tirsdag 31. januar 2012

Krig og fred og tro og sånt

Som vi var inne på i går finnes det mange slags retorikk der ute. Mye av den verste tilhører heldigvis svært marginale grupper og nettsteder. Etter Per Aslak Ertresvågs første konspirasjonsbok Makten bak makten er det da heller ikke lett å finne den på bestselgerlistene.

Men det er ett unntak som har fått få bekymringsmeldinger. Det har besynderlig nok ikke gitt utslag på forskere eller medias radar over retoriske skremmebilder. Og det har så langt heldigvis ikke endt med at noen har tatt loven i sin egen hånd.

Likevel er det vanskelig å slå det i konkurransen om krasseste stempling av grupper.

Tenk at jeg forteller om noen som er ansvarlige for de fleste kriger. Får de makt vil de ødelegge moral og mennesker. De vil styre alt du gjør, hjemme og på jobb. De kan få seg til å mene hva som helst, når som helst. Og ikke bare finnes ingen argumenter eller indisier for deres sak, de aksepterer ingen argumenter i mot.

Hvem snakker vi om? De gudstroende, selvsagt.

I hvert fall slik de beskrives i flere store bestselgere de seneste årene.

En nyateist som Richard Dawkins sier rett ut i millionselgeren The God Delusion at "Innbarkede troende er selvsagt uimottagelige for argumenter", eller på grunnteksten ”Dyed-in-the-wool faith-heads are immune to argument”.

For Dawkins er tro ikke bare blind, den er totalt uten evidens.  Ikke nok med det, den går mot alt som er av evidens. Gudstro er en vrangforestilling på linje med en sykdom. Religion er et tankevirus.

Med sin forakt for forskning og fornuft førte kristen gudstro oss inn i den mørke middelalderen og bremset vitenskapen i tusen år, i følge nyateistene. De fortsetter med å si at den påførte oss uholdbare moralbud, tok livet av millioner av hekser og heretikere og holder seg fortsatt til en Gud som er verre enn den verste tyrann.

Når man tenker på gudstro, kan med andre ord noen og hver begynne å kaldsvette.

For åpner man først for tro uten begrunnelse, åpner man for hva som helst. Uten tanker eller kriterier er alt like greit. Sier en åndelig leder hopp, hopper man. Kan hvem som helst når som helst tro på hva som helst, er det ingen grenser for vås og vilkårlighet.

Dermed har trosretninger ikke andre valg enn å rope høyere hvis de blir motsagt. Eller ta på seg nærmeste bombebelte.

Ser man på all gudstro som blind, bakstreversk og brutal blir det et moralsk anliggende å bekjempe den. 

Og det er umulig å føre samtaler som kan påvirke.

Retorikken er ganske så sterk. Det er vanskelig å lage en mer truende fremstilling av noen. Den kan føre til konklusjoner som noen kan oppfatte som ganske så logiske.

For hva i all verden kan man egentlig gjøre med en så umenneskelig trussel når vanlige virkemidler ikke har noen effekt? Bør vi ikke snarest ta loven i vår egen hånd? De går jo rundt der ute, i fullt dagslys.

Vi får bare takke Gud for at de som leser nyateistiske bøker så langt har vært vennlige og fredelige. I hvert fall utenfor twitter, debattspalter og kommentarfelt.

8 kommentarer :

Anonym sa...

Om tro og konspirasjoner og sånt

Du skriver:
For hva i all verden kan man egentlig gjøre med en så umenneskelig trussel når vanlige virkemidler ikke har noen effekt? Bør vi ikke snarest ta loven i vår egen hånd? De går jo rundt der ute, i fullt dagslys.

Vi får bare takke Gud for at de som leser nyateistiske bøker så langt har vært vennlige og fredelige. I hvert fall utenfor twitter, debattspalter og kommentarfelt.


Snedig retorisk grep med å tenke seg inn i "ateistenes hode"...
..Nei: de aggressive "nyateistenes" hode.

Men empirien er jo -som du påpeker, nokså solid.
Kanskje problemet egentlig sitter i ditt (og dine meningsfellers) hode? At hovedproblemet er deres egne forestillinger om at disse "ateistene" er så aggressive?

