mandag 28. mars 2011

Sensasjon: Sensasjoner selger

På tide å tilstå tilbakekomsten fra verdens største land, selveste utlandet, med noen innspill om to av ... sensasjonene som får overskrifter for tiden.

Det ene er knyttet til en TV-serie på BBC der Francesca Stavrakopoulou avslører "Bibelens hemmeligheter". Selv om det hun gjør ikke er mer uvanlig enn å dele god (stort sett) og gammel forskning, er dagens mediaverden slik at det hele skal legges fram som sensasjoner.

Dermed er det ingen grunn til å spikre puter i taket når hun f.eks. kan rope røpe at Javhe hadde en kone, slik James Hannam omtaler på Quodlibeta.
Anyway, this week, Dr Stavrakopoulou’s buried secret was that God had a wife who was later edited out of the Bible. Now, once again, this is spun as something new. But again, it isn’t.

A quick reminder of the theme in the history books of the Bible: 1 and 2 Samuel and 1 and 2 Kings. The story these books tell is that the Israelites were a bunch of independent tribes who gather together under a leader in times of war. Eventually, they chose a king and briefly enjoy some success. However, the kingdom fragmented as they often did. In general, the Israelite kings worshipped the same gods as their neighbours. However, there was always a strand of opinion in Israelite society that insisted that they should worship only the one God Yahweh. With a few exceptions, most notably Josiah, the kings either continued in their polytheistic ways or hedged their bets by worshiping Yahweh, but not exclusively. That almost certainly involved marrying him up to a neighbouring fertility goddess. Only when the Israelite kingdoms were swept away by eastern invaders did the people, now rootless and kingless, become pure monotheists.
Denne type sensasjonsmakeri på en spiker virker dessverre mer forvirrende enn forklarende. For ikke å si fordummende.
So what is the buried secret? It seems to me that Dr Stavrakopoulou is an Old Testament Bart Ehrman trying to turn mainstream scholarship into something radical that is a serious problem for the Christian (and Jewish) faith. It’s neither and anyone who bothers read their Bibles would know this.
Når nå også Ehrman selv slår til i kjent stil med en sensasjonalistisk tittel (selv om han noen ganger passer på å si at han egentlig ikke liker alle titlene selv, men ... forlaget ville det slik) om at Bibelen er forfalsket - Forged: Writing in the Name of God--Why the Bible's Authors Are Not Who We Think They Are - er det duket for interessante påskeoppslag i avisene.

At det lenge har vært kjent (Ehrman selv har skrevet om det for atskillige år siden, og da uten å gjøre noen sensasjon av det) at det ikke er opplagt at alle tekstene i Det nye testamentet er skrevet av dem som tradisjonen sier, er ikke til hinder for at dette blir fremstilt som hete nyheter.

Eller at det vil bli utlagt til at tekstene dermed er rent bløff.

I stedet for å ta dette som en bekreftelse på hvor god jobb med å finne de eldste og beste skriftene de som samlet NT gjorde, vil det være underforstått at siden noen på den tiden beviselig drev med forfalskninger, kan ikke kirken ha vært bedre.

Logikken er kjent og kjær. Siden det finnes falske mynter, kan det ikke være ekte. I hvert fall ikke godt å si hvilke som er hva.

At de fleste eksemplene til Ehrman er fra skrifter som ikke kom med i NT, eller perifere som 2. Petersbrev, vil det dermed bli tatt lite hensyn til.

Jeg lover deg. Selv av journalister som ikke heter Geir.

Interesserte kan gjøre verre ting enn å lese en uforfalsket faglig anmeldelse eller en uforfalsket forkynnende.

17 kommentarer :

Bibelkritisk sa...

Er det form eller innhold du reagerer på?

Bjørn Are sa...

Blandingen av form og (spiss)formuleringer som stimulerer til logiske kortslutninger av typen omtalt i innlegget.

Ehrmans 2003-bok om samme tema leste jeg for mange år siden, syntes den var ganske god, har anbefalt den til flere.

Men det synes for meg som om han (eller forlaget) for tiden har boksalg i fokus og vet litt vel godt hvordan man kan dra amerikanere etter nesen.

Bibelkritisk sa...

Jeg er egentlig ikke inkvisitorisk anlagt, men med forbehold om at jeg har misforstått, lurer jeg på bl.a. dette: Mener du (og Hannam) at det er en allment utbredt viten blant kristne og andre at f.eks. Jahve egentlig hadde ei kone og at enkelte skrifter i bibelen er forfalskninger?

Snirkelsnorkel sa...

Så vidt jeg forstår er det formuleringen "egentlig" du reagerer på, Bjørn Are?

Bjørn Are sa...

Snirkel: Det er egentlig litt sånn, ja;-)

Bjørn Are sa...

Bibelkritisk:

Jeg kan aldri tenke meg at denne type forskning er allment utbredt viten, selv om både religionshistoriske, teologiske fakulteter og undertegnede (uten sammenligning forøvrig) har trukket fram slike forhold i noen år.

