Siden jeg nå hadde gleden av å kikke på - og gjøre meg nytte av - et utførlig utkast under skrivingen av Da jorden ble flat, er det mer enn håp som ligger bak en hardnakket påstand om at de som er en smule interesset i temaet ikke vil bli skuffet av å arbeide seg gjennom boken.
Til tross for den kanskje ikke... grøssende spennende tittelen Kirken og arbeiderbevegelsen - spenninger, skuffelser, håp. Tiden fram til 1940.
Agøy klarer på en forbilledlig måte å synliggjøre det store praktiske engasjementet for å forbedre arbeideres dagligliv, rettigheter og vilkår blant en rekke prester. Og hvor karikert mye av dette fremstilles når skikkelser som Einar Gerhardsen skriver sine memoarer femti år senere.
I hvert fall om vi gjør noe så drastisk som å sammenligne med samtidig kilder.
Ikke minst er det morsomt for enkelte av oss å se hvor mye religionskritikken i lettere ideologiske kretser av arbeiderbevegelsen minner om dagens nyateisme.
Og hvor lite den gjenspeilet arbeidere flests forhold til Den norske kirke.
En solid forsmak finnes her.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar