Kom Jesus med sverd eller fred?

Det er ikke uvanlig å høre at kristne er hyklere som later som om Det nye testamentet er fredeligere enn Koranen. Dermed siterer flere enn Steven Pinker fra Matteus 10,34-39 der det sies mer enn lettere friskt at

Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
Jeg er kommet for å sette skille:
Sønn står mot far,
datter mot mor,
svigerdatter mot svigermor,
og en manns husfolk er hans fiender.
Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig. Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

For dette kan da selv ikke de mest veltalende kristne snakke seg bort fra?

Fred og familieverdier er ikke det mest iøyefallende her. Står det svart på hvitt at Jesus er kommet med sverd - og ikke for å lage fred - holder det ikke å si at det står noe annet andre steder.

I såfall er Jesus en sjelden splittet person, noe som bare er enda farligere.

Den beste måten å nærme seg dette på, er ikke ved å hoppe over eller omtolke disse versene. Løsningen er i stedet å lese mer av den talen i Matteus 10 der de forekommer.

For hvordan noe skal forstås, kan ikke løsrives fra sammenhengen. Det ville være som å tolke en film der noen brutalt dytter en gammel dame flere meter - uten å få med seg den ikke helt ubetydelige detaljen at det var for at hun ikke skulle bli truffet av toget.

Leser vi tidligere i Matteus 10, altså fra samme tale, ser vi at dette ikke handler om at kristne skal ut og lage krig. I stedet hander det om å fortelle at kristne vil bli forfulgt for sin tro.

Når Jesus sier han "bringer sverd", kan det forstås på minst to måter. Det kan bety at det er en oppfordring til hans etterfølgere om å bruke sverd på andre. Eller et realistisk varsel om at andre kommer til å bruke sverd mot hans etterfølgere.

Leser vi teksten, forstår vi at ordet "sverd" dels er en metafor for "forargelse/skille", og dels er en bokstavelig beskrivelse av hva hans etterfølgere vil oppleve av fysisk motstand. Enten dette måtte være fra datidens romere eller fra deres egen familie fordi man setter etterfølgelse av Jesus høyere enn familien.

Altså litt som for apostasi i for store deler av islam.

Er dette bare noe jeg finner på? Det beste svaret er å sitere fra Matteus 10,17-22.

Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!
Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene. Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere. Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

Men er ikke dette bare en av mange mulige tolkninger, og ganske så akademisk bortforklarende? Kristne er vel ikke enige om dette? Og hvordan i all verden kan noen forsvare å bruke en bok som tolkes så forskjellig, i hytt og bokstavelig talt pine?

Hvorfor avkreve total lydighet overfor noen som helst religionsstifter, inkludert Jesus?

Vel, dette handler ikke om "total lydighet" (hva nå det er), men om et poeng som bør være ganske opplagt fra teksten. Det er enkelt sagt at man ikke skal fornekte troen på Jesus (eller på noe annet man holder for sant og godt), bare fordi man da risikerer at familien støter en bort. Det handler om ikke å si nei til nytt liv, i frykt for at å miste sitt gamle.

Det er ikke lett å finne kristne eller tekstforskere som mener noe annet.

For dette handler ikke om å lese akademisk, men rett og slett om å lese. Versene fra 35-39 er en spissformulert oppsummering av talen.

Teksten er ikke en advarsel om hvor ille det kan gå deg om noen du kjenner blir kristen. Den forteller hvor ille det kan gå deg om du følger Jesus.

I datiden kunne det være en skandale å bli kristen. For mange innebar det et brudd med familien, for noen dødsstraff eller de alvorlige, men mildere ustøtelsesformene som frafallende fra enkelte sekter fortsatt kan oppleve.

De som velger å forbli muslimer eller i sekten man er oppvokst i eller i mafiaen på grunn av familien eller kollegaer, "elsker" altså disse høyere enn Jesus og refses for det. Det er å fornekte Jesus.

Enten man nå mener Jesus er verdt å følge eller ikke, er dette altså overførbart. 

Få ateister hadde latt være å refse noen som vegret seg for å bryte med sin religiøse familie. Få naturvitere hadde holdt seg stille om noen nektet å forlate sin kreasjonistiske omgangskrets. Ingen arbeiderpartipolitiker hadde refset noen for å bryte med nærmeste  nazimiljø.

På samme måte som jeg kan blåse meg opp over de som ikke rusler vekk fra miljøene som tolker disse versene til at Jesus oppfordrer til krig.