Cassanders
In Cod we trust

Bjørn Are sa...

Takk for kommentar, selv om jeg er noen smuler usikker på om jeg forstod den helt eller på om du forstod meg helt.

Spesielt når jeg altså ikke bruker ordet "aggressive" i bloggposten.

Saken fra min side er ikke hvor ev. aggressive disse omtalte nyateistene måtte være, men hvilken tone og hvilke tanker de har i sin retorikk.

Når jeg skriver om nyateistene er det altså om det som ellers kan omtales som militante ateister eller antiteister eller noe slik.

I den grad disse kan kalles aggressive betyr altså det ikke at de slår rundt seg med køller eller krutt, men om en verbal form der utestemmen er mer typisk enn understatements.

Og så er altså ikke mitt poeng ikke knyttet til dem som bringer denne type retorikk, men de som leser den. Jeg er rett og slett litt bekymret for om noen kan ta retorikken deres på alvor.

esset sa...

Det er en viktig problemstilling du tar opp.Jeg synes at det er grunn til å være bekymret og forstår bekymringen din om dette.Jeg ser det som absolutt mulig at (noen få )mennesker som leser mye nyateistisk litteratur, kan begå terrorhandlinger.Jeg håper jeg tar feil, men det kan være et spørsmål om tid før noen trår til med angrep mot kristne dessverre.

Jeg tror mye lesning av nyateistisk litteratur kan føre til ekstremt negative holdninger til religion.Jeg har selv erfart å få svært negative holdninger mot kristendom etter å ha lest mye ateistisk nettsteder(selv om dette ikke var den eneste årsaken).

Bjørn Are sa...

Interessant å høre.

Dessverre har retorikk en effekt og dess større dess mer utbredt den er i bestselgere og nettfora,

Bjørn Are sa...

Retter ellers opp en av setningene i et par kommentarer høyere opp. Skal selvsagt stå:

Og så er altså mitt poeng ikke knyttet til dem som bringer denne type retorikk, men dem som leser den.

Anonym sa...

Tenker det er fasinerande korleis konflikter vert forklart av religion, når religion er inne i biletet.

Når det er snakk om kommunisme er det plutselig ikkje livsynet til dei innvolverte som er grunnen til vondskapen.

No trur ikkje eg at ateisme er bakgrunnen for kommunismen sine overgrep, men med "nyateistisk" logikk ser eg ikkje heilt at eg kan unngå den konklusjonen?

Anonym sa...

Du viser til en del toneangivende bøker, men ser ikke ut til å ha fått med deg den internasjonale debatten? Vel, jeg får tro deg på ditt ord.
Dette kan være et brukbart utgangspunkt: http://www.guardian.co.uk/guardianweekly/story/0,,2075857,00.html
Men ellers kan du forsøke et googlesøk på termen aggressive atheists.

For øvrig sier vel Pat Condell omtrent det som sies bør her:
http://www.youtube.com/watch?v=yjO4duhMRZk

Cassanders
In Cod we trust

Bjørn Are sa...

Igjen må jeg tilstå at jeg ikke helt tror vi snakker på samme kanal.

Selvsagt har jeg fått med meg den internasjonale debatten (jeg har til og med skrevet bok om deler av den) og selvsagt har jeg ingen problemer med at noen har en aggressiv/sint/slem tone i debatter, noe jeg da også understreker i nevnte bok.

Problemet jeg forsøker å kaste noe lys over er imidlertid et annet, rett og slett at denne type friske og firkantede fremstillinger av gudstroende kan påvirke noen til å ta loven i egne hender.

Tar noen på ramme alvor en retorikk som forteller om forferdelige folk som har ødelagt og vil ødelegge samfunn og mennesker og vitenskap osv. osv. - og som det er UMULIG å resonnere med - ville det være underlig om ingen av dem noen gang kommer på taken om å ta loven i egne hender.

Men, heldigvis, er de nye ("aggressive" eller ei) ateistene jeg har møtt så fredsommelige at det ikke er grunn til bekymring.

Men så var det altså dette med ubalanserte lesere av deres retorikk.