tirsdag 17. januar 2012

Første Mosebok bevist

I det minst første vers. Eller deler av det.

I hvert fall om vi skal basere oss på en artikkel om lederen i seneste New Scientist (med tittelen The Genesis Problem, krever abonnement for å lese) som oppsummerer en konferanse holdt i anledning Stephen Hawkings 70-årsdag.

Med overskriften Why physicists can't avoid a creation event.

Og det var vel ikke den beste bursdagsgaven han kunne få. For i motsetning til hva Hawking og en del andre fysikere har antatt var konklusjonen at det fysiske universet ikke er evig, men har en begynnelse.

Som vi har vært innom en gang eller syv tidligere skapte Hawking
headlines about a year ago when he claimed that the fundamental forces of the universe (like gravity) were eternal and were sufficient to explain the sudden emergence of all matter and energy spontaneously in the Big Bang. Hawkings has admitted he wants the universe to be eternal, in order to avoid having to acknowledge the existence of a creator.
Hvilke hovedmodeller er det så vi snakker om? Kort sagt, enkelt og tabloid oppsummert, de følgende. 
  1. Eternal inflation: Built on Alan Guth’s 1981 inflation proposal, this model imagines bubble universes forming and inflating spontaneously forever. Vilenkin and Guth had debunked this idea as recently as 2003. The equations still require a boundary in the past.
  2. Eternal cycles: A universe that bounces endlessly from expansion to contraction has a certain appeal to some, but it won’t work either. “Disorder increases with time,” Grossman explained. “So following each cycle, the universe must get more and more disordered.” Logically, then, if there had already been an infinite number of cycles, the universe would already been in a state of maximum disorder, even if the universe gets bigger with each bounce. Scratch that model.
  3. Eternal egg: One last holdout was the “cosmic egg” model that has the universe hatching out of some eternally-existing static state. “Late last year Vilenkin and graduate student Audrey Mithani showed that the egg could not have existed forever after all, as quantum instabilities would force it to collapse after a finite amount of time (arxiv.org/abs/1110.4096).” No way could the egg be eternal.
Med andre ord er det ikke funnet noen modell som åpner for at et evig univers fungerer fysisk. Dermed er Vilenkins konklusjon at “All the evidence we have says that the universe had a beginning”, med hvilket han også mener multiverset.
Cosmologists thought they had a workaround. Over the years, they have tried on several different models of the universe that dodge the need for a beginning while still requiring a big bang. But recent research has shot them full of holes (see "Why physicists can't avoid a creation event"). It now seems certain that the universe did have a beginning.

Without an escape clause, physicists and philosophers must finally answer a problem that has been nagging at them for the best part of 50 years: how do you get a universe, complete with the laws of physics, out of nothing (see "Trying to make the cosmos out of nothing")?
Noe som altså ikke er enkelt selv om Lawrence Krauss slik New Scientists anmeldelse lenket til i forrige setning prøver desperat. Det hører med å nevne at Dawkins ikke overraskende ikke akkurat ... imponerer i etterordet.
The same can't be said about the Dawkins afterword, which is both superfluous and silly. A Universe From Nothing is a great book: readable, informative and topical. Inexplicably, though, Dawkins compares it to On the Origin of Species, and suggests it might be cosmology's "deadliest blow to supernaturalism". That leaves the reader with the entirely wrong sense of having just ingested a polemic, rather than an excellent guide to the cutting edge of physics. Krauss doesn't need Dawkins; a writer this good can speak for himself.
La nå det være som det vil, lederartikkelen konstaterer i hvert fall tørt at "If there was a start to the universe, that means we have to explain how something just appeared from nothing".

Da mangler bare den lille detaljen å vise resten av Første Mosebok 1,1. Selv om det ligger noen Planck-lengder unna New Scientists ansvarsområde.

10 kommentarer :

Hans sa...

Så derfor håper vi ting går galt,
og at nytenking ikke går lett,
og det hjelper vi til med så godt som vi kan,
for det viktigste er å få rett.

Bjørn Are sa...

Sikkert sant, men om hva og hvem?

Hans sa...

