Hekseprosessene er denne ukas tema i Verdibørsen (reprise på søndag 17:03, og legges ut på webradio) i føljetongen basert på Da jorden ble flat.
Og i likhet med korstogene forrige helg, er heller ikke heksejakten spesielt enkelt å forsvare.
Men selv om ulike kirkesamfunn ikke kan hvitvaskes for sin deltagelse, betyr ikke det at prosessene er uten til dels mange myter som forvrenger perspektivet.
Dette går både på
- når det skjedde (nei, det var ikke i Middelalderen)
- hvor mange som ble henrettet (hint: det dreide seg ikke om millioner)
- årsaken til hendelsene (nei, dette var ingen kirkelig klappjakt på kloke kvinner)
- hvorfor de tok slutt (nei, ikke ved noen ny vitenskapelig erkjennelse, men bl.a. fordi man - ikke minst den spanske inkvisisjonen - gjennomskuet hysteriet som lå bak, og rettsapparatene ble mer sentralstyrte)
Kort sagt er de tre hovedinntrykkene (eller stort sett de eneste inntrykkene) som sitter i gjen i media, og hos de fleste jeg har snakket med om heksehysteriet, på villspor.
Mer om dette altså, i Verdibørsen.
Pirker man litt mer bort i stoffet enn vi rakk i denne ukas sending, er det selvsagt mer mange sitter inne med av kunnskap.
F.eks. vet alle at heksene alltid reiste til Blokksberg. Men dette motivet dukket først opp helt mot slutten av prosessene - og fikk ikke fart for alvor før lenge etter at de var opphørt, under det som ofte kalles romantikken, rundt år 1800.
Og så var det dette med vannprøven.
Den vanlige og avgjørende testen på om noen var heks, var å kaste dem i vannet. Fløt de var de skyldige og ble følgelig henrettet. Sank de, var de uskyldige og druknet, men havnet heldigvis i himmelen.
Altså en praktisk og effektiv metode som sparte rettsvesenet for mye tid.
I realiteten ble metoden nesten aldri brukt. En grunn kan ha vært at at den var svært omstridt.
Denne type prøver stammet rett og slett fra lokale lover og gammel stammepraksis (vi ser den allerede i Codex Hammurabi fra rundt 1790 f.Kr.), og ikke fra kirkeretten som var vokst fram fra 1000-tallet, bl.a. inspirert av romerretten.
Når slike tester i det hele tatt ble brukt, skyldes det også at de i noen grad virket.
Muligens lå en enkel logikk eller psykologi bak forholdene. Hvis både anklagede og forsvarere trodde at dette fungerte, ville kun uskyldige våge å akseptere å bli testet på denne måten.
Siden myndighetene antagelig hadde en formening om dette, kan mange ildprøver ha blitt rigget slik at de var mulige å komme helskinnet fra.
Mens de skyldige foretrakk å tilstå eller forsøke å komme til mer eller mindre minnelige ordninger.
At kirkelig medvirkning i slike tester (inkludert ildprøver) likevel ble forbudt av Pave Innocent III i 1215, forhindret ikke et fåtall lokalsamfunn fra å bruke dem til langt inn på 1500-tallet. Det siste kjente tilfellet er fra Ungarn i 1728.
Og den ble brukt på en helt annen måte. Hvis den mistenkte begynte å synke, ble hun (eller han) straks trukket i land. Uhell kunne opplagt forekomme i panikken når noen ble kastet fastbundet i vannet, men kun et fåtall av tilfellene endte med drukning.
Men dette får du ikke høre om i Verdibørsen denne gang.
lørdag 12. juni 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
2 kommentarer :
Jeg har vært i en debatt på en annen blogg om hekseforfølgelsene,og her ble det debbatert om årsakene til hekseforfølgelsene.Jeg mente at kristendommen ikke kunne holdes ansvarlig for disse overgrepene,men andre mente jeg tok feil ,det ble sitert fra 2.Mosebok 22:18 "En trollkvinne skal du ikke la leve"
Flere ateister mente at dette var den bibelske bakgrunnen for hekseprosessene.
Men er dette riktig?
- Hvis det var slik at en kristen tolkning av bibelen medfører en tro på hekser og at disse måtte drepes ,er det rart at hekseprosessene startet over 1000 år etter at kristendommen ble til.
- Moselovene som beskrevet i mosebøkene oppfatter jeg som en pakt mellom Herren og jødene , og ikke noe som gjelder for kristne.
- Og det er også underlig at kristne selektivt skulle velge ut akkurat dette ene verset og følge det strengt,mens man ikke følger noen av de andre jødiske reglene.
Jeg mistenker at ateistene har lett igjennom hele bibelen på jakt etter en kobling mellom bibelen og hekseforfølgelsene, og ikke latt vekt på historiske forhold.Men siden jeg ikke kan så mye om hekseprossene selv er jeg usikker.
Tror du er inne på noe her.
Som jeg kommenterer i "Da jorden ble flat" er det uhistorisk å legge skylden på dette bibelverset som altså ikke var blitt brukt på denne måten i middelalderen (som da også i svært liten grad drev med hekseprosesser), men når de rette/feil sosiale forutsetninger/press var der, er det vanskelig å hevde at det ikke kan ha vært en medvirkende årsak.
"Det bibelske belegg mente man å finne i 2 Mos 22,18: "En trollkvinne skal du ikke la leve", men det var ikke slik at man på dette tidspunktet brått oppdaget et glemt vers og startet prosessene. I stedet hang dette sammen med større sosiale og politiske omveltninger. I en stadig mer urolig tid bygget man opp en omfattende demonologi, basert på spekulasjoner, folketro og okkulte tradisjoner."
Jeg avslutter forøvroig kapitlet om hekser med å si at
"Kirken hadde eksistert i 1400 år før heksehysteriet grep om seg. Og det var ikke blitt færre kristne da prosessene tok slutt. Historisk sett synes det umulig å si at forfølgelsene var skapt av kristendommen, selv om kirken mange steder i høyeste grad var med da det hele først var igang. I Kirkens utfordring var mindre sentral teologi enn lokal hysteri og folketro. Gir man kristendommen skylden er det mer til hinder enn til hjelp til å forstå hvorfor dette egentlig skjedde. Det farligste ved en slik misoppfatning er at den hindrer oss å unngå at det skjer igjen."
En for simplistisk historie- og årsaksforståelse er verken vitenskapelig eller fruktbar, tvert i mot.
Legg inn en kommentar