Selv har jeg holdt over 100 foredrag om Da Vinci-koden siden 2004 og gjort et poeng av at noen av tekstene i NT er omstridt og antagelig ikke oppfyller kriteriet om å stamme fra apostlenes tid.

Forøvrig også omtalt i "Da Vinci Dekodet" fra 2005 (nå i tre opplag og to utgaver).

At dette nok likevel ikke er alment kjent gjør det ikke mer berettiget å lage sensasjon og polemikk ut av det ("forfalskninger", "egentlig en kone"), der det er mer enn underforstått hva dette bør innebære for kristne (for ikke å si jøder).

Slik saken nå står er det bare å vente på hva Skavlan, Historie, Aftenposten Innsikt, VG og resten av feltet slår opp i påsken.

Men slikt genererer jo mye treff her på bloggen når slik skjer, så i grunnen ikke så dumt;-)

Bibelkritisk sa...

Jaja. "Ikke berettiget....". Jeg syns hvertfall det er greit at slike opplysninger også blir presentert uten å være "kvalitetssikret" av teologer av konservativ type som mener seg å forvalte "sannheten" om slikt.

Så får det heller våge seg at noen føler ubehag ved å bli rokket ved sine tilvante forestillinger. Spesielt vil det være nyttig i de tilfeller der slike forestillinger ikke viser seg å stemme. Håper du som profilert "myteknekker" ser verdien i det ;-)

Bjørn Are sa...

Jeg synes det er ... interessant om du ikke ser at Ehrman (og/eller forlaget) bedriver sensasjonsmakeri og tendensiøsering med ordbruk som Jesus misquoted, Jesus interrupted og Forged og altså ikke bare "greit" presenterer "opplysninger".

Dette handler ikke om hvorvidt dette bryter med hva du velger å betgne som "konservativ kvalitetssikring", men om mangel på ryddighet i midler og motiver.

Jeg har aldri hatt problem med om noen får tilvante forestillinger rokket, men er ikke sikker på at den beste måten er ved å legge ut polemiske landminer i form av titler og ingresser (det hjelper ikke at Ehrman noen ganger modererer seg kraftig utover i bøkene, det er det etterlatte inntrykket som teller - og selger).

Slik bidrar langt oftere til å skjerpe frontlinjer og øke støynivået, enn til å skape genuin forståelse.

Det eneste positive jeg ser med Ehrmans ordbruk er at det får mer "konservative" på banen med oppklarende motbøker.

Bibelkritisk sa...

"Jesus misquoted, Jesus interrupted og Forged" -sensasjonsmakeri og tendensiøsering?

Bare for å ta den siste tittelen antar jeg at du helst ville kalt skrifter i NT som utgir seg for å være skrevet av Paulus og Peter, men som ikke er det, for "pseudepigrapha"? Jeg er enig at det høres finere ut enn "forfalskninger", men det er vel i grunnen det samme?

Jeg for min del syns det er bra at den type bibelforskning som tør å kalle en spade for en spade får litt blest. Men det jeg vel allerede sagt ;-)

Trond sa...

Å kalle en 2000 år gammel pseudepigrafi for en forfalskning er i beste fall anakronistisk. Det er verken rettferdig eller særlig smart å kreve at forfattere i antikken skal følge moderne krav til form og stil.

Bibelkritisk sa...

Nei Trond. En av Ehrmanns fortjenester er at han påviser at så ikke er tilfelle. Her fra profetens (Ehrmanns) egen munn: "Scholars may also tell you that it was an acceptable practice in the ancient world for someone to write a book in the name of someone else. But that is where they are wrong. If you look at what ancient people actually said about the practice, you'll see that they invariably called it lying and condemned it as a deceitful practice, even in Christian circles."

Så her tror jeg du er blitt forledet "god" konservativ kristen apologetikk ;-)

Trond sa...

Bibelkritisk: Å, hvis Ehrmann har sagt det så må det være sant. Kanskje det var Ehrmann Jesus tenkte på da han snakket om "en annen talsmann som skal veilede dere til hele sannheten."

Spøk til side: Det foregår en debatt blant fagfolk om pseudepigrafier i Bibelen. Du må gjerne holde med Ehrmann og hans meningsfeller, men det blir en grov overdrivelse å si at Ehrmann er den som påviser de faktiske forhold. Situasjonen er langt mer kompleks enn som så.

Ellers synes jeg det er litt komisk at jeg selv ikke heter Trond i virkeligheten. Det er bare et navn jeg bruker på nett. Jeg kan ikke forklare hvorfor det har blitt sånn, men jeg pleier å signere med pseudonymet "Trond". Selv om mange vil "se på det som løgn og fordømme det som lureri, selv i kristne kretser," for å bruke Ehrmanns egne ord.

Bjørn Are sa...

Bibelkritisk:

Nei, jeg ville ikke kalt de skriftene for "pseudepigrapha", siden jeg ikke er fagmann på feltet. I stedet ville jeg brukt (og bruker) begreper som "omstridte" og "etter alt å dømme/antagelig ikke fra Palus eller Peter".

Denne type vurdering av forfatterskap er ikke rocket science (i tillegg til at noen av disse brevene kan være skrevet "i navnet til" av disipler av Peter eller Paulus, her finnes det flere mer eller mindre sannsynlige teorier) og det er dermed i overkant polemisk å betegne dem som rene forfalskninger, spesielt hvis man med det har i tankene å drive bedrag i vinnings øyemed.

Når vi så kommer til andre tekster, som barndomsevangeliene og alle disse gnostiske (Judasevangeliet, Petersevangeliet, Maria Magdalenas evangelium osv.) som ikke kom med i NT, er det ingen tvil om at de er "juks og bedrag" for å tilrane seg en autoritet og øyenvitnestatus de ellers ikke kunne hatt.

Når to av evangeliene i NT faktisk ikke er tillagt apostler, er det dermed med og styrker deres autensitet, de trengte ikke apostelnavn for å bli akseptert.

Vi kan sikkert ha en lang runde med detaljer om om forfatterskap og slik, mitt poeng er den sterke polemiske formen og bastante uttaleler som Ehrman har valgt i denne og flere av sine forrige bøker (selv om han her er inkonsistent og kan moderere seg utover i bøkene).

Noe som ... pussig nok har vist seg skaper bølger og selger bøker.

Hvis det er slik at "konservative" har en agenda, virker det vel ikke akkurat som om de er alene om det.

Bibelkritisk sa...

Nei, ikke rocket-science, men Ehrmann dokumenterer sine påstander godt. De som hevder at "fromme løgner" ble sett gjennom fingrene med, gjør ikke det samme.

Da hjelper det ikke med eufemismer som "pseudepigrafier" og "omstridt"; det bare tildekker det vi med størst sannsynlighet står ovenfor.

Jeg vet at uttrykk som "forgeries" etc. bryter med god tone i forhold til den utbredte ærbødige holdning til bibelens skrifter. Men har man belegg for det, er det en ærlig sak at det står i en boktittel, at det markedsføres vidt og bredt og.. at man tjener penger på det.

At man i den kristne apologetiske medieindustrien gjør det samme, med ofte langt mindre dokumentasjon, burde få noen bjeller å ringe om det "å sitte i glasshus".

Bjørn Are sa...

Ja, ja, selv synes jeg vel at den som har opptrådt mest bombastisk og sensasjonalistisk de seneste årene, utover det man med med rimelighet kan forvente av seriøse fagfolk, er Ehrman.

Utfordringen er ikke om man "markedsfører vidt og bredt" eller "tjener penger", men på det etiske i måten man formulerer seg. Når man så opplagt som hos Ehrman er ute etter å skape storm og overskrifter (og det med ting man et stykke på vei modererer seg på i de samme bøkene, eller i andre bøker), gjør ikke Ehrman det lett for seg selv hvis han ønsker å bli oppfattet som en seriøs aktør.

Men jeg forstår det kan være delte oppfatninger om dette, ikke minst fordi øynene som ser er så påvirket av hvilke konklusjoner man har mest sympati med og hvilke mennesker og miljøer og "ærbødige holdninger" man ønsker det skal tas oppgjør med.

Det er mye av det samme som skjedde rundt publiseringen av Judasevangeliet, eller funnet av "Jesu grav", forskere blåser opp betydningen av funnet og tillegger det en langt større verdi for vårt syn på Jesus eller kristen tro enn det på noen som helst måte er hold i.

Spesielt Judasevangeliet-oppstyret var ille, og da ikke bare National Geographic og ymse bokutgivelser som hang seg på bølgen, men også mindre kommersielle aktører som en dyktig og sympatisk norsk fagperson som ikke klarte å la være å utnytte situasjonen til å fremme kanonkritiske kjepphester på Skavlan.

Jeg noterer meg forøvrig at du liker å betegne (eller kanskje stemple er et riktigere ord) personer og miljøer som "konservative" og "apologetiske", som om det i seg selv skulle være et argument for eller mot noe som helst faglig eller etisk.

Eller som om det kun er konservative som bedriver "apologetikk" for sine synspunkter, ev. er kanskje poenget at hensikten helliger middelet hvis man kan få rammet disse "konservative" og at Ehrman dermed gjør det bedre dess verre.

Bibelkritisk sa...

Takk for praten i denne omgang. (Det må ha vært minst et år siden sist?).

Jeg husker du var litt vár på dette med apologeter i en runde vi hadde før. Med det i minnet, og faktisk for å komme deg noe i møte,var det derfor jeg presiserte i denne runden hvilke apologeter jeg har i tankene. Håper dette beviset på edelt sinnelag gjør inntrykk ;-)

Ha en fin dag!

Bjørn Are sa...

En stund siden i hvert fall;-)

Det jeg reagerer på er ikke at man kaller noen for "apologet" i og for seg, men at man synes å gi ordet en ensidig negativ betydning og anvende det som en slags hersketeknikk mot dem man er uenig i for å desavuere deres synspunkter (siden motivet er å forsvare noe, og det til og med noe ... konservativt, må jo deres konklusjoner være feil).

Uten å innse at man selv i ord og gjerning fremstår like mye som apologet, for andre synspunkter.

Og med den grausame salben ønsker jeg også deg en god dag;-)