Krig og fred og tro og sånt

Som vi var inne på i går finnes det mange slags retorikk der ute. Mye av den verste tilhører heldigvis svært marginale grupper og nettsteder. Etter Per Aslak Ertresvågs første konspirasjonsbok Makten bak makten er det da heller ikke lett å finne den på bestselgerlistene.

Men det er ett unntak som har fått få bekymringsmeldinger. Det har besynderlig nok ikke gitt utslag på forskere eller medias radar over retoriske skremmebilder. Og det har så langt heldigvis ikke endt med at noen har tatt loven i sin egen hånd.

Likevel er det vanskelig å slå det i konkurransen om krasseste stempling av grupper.

Tenk at jeg forteller om noen som er ansvarlige for de fleste kriger. Får de makt vil de ødelegge moral og mennesker. De vil styre alt du gjør, hjemme og på jobb. De kan få seg til å mene hva som helst, når som helst. Og ikke bare finnes ingen argumenter eller indisier for deres sak, de aksepterer ingen argumenter i mot.

Hvem snakker vi om? De gudstroende, selvsagt.

I hvert fall slik de beskrives i flere store bestselgere de seneste årene.

En nyateist som Richard Dawkins sier rett ut i millionselgeren The God Delusion at "Innbarkede troende er selvsagt uimottagelige for argumenter", eller på grunnteksten ”Dyed-in-the-wool faith-heads are immune to argument”.

For Dawkins er tro ikke bare blind, den er totalt uten evidens.  Ikke nok med det, den går mot alt som er av evidens. Gudstro er en vrangforestilling på linje med en sykdom. Religion er et tankevirus.

Med sin forakt for forskning og fornuft førte kristen gudstro oss inn i den mørke middelalderen og bremset vitenskapen i tusen år, i følge nyateistene. De fortsetter med å si at den påførte oss uholdbare moralbud, tok livet av millioner av hekser og heretikere og holder seg fortsatt til en Gud som er verre enn den verste tyrann.

Når man tenker på gudstro, kan med andre ord noen og hver begynne å kaldsvette.

For åpner man først for tro uten begrunnelse, åpner man for hva som helst. Uten tanker eller kriterier er alt like greit. Sier en åndelig leder hopp, hopper man. Kan hvem som helst når som helst tro på hva som helst, er det ingen grenser for vås og vilkårlighet.

Dermed har trosretninger ikke andre valg enn å rope høyere hvis de blir motsagt. Eller ta på seg nærmeste bombebelte.

Ser man på all gudstro som blind, bakstreversk og brutal blir det et moralsk anliggende å bekjempe den. 

Og det er umulig å føre samtaler som kan påvirke.

Retorikken er ganske så sterk. Det er vanskelig å lage en mer truende fremstilling av noen. Den kan føre til konklusjoner som noen kan oppfatte som ganske så logiske.

For hva i all verden kan man egentlig gjøre med en så umenneskelig trussel når vanlige virkemidler ikke har noen effekt? Bør vi ikke snarest ta loven i vår egen hånd? De går jo rundt der ute, i fullt dagslys.

Vi får bare takke Gud for at de som leser nyateistiske bøker så langt har vært vennlige og fredelige. I hvert fall utenfor twitter, debattspalter og kommentarfelt.