På vei til byen med alt hva livet har å by på, kan vi bare minne om at Knokkelklang legger ut neste nummer i morgen 18. desember. Som vanlig med noe for enhver smak.
For å si det mildt. Og musikk - igjen.
The Lesson Scientists Never Learn
for 3 timer siden
5 kommentarer :
Har sans for foretaket deres. Bråskummet igjennom siste utgave nå.
Sjøl har jeg aldri fått fot for ELP. Derimot har jeg gjort et hjemme-hos-intervju med H.R. Giger i Zürich. Han kommer glatt inn på min Topp 5-liste over snåle folk jeg har møtt. Glatt.
Hagen hans tok kaka. Full av alienmonstre og andre urovekkende skapninger - i full størrelse - som halvveis gjemmer seg i buskaset. Han har bygd en smalsporet toglinje som går rundt i hagen, men som starter og stopper inne i huset. Vi fikk oss imidlertid ikke en tur den dagen vi var der, fordi det hadde regnet. -Og da pleier toget å spore av, som Giger påpekte.
Like fullt; minneverdig.
Kjetil (i BADs fravær): Hyggelig at du liker prosjektet. Reklame mottas med takk ...
Kjetil:
Gøy med Giger!
Ja, han står for meg som noe av det særeste som finnes. I hvilken sammenheng intervjuet du ham?
Ellers er vel ikke ELP et band av den type som man får fot for, man får enten hele kroppen (inkludert toppen), eller ingenting.
Men du verden som de kan svinge.
Bjørn Are:
Read all about it:
http://historisk.wordpress.com/2008/12/22/hjemme-hos-h-r-giger/
Saken kom i sin tid på trykk i Magasinet 2003 (magasinet som forandret navn etter årstallet, om noen husker det - "Magasinet i tiden") og i svenske Konstvärlden & Disajn.
Som jeg kommenterte over hos deg: Gøy!
Til tross for at jeg nok kjente en lett dragning etter noe stoff også fra 1973, virker dette som den Giger flere av oss har fått inntrykk av.
Og selv om han synes å takle maskiner og død bedre enn mennesker og liv, må han ha vært en opplevelse å møte.
Legg inn en kommentar