Stoffet er interessant nok i kjølvannet av prinsesser og snåsamenn om hvordan overtroen - eller "Trosinstinktet" som det heter på forskning.no - sitter så fast i oss, siden vi i følge enkelte forskere (Pascal Boyer) og filosofer (the usual suspect, Daniel Dennett) har et evolusjonært behov for den slags (uten at forskere og filosofer er imponerende enige om hvordan dette egentlig henger sammen)..
At dette uansett ikke kan brukes til å si noe om sannheten i spesifikke trosforestillinger, nevnes sjelden.
Til gjengjeld er det ikke helt uvanlig for enkelte av oss vagt å antyde at det finnes flere myter og misvisninger enn mange tror. Og at de stort sett sitter som støpt i hjernebarken.
Dette understrekes med all tydelighet når fysikklektor og forfatter Gunnar Colbjørnsen løfter fram den gamle gode påstanden om at
Det begynner å bli noen århundrer siden den katolske kirken forbød disseksjoner i frykt for å miste sin definisjonsmakt over menneskekroppen.Noe som altså er er en av mange vandrehistorier som bæres fram av en av vår tids store fortellinger, beretningen om kirkens historiske kamp mot kunnskap.
Dermed er det ikke direkte... oppløftende å se at en lektor kjemper mot kunnskapen ved å spre slike historier.
2 kommentarer :
Hei Bjørn Are! Jeg beklager at jeg ikke finleste pave Bonifatius' bulle fra 1299 før jeg skrev blogginnlegget. Du har selvsagt rett i at den har blitt feillest av mange, og da oppstår gjerne en slik "slip of the tongue". Håper ikke din tillit til lektorstanden har blitt varig svekket av dette.
Pavelige buller bør leses rett så ofte av lektorer, ja;-)
Greia er egentlig mest at du skrev virket som om det var tatt såpass ut av en eller annen politisk/postmodernistisk fremstilling (Foucault e.l.) at det ikke falt meg inn at du en gang vurderte finlesning av kilder.
Men da retter du opp, ikke sant?
Siden du nevner dette med det "antroposentriske verdensbildet" hadde det forøvrig vært interessant å høre hvilken sammenheng du tenker dette i? Steinalderen eller middelalderen?
Legg inn en kommentar