mandag 29. mars 2010

Feser freser

Nesten litt tilbake igjen, så kanskje på tide med noen oppvarmingsøvelser i form av en link til en av Edward Fesers vurderinger av disse stadig mindre nye ateistene.

The New Atheist writers are supremely self-confident in their ability to dispatch opponents with a sarcastic quip or two. And they show no evidence whatsoever of knowing what they are talking about.

I once heard a fundamentalist preacher “refute” Darwin by asking rhetorically: “What came first, the chicken or the egg?” He didn’t elaborate. But he did chuckle disdainfully, and since his audience of fellow believers did the same, no elaboration was necessary. They all “knew” that he had just posed a challenge no Darwinian could possibly answer, and that was enough. None of them had ever actually read anything any Darwinian had written—and I highly doubt the preacher had either—but never mind. What would be the point? They “already knew” such writers could not possibly have anything of interest to say, in light of this “fatal” objection to evolution.

This was some time before I became an atheist, which was some time before I became the observant Roman Catholic I am now. Oddly, the rhetoric of the New Atheist writers—Richard Dawkins, Daniel Dennett, Sam Harris, and Christopher Hitchens among the most prominent—sounds much more like that of a fundamentalist preacher than like anything I read during my atheist days. Like the preacher, they are supremely self-confident in their ability to dispatch their opponents with a sarcastic quip or two. And, like the preacher, they show no evidence whatsoever of knowing what they are talking about.
Og så videre. Ganske treffende, selv om han til dels skyter spurv med kanoner. Ikke minst når han kommenterer gjengens patetiske mangel på kjennskap til Aquinas og andre.

Take Daniel Dennett. (Please.) In his book, "Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon", he assures us that: “The Cosmological Argument … in its simplest form states that since everything must have a cause the universe must have a cause—namely God”; he then briskly refutes the argument by asking: “What caused God? The reply that God is self-caused (somehow) then raises the rebuttal: If something can be self-caused, why can’t the universe as a whole be the thing that is self-caused?”

Very good questions, it might seem—except that (as everyone who knows something about the philosophy of religion is aware) that is not what the Cosmological Argument for the existence of God says. In fact, not one of the best-known defenders of the Cosmological Argument in the history of philosophy ever gave this stupid “everything has a cause” argument—not Plato, not Aristotle, not al-Ghazali, not Maimonides, not Thomas Aquinas, not John Duns Scotus, not G.W. Leibniz, not Samuel Clarke, not Reginald Garrigou-Lagrange, not Mortimer Adler, not William Lane Craig, not Richard Swinburne. And not anyone else either, as far as I know. Perhaps, like Dennett, you think that when trying to refute some of history’s greatest minds, a good strategy would be to attack an argument none of them ever defended. But if not, you might find something better to do with your time than to curl up with "Breaking the Spell".
Forvrengninger av gudsargumenter spres tydeligvis ukritisk, usjekket og ubønnhørlig blant nye (og atskillige gamle) ateister.

Altså en en klar seier for Dawkins. Dennetts fremstilling beviser at det faktisk finnes memer.

14 kommentarer :

svein sa...

Meme tekel, liksom?

Bjørn Are sa...

Liksom. Verdt hver sekel.

svein sa...

Den var ikke ekel (sorry!)

Snirkelsnorkel sa...

Jeg har grublet på det en stund...er ikke memeteorien i seg selv et argument for at det finnes memer? ;)

svein sa...

Sånn litt memeologisk, liksom?

Bjørn Are sa...

Mm.

Logisk.

Snirkelsnorkel sa...

Det hadde jo vært mega (mema?) dersom memeteorien var blitt spredt som et slags meta (metamemetisk?) eksperiment for å teste seg selv?

svein sa...

Sirkelargument, memer nå jeg.
Og memento: Vi må ha i memte at memene kanskje ikke følger Memdels lover.

qwerty sa...

Craig formulerer det første premisset i Kalam-argumentet som at "Everything that begins to exist has a cause of its existence". Jeg synes ikke det ligger så langt fra Dennetts formulering.

Bjørn Are sa...

qwerty:

Nei, dette er fundamentalt forskjellige argumenter. Dennetts versjon er at "since everything must have a cause the universe must have a cause", mens det altså som du sier hos Craig handler om at "Everything that begins to exist has a cause of its existence".

Aquinas og andre har andre varianter og argumneter, men ingen av dem er i nærheten av å si at "alt må ha en årsak". Det er rett og slett slik at det å hevde at dette er et ekte filosofisk gudsargument er et sikkert tegn på at folk ikke har fulgt med i timen.

Hvor i filosofihistorien Dennett har sin versjon fra er meg en gåte, men jeg har lest såpass mye ateist-litteratur de seneste 30 årene at jeg ser bommerten (og den grunnløse troen på at de har imøtegått et gudsargument) gå igjen nesten overalt, fra Bertrand Russell til dagens nye ateister (også på websider i Norge).

Et spennende spørsmål er selvsagt årsaken til at denne versjonen begynte å eksistere.

Bibelkritisk sa...

"Forvrengninger av gudsargumenter spres tydeligvis ukritisk, usjekket og ubønnhørlig blant nye (og atskillige gamle) ateister."

Mitt inntrykk er at disse forvrengningene ikke bare er noe de nye ateistene sliter med. De er også utbredt blant mange kristne.

Bjørn Are sa...

Og...?

Vet du liker å være kontrær, kjære Bibelkritisk, men det jeg navngir er altså kjente fagfilosofer som Russell og Dennett, i tillegg til å la det være en kommentar til bestselgende nyateister med deres selverklærte pretensjoner om etterrettelighet i research og rasjonalitet.

At lege kristne (og ateister) ikke har mye peiling på slik, er, for å si det enkelt, ingen nyhet.

Bibelkritisk sa...

Jeg ser at jeg skulle ha skrevet mer i samme slengen. Jeg prøvde å antyde et svar egentlig på spørsmålet ditt; "Et spennende spørsmål er selvsagt årsaken til at denne versjonen begynte å eksistere."

Han skriver jo at det er denne enkleste formen av det kosmologiske argument han argumenterer mot.
Jeg lurer på om ikke det skyldes at det er i denne formen det er mest utbredt(!?)

Et sammenlignbart tilfelle, denne gangen den andre veien, er f.eks. C.S.Lewis' latterliggjøring av argumenter for ateisme. Han tar for seg varianter som nok "bygdeateistene" blir rammet av, men som ateistiske fagfilosofer gjennomskuer som stråmannargumentasjon. Men også disse stemmene blir lite hørt.

Fortjenesten til Lewis og de nye ateister er at de har bragt spørsmål om tro og vantro ut til folket. Det sliter de profesjonelle filosofene og teologene med.

Bjørn Are sa...

Den innfallsvinkelen forklarer bedre, ja.

Men her er det forøvrig en stor forskjell mellom Lewis og nyateistene. Førstnevnte kjenner til filosofi og litteraturvitenskap og unngår dermed slike åpenbare blemmer. Det er forskjell på å forenkle (slik at det blir feil/upresist/åpner for klare motforestillinger) og forvrenge (gjengi et argument som ikke eksisterer).

Argumentet til Dennett er ikke den "enkleste formen av det kosmologiske argument". Tidligere og nåværende teistiske filosofer har ikke brukt dette argumentet. Det kan verken regnes som et eksisterende eller et kosmologisk argument.

Dermed undrer jeg meg atskillig når du synes å tro at det faktisk brukes?