IQ - og intelligens

Selv om jeg har en viss sans for IQ, har jeg ikke fullt så stor sans for IQ-tester.

Grunnen er ikke at enkelte media for tiden siterer undersøkelser som angivelig viser at ateister er mer intelligente enn kristne. Det kan godt være, men sier i såfall antagelig mer om forskjeller på sosiale grupper, nasjonale tradisjoner og folkelig profil - for ikke å si appell - enn noe spesielt anvendelig om forholdet mellom gudstro, utdannelsesnivå og intelligens (noe jeg prøvde å si noe om her). Heller ikke på dette området er korrelasjon ensbetydende med kausalitet.

Grunnen er nok heller å finne i en mer eller mindre sunn skepsis til hvordan denne type målinger er blitt forstått og brukt, noe som var på Ex.phil pensum allerede for flere tiår siden. Og slik f.eks. salige Stephen Jay Gould argumenterte for i The Mismeasure of Man.

Man får også mistanke om at det ligger en og annen fordom bak tolkningen av materialet når en av personene bak undersøkelsen, dansken Helmuth Nyborg, skal kommentere det heller ufravikelige faktum at det faktisk finnes intelligente mennesker som tror på Gud.

Han lander da på at når prester i land med høyt intelligensnivå (altså der det er høy gjennomsnittlig IQ) sier de tror på Gud, kan det tenkes at grunnen egentlig er et ønske om å få makt. Uten at han selv har noe ønske, selvsagt, om å få makt over hva andre tenker. Eller helt gjør rede for hvordan det å bli prest kan gi spesielt mye reell makt over spesielt mange i våre dager.

Nyborg har ellers tidligere levert en og annen lettere kontroversiell konklusjon, som at menn er mer intelligente enn kvinner og at noen raser er mer intelligente enn andre. Og har fremmet tanker om at kvinner med lav IQ bør hindres i å få barn slik at ikke dette skal spres over flere generasjoner. I det hele tatt er biologisk foredling av mennesker i enkelte kretser fortsatt en sterk fristelse, selv om dette nok ikke har helt samme klang som for drøyt 70 år siden.

Nå har media sterkere radar for potensielle feil og fordommer knyttet til slike konklusjoner, enn i spørsmål der media selv strør rikhåndet om seg med egne feil og fordommer. Like fullt er det gledelig at også Nettavisen har fått med seg at Nyborg er kontroversiell. Enkelte vil nok også si at han ikke bare er omstridt, men en som få fagpersoner tar på alvor og med ikke direkte betryggende metodebruk.

Nettavisen siterer da også en religionssosiolog ved NTNU, Gustav Erik Gullestad Karlsaune, som ikke uventet betrakter undersøkelsen som lite seriøs.

- Religiøsitet kan ikke måles i fikserte størrelser. Både ordet religiøs og intelligens er konstruksjoner. Det er umulig å si noe om noe som er så diffust. Ordet må peke på noe konkret man kan prate om. Det er klart man kan spørre og måle fikserte størrelser, men det blir som å prøve å få orden i en ullhaug. Det er umulig, sier Karlsaune til Nettavisen.

- Vi har svart og hvit løgn, også har vi statistikk, humrer Karlsaune, og legger til du kan vri å vende på det.

Det hører med at en av kommentarene til oppslaget sier rett ut at "At man blir dummere av å tro på Gud har da vel folk visst helt siden jorda var flat?". Altså noen tusen år, selv om det nok ikke helt var det denne karen prøvde å si.

Skulle noen være interesserte i en rimelig intelligent kristen (altså maktbegjærlig) vurdering av dette, kan anbefales dårligere bloggartikler enn denne.

Som ikke uventet bl.a. trekker fram at det er en sterkere korrelasjon mellom IQ og fattigdom, enn mellom IQ og religion.

Ellers er det sjelden å se at media nevner at verdens angivelig mest intelligente amerikaner (ifølge disse tvers i gjennom etterrettelige IQ-målingene) faktisk ikke bare er gudstroende, men tilhenger av Intelligent Design.

Selv om han ut fra oppslaget å dømme synes vel så mye en smartass. Som så mange genier.