tirsdag 23. juni 2015

Norge i går

Siden det ligger ett og annet ute på nettet av gamle skriverier og utgåtte linker, er det greit å la noe gå ut også her.

Mer bestemt en debattodyssé i 2002 om min anmeldelse til nærmeste i Vårt Land av Aril Edvardsens første bok med kultarkeologisk kreativitet (Sensasjon: Aril Edvardsen var ingen historiker - 1).

Ikke overraskende fikk den redaksjonen i Norge IDAG til å reagere skarpt ("I en kristelig avis anmeldte man den totalt på den politiske korrekthets premisser") og meg til å gjøre den interessante øvelsen å forsvare en anmeldelse i én avis i en annen avis.

Noe som førte til en enda skarpere kommentar i NID og min sluttkommentar med klisjeer og teskjeer 27. desember 2002, gjengitt under med oppdaterte linker og uten en del utdatert informasjon.

Til gjengjeld har jeg beholdt upresis informasjon om Thor Heyerdahl (som altså ikke fullførte noen vitenskapelig utdannelse).

Vi snakker altså om


Noen kommentarer til Robert Solvang om mine tanker om Aril Edvardsens nyeste bok.

For ordens skyld nevnes at det selvsagt var hyggelig at Norge IDAG trykket mitt private hjertesukk til redaksjonens underlige omtale av min anmeldelse fra i fjor. Men ettersom man dengang ikke engang tok seg bryet med å sjekke hva jeg het, bes om at man i den videre diskusjon også er oppmerksom på mitt etternavn. I tillegg til å lese min anmeldelse en gang til.

Det er litt underlig at Solvang reagerer på at tredjeparten av innlegget var et forsvar for min anmeldelse i Vårt Land av Edvardsens første bok.
Dette ble kritisert av Norge IDAG, fordi han den gang «ikke tok bokens fakta og argumentasjoner opp, men trakk seg trygt tilbake i avvisende adjektivers verden». Når han nå skulle omtale den nye boka, skulle en tro at han ville gjøre sitt beste for å unngå samme kritikk, men det virker ikke slik. I stedet for å finne bokas «røde tråd» og beskrive denne for leserne, formidler Are et fordreiet hovedbudskap, hentet fra et intervju av Edvardsen i Fedrelandsvennen.
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når jeg leser dette. Mitt poeng var rett og slett ikke å "anmelde" eller "omtale" Edvardsens nye bok konkret (den forelå ikke i handelen da han ble intervjuet av Kristelig Pressekontor), kun å vise til at min anmeldelse IKKE var slik Norge IDAG hevdet med fynd og klem. Jeg antok da at denne anmeldelsen var tilgjengelig for redaksjonen ettersom de hadde gjort et slik nummer av den, men jeg forstår nå at det ikke var tilfelle. I tillegg oppga jeg flere linker som ga veldig detaljert kritikk av en del av Edvardsens kilder.

Ettersom heller ikke Solvang synes kjent med min anmeldelse har jeg lagt den ut her (ny link). Jeg gjentar også kritikken av Graham Hancock (som omfatter stoff om Hapgood, gamle sjøkart, pyramider og "orionmysteriet") som finnes (nye linker) her og her.

Jeg ber vennlig om at man i en eventuell videre debatt gjør seg den lille anstrengelse å gjengi meg og mine argumenter, og ikke sloss mot fugleskremsler.

I ettertid har jeg selvsagt også lest boka og skal lage en anmeldelse i løpet av jula.

Men jeg kan vel allerede nå røpe at den ikke blir mer positiv enn den første. Det er rett og slett utrolig å se hvor lite Edvardsen forstår av det han skriver om, og hvor lite han har sjekket sine kilder. Det er en gåte at Hermon forlag kan gi ut en slik bok uten å bruke faglige eller språklige konsulenter.

Et eksempel for å klargjøre hva jeg mener. Edvardsen gjør i innledningskapitlene mye ut av menneskespor sammen med dinosaurer i Paluxy River. Hans egen informant og guide i området er "Dr" Carl Baugh og hans kreasjonistmuseum i Texas.

Men det nevnes ikke at Baugh er såpass kontroversiell at selv andre kreasjonister i USA tar avstand fra ham. "Answers in genesis" (AiG) en markant ungjords-kreasjonistorganisasjon har en egen webside hvor de går i rette med Baugh. Denne finnes nå tilgjengelig også under Paluxy-sidene på TalkOrigins.

"Bevisene" ved Paluxyelven er ikke bevis, og igjen burde Edvardsen sjekket dette, f.eks. ved å gå inn på og tenke over argumentene på Talk Origins her.

Edvardsen titulerer Baugh som Dr. Baugh, men Baughs akademiske grader er av tvilsom karakter.

Det er trist at Edvardsen ikke har evnet å kunne vurdere dette. Med minimalt arbeid burde Edvardsen kunne funnet ut hvor useriøs Baugh er. Det sier dessverre mye om hans manglende evne til å nærme seg kritisk det fagstoffet han jobber med.

Tilsvarende kan man ta for seg en rekke av Edvardsens videre "bevis". Det hele bærer så mye preg av hastverk, gjentagelser, foregripelser, dårlig norsk, trykkfeil, feil formler og manglende kildekritikk at jeg aldri har sett noe lignende.

Jeg har allerede oppfordret flere til å kjøpe boka for å lære hvordan man ikke skal drive forskning.