Jeg så bare for meg en rekke teister som lente seg tilbake i stolen med et smil om munnen, så kom jeg på disse fine ordene av Øystein Sunde.

Skjønt, jeg tilhører jo strengt tatt en av disse, så det blir en slags selvkritikk også.

Bjørn Are sa...

Som i at teister vil slutte å forske på eller foreslå alternativer for å lage en fungerende modell for et evig, fysisk univers?

Saken er vel den at troen på et evig univers var rådende i antikken, middelalderen og inntil for knapt hundre år siden (altså har andelen teister - også blant naturvitenskapsmenn - vært størst i tiden vitenskapen holdt seg til et evig univers) og troen på det motsatte har tvunget seg fram tross massive protester og et utall forslag til alternativer.

Siden kristne kort sagt ikke har gått i bresjen for den kosmologiske utviklingen de seneste tiårene, kan vel kristne ikek akkurat hindre den. Og den gangen man hadde en annen konklusjon, drev ikke kristne med en voldsom nytenkning for å lande på et univers som var skapt i tid.

Hans sa...

haha, slapp av. Det var bare et innfall. Jeg mente ikke noe spesifikt med det :)

Bjarte sa...

Hei.

Nå hører jeg med til dem som ikke har nevneverdig snøring på kosmologi. Jeg har likevel, all den tid det er såpass mye ved universet som per dags dato er uavklart, en følelse av at det virker nokså prematurt, og ikke minst naivt, å på dette området trekke konklusjoner.

Nå har ikke jeg lest hele artikkelen som det pekes til, men jeg skjønner det som at sammendraget forkaster Eternal cycles-modellen på grunnlag av termodynamikkens andre hovedsetning.

Baum–Frampton-modellen er en modell som foreslår en løsning på dette problemet. "The surprising w < −1 condition may be logically inevitable in a truly infinitely cyclic cosmology because of the entropy problem." (http://en.wikipedia.org/wiki/Cyclic_model#The_Baum.E2.80.93Frampton_model )

Modellen tar, ikke veldig overraskende, utgangspunkt i hittil uavklarte egenskaper ved universet. Men med mindre man med dagens kunnskap kan vise at denne modellen er logisk inkonsistent, eller man allerede har bedre løsninger å vise til som krever færre antagelser, så vil det være for tidlig å avvise den. Spørsmålet mitt, etter å lest dette sammendraget, er da om dette har blitt gjort?

Denne modellen er fra 2007.

Even Hartmann Flood sa...

Jeg like å tenke at Terry Pratchett oppsummerte moderne kosmologi best:

In the beginning, there was nothing, which exploded.

Det andre kommaet skaper universet, godt gjort av et lite tegn!

Bjørn Are sa...

Even, jeg tror Pratchett oppsummerte en slags nyateistsk irrasjonalisme på en vittig måte.

Skulle noen lure på hva som er så vittig, kan vi jo kanalisere Frimand Pløsen og informere om at noe som ikke er ikke kan gjøre noe.

Bjørn Are sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Bjørn Are sa...

Bjarte:

Baum–Frampton-modellen er ikke omtalt, antagelig ganske enkelt fordi den meldte seg ut av konkurransen for noen år siden.

Vilenkin, som altså er mannen bak analysen New Scientist gjengir, er nok verdens fremste ekspert på temaet og (i den grad det spiller noen rolle) så vidt jeg er kjent med ateist eller agnostiker.

BF-modellen har rett og slett såpass mange svakheter og uløste spørsmål (i tillegg til å kreve en ufattelig fininnstilling av parameterne) at sist jeg så den diskutert ("The Blackwell Companion to Natural Theology") for et par år siden, hadde Sinclair som skriver om Kalam-argumentet tross gjentatte konkrete mailer med BF, ikke fått svar på opplagte innvendinger (disse er omtalt over seks sider, så skal ikke gå i detalj, men du finner en faglig analyse av ulike modeller på bl.a. http://arxiv.org/abs/1106.3542).

Konklusjonen på denne er (for å si det med et understatement) at "Eternal inflation may not be eternal", mens altså Vilenkin sier det mer direkte.