hvert fall ny.

Eller noen ganger mest spennende.

Denne gangen er det forskning.no som kan fortelle at det er kommet en ny studie som "antyder at en katolsk munkeorden kan ha dannet grunnlaget for velstanden i Vesten".
Et av sporene studien følger, begynner i Frankrike i 1098, med en gruppe munker som bryter ut og danner cistercienserordenen.
Spørsmålet man ser på er altså hvilke institusjonelle, kulturelle og geografiske faktorer som synes best egnet til å skape velstand og vekst. Og her har man lenge tenkt at det i vår del av verden handler om den protestantiske arbeidsetikk, ikke minst siden vestens velstand i forhold til andre geografiske områder ikke er så mange hundre år gammel.
Den tyske økonomen og sosiologen Max Weber, som regnes som en av samfunnsvitenskapens grunnleggere, framhever det han kaller den protestantiske etikk som særlig gunstig for kapitalismens framgang.
Denne etikken handler om å arbeide hardt, spare på pengene og gjeninvestere profitten.

Derfor forsøker Jeanet Sinding Bentzen, sammen med forskerkolleger, i artikkelen «Religious Orders and Growth through Cultural Change in Pre-Industrial England» – som er en del av avhandlingen – å undersøke om samfunn med en kultur for flid og nøysomhet var mer vellykkede økonomisk allerede før den industrielle revolusjonen.
Her er det altså at man mener å kunne se en sammenheng mellom forekomsten av cistercienserklostre og velstandsutviklingen (se også selve rapporten Religious Orders and Growth through Cultural Change). Siden vi ikke har så mange økonomiske tall som kan brukes direkte, ser studien på indirekte effekter.

Velstandsutviking kan nok ha ført til høyere inntekt per hode, men enda mer til en større befolkningsvekst. Dermed er det sistnevnte som ligger til grunn for studien.
Ved se på statistikk for 40 fylker i England kan Jeanet Sinding Bentzen kommet fram til at områder som hadde flere cistercienserklostre, opplevde høyere befolkningsvekst i perioden 1377–1801.

Enda mer slående var det at klostrenes effekt på befolkningstettheten var like stor før og etter 1600. Siden alle klostre ble stengt i forbindelse med reformasjonen på 1500-tallet, betyr det altså at klostrene hadde en innflytelse på lokalsamfunnet flere hundre år etter at de ble stengt.

Dermed tyder det på at det ikke bare var munkenes fremragende evne til for eksempel å utnytte vannmøller som er blitt brakt videre til ettertiden, men derimot noe mer iboende og fundamentalt.

– Vi viser at munkene trolig ga videre sine kulturelle verdier, basert på European Values Study, ettersom europeiske regioner med flere cistercienserklostre også i dag er regioner som verdsetter flid og nøysomhet.

– Studien av munkene viser at de hadde en fordel da de skulle gjennomgå den industrielle revolusjonen. Land med høy arbeidsmoral vil historisk sett oppleve større velstandsvekst, sier Bentzen.
Nå kan og bør man sikkert skjelne også til denne type faktorer, eller altså fraværet av dem, når man vurderer årsaker til finanskrisen  i Helllas og enkelte andre deler av Sør-Europa.

Kulturelle dypverdier er i det hele tattav de tingene som det kan være greit å se nærmere på i den offentlige diskursen.

Sagt litt mer direkte er det slik at dess mer vi skyver religion og kultur over i privatsfæren eller oppfatter dette som noe for spesielt interesserte eller begavede eller hemmede (alt etter som), dess mer risikerer vi å gå glipp av viktige ressurser for samfunnsbygging over tid.

For ikke å si for vår egen pensjon. 


Siden dette er et tema og en munkeorden enkelte av oss som bildet over viser berørte i Beyond the protestant work ethic (side 5-25) for noen år siden og vi allerede den gang ikke akkurat snakket om en revolusjonerende teori (selv Weber antydet en slik sammenheng), er det lovende at denne type hypoteser styrkes av forskningsdata.

Og at den slås opp i media, selv om forskning.no vel ennå ikke har like mange lesere som Se og Hør.

4 kommentarer :

Sverre Holm sa...

Håper det er greit Bjørn Are, men jeg kunne ikke la være å kommentere det mystiske i "klostrenes effekt på befolkningstettheten" og det faktum at munkene skal leve i sølibat ... Men det er nok mer indirekte enn man skulle tro!

Bjørn Are sa...

Gjelder å bidra der man kan, vettu:-)

arild nordby sa...

Uten ennå ha lest artikkelen, så kan vel ettersleps-effekten etter klostrenes oppløsning forklares ved at klostrene ved sine aktiviteter ble velegnete kimer til byutvikling? Byer som, naturlig nok, kunne leve og utvikle seg videre etter at klosteret var borte?

I alle fall burde man kunne avgjøre om slikt var relevant ved å se på bydannelsesstatistikk.

Bjørn Are sa...

Anbefaler det nok å lese selve artikkelen, men det er klart at det kan ha vært mange slags følgevirkninger av klostrene og at byutvikling kan ha vært ett av disse for denen type klostere.

Det er uansett et poeng at det ikke er samme type følgevirkninger av klostere for tiggermunker i forhold til klostere for arbeidssomme og teknisk oppfinnsomme munker.

Det hadde ellers vært interessant å sammenligne med følgevirkninger av klostere innen andre kulturer/religioner. Jeg mener å ha sett at de fleste av den typen handler om tiggermunker, slik at de i større grad har vært en belastning enn en katalysator for vekst.