Om møkk og menn

Det er bare å bryte sammen og tilstå at jeg noen ganger er er fristet over evne til å være enig med nye ateister. Særlig når de uttaler seg innen egne fagfelt.

Men det betyr også at det ikke er helt fritt for at jeg er uenig litt... vel ofte når de forlater sine kompetanseområder. Selv om de kan være både vittige og velmenende, blir de dessverre vel så ofte vemmelige.

Noe som ikke akkurat demper menighetens innspill i kommentarfeltene.

Siden Dawkins' bulldog, biologen PZ Myers som blogger biskt på Pharyngula, har foredrag på Litteraturhuset i Oslo på onsdag, og jeg dessverre ikke har anledning til å være til stede, kan tipses om at en av mine favorittfilosofer (uten at jeg dermed er enig i ett og alt), Eric Reitan, for tiden har en serie hjertesukk og hjernesvar etter å bli nedbjeffet.

Tittelen på seneste gjennomgang av Myers tirader mot Reitan (som altså ikke er trønder), er betegnende nok for førstnevntes stil (men ikke sistnevntes tilsvar), Once More Into the Muck Heap. 

Så er det bare å gjøre seg usynlig på loftet mens 23 tenåringsjenter herjer på terrassen, før jeg siver umerkelig ut til fotball med Ljan/Nordstrand-veteranene.

Ikke på Grønmo, men på kunstgress.