Som malt på stein

Da var vi nesten tilbake til det etter hvert mye omtalte ordinære programmet.

Siden vi sommeren 2008 skrev om noen Steintavler til besvar, gjør vi det krevende journalistiske grepet å oppdatere saken med en utvidet versjon av en artikkel som Torleif Elgvin hadde i Vårt Land i forrige måned.

Saken handler altså om et NTB-oppslag om en steintavle som den israelske forskeren Israel Knohl i 2008 hevdet viste at ideen om Jesu oppstandelse skyldtes eksisterende jødiske forestillinger fordi en sentral setning angivelig skulle si om Messias at "På den tredje dag, bli levende".

At det allerede den gang kom kvalifiserte protester og i dag er enda større grunn til å avvise dette, er nok likevel ikke øverst på dagsorden hos NTB.

Vi gir uansett ordet til Torleif Elgvin.

Den israelske forskeren Israel Knohl har publisert flere spekulative tolkninger av Gabrielteksten: Den skulle handle om en lidende ’Messias sønn av Efraim’ som skal dø og få nytt liv på den tredje dag – altså en ’kristologisk tekst’ fra århundret før Kristi fødsel. Og evangelistene skulle ha brukt Gabriels åpenbaring som modell når de i ettertid skulle finne mening med Jesu død og tolke disiplenes visjoner av ham. En av linjene leste Knohl slik: ”På den tredje dag, bli levende!” Etter mye motbør fra skrifteksperter har Knohl justert sin lesning på dette punktet, men han fastholder at denne før-kristne teksten taler om en lidende Messias, Efraims sønn, og ble formativ for tidlig kristen tenkning. Men ordet som Knohl og andre leser som ’Efraim,’ tydes helt annerledes av skrifteksperten Elisha Qimron, og i så fall faller en viktig bærebjelke i Knohls argumentasjon.

Tvert i mot mener Elgvin at funnet understreker at sentrale tekster i Det nye testamentet står i en tydelig jødisk tradisjon og altså ikke er funnet på av kirken i ettertid, slik det har vært vanlig å hevde i den mest kritiske NT-forskningen.

Steinen kan kort sagt bidra til å styrke evangelienes troverdighet.

Jeg vil fastholde at Gabriel-teksten ikke rokker ved evangelienes troverdighet. Derimot planter den Jesus, evangelistene og Johannes på Patmos enda tydeligere i jødisk jord. Den gjør det sannsynlig at Jesus selv kunne regne med et messiansk gjennombrudd ’på den tredje dag’ - disse Jesus-ordene trenger ikke være konstruert av evangelistene i ettertid, slik mange NT-forskere mener. Jesus står i en levende jødisk samtidstradisjon når han taler om Messias-tegnet på den tredje dag og grunnlegger den nye pakts måltid.

Men når det synes hogget i stein at nye funn ikke kan styrke evangelienes troverdighet, sitter det nok litt langt inne for andre media enn Vårt Land å følge opp saken.

Siden Elgvin selv står i en forskertradisjon som Dekodet har sans og sympati for, og er den nordmannen som har arbeidet mest med Dødehavsrullene, anbefales generelt å rusle innom torleifelgvin.no.