Skulle du lure veldig på hva du bør lese de neste 1001 kveldene, og mangler tålmodighet til å følge med på dryppene av anbefalinger på Dekodet, kan lyttes til dårligere råd enn i 1001 Comics You Must Read Before You Die: The Ultimate Guide to Comic Books, Graphic Novels and Manga, redigert av Paul Gravett og med forord av ingen ringere enn Terry Gilliam.
Selv om boken er amerikansk, og forsiden deretter, forstår den at tegneserier ikke ble skapt av Stan Lee og Marvel eller kun handler om superhelter.
Vi inviteres dermed med på en forbilledlig bred presentasjon på nærmere tusen sider anbefalinger fra 1837 (The Adventures of Mr. Obadiah Oldbuck av Rodolphe Töpffer) og frem til 2011 (Habibi av Craig Thompson).
På veien støter vi på alt fra Tarzan (der det er så mye bra fortellere som Foster og Hogarth, Marsh og Manning, at det dessverre ikke var plass til Joe Kuberts versjon, selv om han er nevnt med andre titler som Enemy Ace) til Terry and The Pirates, Carl Barks til Tardi, Pratt til Harders ikonografiske reise i universets historie.
Ikke overraskende er det Alan Moore som har fått med seg flest titler, hele 13. Det er heller ingen sensasjon at Tezuka har 9, Stan Lee 8, Goscinny, Kirby og Miller 7, mens både Hergé, Morrison og Tardi har med 6.
Inntrykket blir selvsagt skjevt når opplegget er slik at eminenser som Milton Caniff og Lee Falk bare får to titler hver, siden de laget avisserier som varte i noen tiår av gangen. Selv om dette samlet innebærer flere sider enn summen alle nevnt over og under.
Statistikere kan likevel notere seg at at Crumb og Moebius er oppført med 5 titler, Barks, Bendis, Ditko, Ellis, Mazzucchelli og Wagner har 4, mens det blant dem med 3 titler kan nevnes Bilal, Boucq, Brown, Campbell, Christin, Elder, Feldstein, Gaiman, McKean, Nagai, O'Neill, Osterheld, Raymond, Sacco, Sfar, Simmonds, Simon, Trondheim, Thomas, Talbot og Van Hamme.
Men det er atskillig hundre andre som er nevnt. Du kan altså gå kveldene bekymringsløst i møte de nærmeste årene.
Mark Twain On The Dictatorship Of Health
for 2 dager siden
5 kommentarer :
Man må med beklagelse meddele at tegneserieutvalget på norske flyplasser stadig blir dårligere.
Burde vært gratis på alle ruter. I stedenfor aviser.
Eg ser at Carl Barks er representert med fire historier. Kunne du lista dei? (Eg tek det som sjølvsagt at i alle høve Lost in the Andes og Only a Poor Old Man er med (?)
In a surprise move er tatt med
- A Christmas for Shacktown
- Donald Duck and the Gilded Man
- Only a Poor Man (sic)
- The Second-Richest Duck
Ikke helt bort i natta det heller, LitA har vi vel kanskje ekstra sans for i Norge p.g.a. oversettelsen og muligens debatten.
Kjekt å sjå at Christmas for Shacktown er med. Absolutt ein av favorittane. Opplagt at Eggemysteriet har særleg status her på berget, men eg trur likevel den soga bør plasserast over Gilded Man - objektivt sett ;-)
Legg inn en kommentar