Walking in Byzantium

Bare å si ordet "middelalder" skaper grøss ved lunsjbordet på jobben. Så er det da også den eneste tidsalderen som inngår i standard politikerfraser når man skal markere avstand til noe, som Sharialovgivning eller kommunesammenslåing.

Mange lyder som om de har tatt samme kurset for å lære seg å si "gufs fra middelalderen", "som den mørkeste middelalder", for ikke å si rett ut "middelalderens mørke".

Jeg har ihvertfall et fromt håp om at ingen politikere har lært det på skolen.

I realiteten er middelalderen like mangfoldig som alle tidsperioder, med lyse og mørke sider. Den synes til og med å ha vært ganske avgjørende for fremveksten av vestens ganske så gjennomgripende rasjonelle tenkesett som resulterte i moderne naturvitenskap.

Og den var mer enn Vest-Europa, for ikke å si de muslimske kulturområdene.

Middelalderens største by var lenge Konstantinopel, nåværende Istanbul.

Den hadde et sted mellom en halv og en million innbyggere og var hovedstaden i Romerriket (selv om folketallet etterhvert ble sterkt redusert) fra den ble grunnlagt på 300-tallet, til den ble erobret av ottomanerne i 1453.

Vi kan vel også diskret nevne biblioteker og offentlige bad, gatebelysning og arenaer, utallige parker og antikke monumenter, for ikke å si verdens største kirke inntil Peterskirken ble bygget tusen år senere.

Byen hadde til og med en moske, til korsfarernes store ergrelse da de ankom i 1097.

Tegningen over bør antyde noe om dimensjoner, bygninger og beliggenhet. Landmurområdet som skar over halvøya mot nord, bestod av tre parallelle murer og 192 forsvarstårn. Murene rundt hele byen strakte seg tilsammen flere mil.

Nederst på bildet ser vi palassområdet (der den blå moske ligger i dag) og rett over det den store hippodromen som var arena for blant annet storslagne fester og hesteløp med vogner. Kirken Hagia Sofia ligger rett til høyre for hippodromen som vi ser av nærbildet under.

En av mine drømmer har vært å ta en tidsreise til byens storhetstid.

Det er i hvert fall lett å leke med slike romantiske utopier så lenge de ikke er mulige.

En nærkontakt av tredje grad ville sikkert vært et sjokk, enten vi snakker om datidens lukter eller lidenskaper, for ikke å si smittekilder.

Men nå begynner det altså å bli mulig, heldigvis kun virtuelt.

Bak det hele står prosjektet Byzantium 1200 som i en årrekke har arbeidet med både skalamodeller og datasimuleringer. Prosjektet har vært dokumentert på flere websider, og kommer nå også som bok.

Rekonstruksjonen er lagt til år 1200, mens de fleste monumenter og bygninger fortsatt var inntakt.

Dette skulle bli dramatisk endret med det fjerde korstog i 1204. Og enda mer etter 1453, selv om ottomanerne ihvertfall hadde penger til å lage nye, flotte bygninger.

Men her har vi altså muligheten til å reise til selveste Miklagard i all sin ytre prakt og ta en spasertur i dens mange minneverdige områder.

Med litt fantasi (du kan ta rekonstruksjonen av Oslo fra samme periode på bildet under til hjelp), kan vi ane noe av hva vikingene tenkte første gang de fikk se byen.

Datidens Paris og London hadde færre enn ti prosent av innbyggertallet. Og under en prosent av inntektene.

Oslo var nok ikke større enn en av de fattigere bydelene i Konstantinopel.

Omtrent på størrelse med området med lagerbygg der vikingene la til kai da de ankom.