Når Edvardsen skriver om metrologien (læren om måleenheter), er dette altså som Solvang sier "så detaljert at det er vanskelig å følge med". Det er også ganske tydelig at heller ikke Edvardsen selv helt henger med i svingene, noe han da også innrømmer i boka. I tillegg lar Edvardsen seg imponere av alminnelig geometri. Det sier mye om hans egen matematiske forstand når selv kunnskap om likebente trekanter blir fremstilt som "høyerestående matematikk" og bevis på hans tese.

For ordens skyld bør nevnes at jeg altså ikke er grunnleggende negativ til Edvardsens teser om omfattende havseilaser. Jeg ønsker og håper det er mulig å finne solide spor etter store fortidssiviliasjsoner. Men de bevis Edvardsen legger frem er dessverre langt fra gode nok, i tillegg til at han som nevnt i min anmeldelse i fjor ikke engang berører viktige innvendinger.

Når så Solvang kommer til mine "hovedgrunner" tillegger han meg meninger som jeg ikke har, antagelig fordi han ikke har lest de tingene jeg har skrevet andre steder.

Når jeg står fast på at vi ikke må etablere noe "kunstig skille mellom kristen tro og dagens anvendte vitenskap», er ikke det fordi jeg ikke er veldig klar over at mange blander livssyn inn i sine tolkninger av vitenskapelig forskning. Dawkins, som Solvang nevner, er et skoleeksempel på dette. Men skal vi angripe Dawkins må vi gjøre det ved både å være gode vitenskapsmenn og gode tenkere og tolkere av vitenskapelig forskning, og ikke minst av grunnlaget for dette.

Det virker rett og slett mot sin hensikt bare å avfeie dette ved å snakke om en forstokket mafia av vitenskapsmenn. Det er synd at Edvardsen i så liten grad synes kjent med seriøse kristne tenkere. Resultatet er at han dessverre for ofte bruker tvilsomme kilder som "Dr." Baugh, og ikke klarer å ta noe oppgjør med livssynsbasert premisstenkning eller metodebruk i ulike fagfelt.

Jeg står også fast på at "Edvardsen forsterker fordommer om «dumme kristne» ved å angripe og harselere over fag han selv ikke har utdannelse i".

Dinosaursporene er da bare ett eksmpel, selv om det vanskelig kan bli mer graverende enn akkurat det, og det da kan være fristende for de som vil ta et oppgjør med dette å bli litt vel "morsomme". I tillegg kan nevnes den graverende feilslutningen at gamle kart skal gjengi Antarktis, samt at Edvardsen ikke er i nærheten av å bruke fag som genetikk, metallsporing og medisin. Nettopp indianernes harde skjebne i møte med europeiske sykdommer på 14-1500-tallet, vitner om ingen eller svært lite tidligere kontakt over Atlanteren.

Ellers forstår jeg selvsagt at det er mulig å se fagene ovenfra og med en annen innsikt enn spesialistenes. Men det øker nok ikke troverdigheten å vise til at Heyerdahl gjør det samme. I motsetning til Edvardsen har faktisk Heyerdahl en vitenskapelig utdannelse på noen av feltene han berører. Men skal man bevege seg utenfor sitt eget felt, er det avgjørende å vise at man er i stand til å forstå hva feltet handler om og hva som er premissene det bygger på.

Heyerdahl har som kjent sine svakheter der og har møtt svært mye velfundert faglig kritikk. Edvardsen har langt flere svakheter, dessverre så omfattende og store at han igjen kommer til å bli "tiet ihjel". Seriøse forskere har annet å drive med enn å lese det de oppfatter som "diletanter". Dermed er det opp til spesielt interesserte som Solvang og meg å føre en slags debatt om dette.

Når jeg skriver at Edvardsen «antagelig uten å være klar over det» i stor grad bygger på okkult orienterte forfattere, er det fordi svært mye av tesene og argumentene hans er de vi har funnet hos disse i flere tiår. Dette har konstituert et paradigme hos mange av disse, og Edvardsen bygger videre på dette, selvsagt uten å ta med seg det øvrige tankegodset deres.

Men poenget er altså at den "forskningen" disse bedriver er som hos de fleste påvirket av deres eget livssyn, og det er dermed er grunn til å vurdere det med dette synet i bakhodet. Det anbefales å kikke innom denne listen på Amazon for å se hvor opptatte de esoteriske miljene er av denne type teorier. Om ikke Edvardsen bruker alle disse som kilder, finner vi stor overlapp i tanker og argumentasjon.

Ettersom jeg er sivilingeniør som arbeider innen feltet kreatvitet og innovasjon, har jeg stor glede av å lese bøker av kreative personer som Edvardsen. Jeg har samlet på slike i mange tiår, og er svært fascinert av alle som går utenfor "boksene". Utfordringen er imidlertid at man i tillegg til sin kreativitet og evne til å "oppsummere på tvers", fremlegger en type "funn" og "bevis" som holder, spesielt i forhold til alternative tolkninger og seriøse faglige innvendinger.

Jeg kommer selvsagt nærmere tilbake til dette i den konkrete anmeldelsen jeg skal skrive i jula.

Bjørn Are Davidsen, 27.12. 2002

3 kommentarer :

Lars sa...

En Davidsen-klassiker til glede for nye lesere.

Sverre Holm sa...

Synd at en mann med så mange talenter som Edvardsen så kritikkløst skulle plumpe uti det som han gjorde med disse bøkene.

Lars sa...

Det skumle med mange talentfulle folk er at dei etter å ha gjort suksess får ei overdreven tiltru til eiga dømekraft. Jfr klimaskeptikarmiljøet som har eit rikt innslag av talentfulle realistar som burde vita betre.