Filosofisk fadese

Noen tanker om Michael Onfray på en vindfull lørdag.

Det kan lønne seg å feste en pute i taket først.

Ærlig reaksjon

Det var dessverre ikke uventet at det i kjølvannet av skolemassakren i Tuusula i Finland, skulle komme også sympatierklæringer med drapsmannen.

Uansett hvor lite vi liker det, er det noen holdninger der ute som vi må snakke om. Vi finner dem stort sett hos spredte enkeltpersoner med fikse idéer og store tanker om seg selv. Og tilsvarende små tanker om alle andre. Folk flest fortjener rett og slett ikke å leve. De tilhører ikke kretsen av overmennesker som har sett lyset.

Dermed kan vi lese om den såkalte "Sympatigruppa" som støtter Pekka-Eric Auvinens ideer om at befolkningen på jorden bør minskes.

Selv om vi stusser over drapet på studentene (mange finske industrihovedkvarter ville nok vært mer passende mål), så sympatiserer vi med 18 år gamle Pekka-Eric Auvinen og hans tro og handling som en ærlig reaksjon på de forferdelige tingene som skjer i det moderne samfunnet, skriver gruppa.

Vi er nok flere som kan reagere på det moderne samfunn. Men det er ikke uærlighet som ligger bak verken min eller andres avsky mot slike massakrer. Man skal være bra ideologisk og psykologisk skakkjørt for å oppfatte det som fint med ærlige reaksjoner - uansett hva disse måtte gå ut på.

Ikke uventet skyldes mye at Pekka leste feil bøker i feil periode i livet sitt, og det uten verken gangsyn, tvisyn eller tilsyn.

Venner av 18-åringen forteller til Nettavisen at Pekka-Eric Auvinen gjennomgikk en dramatiske forandring i tiden før skolemassakren.

For seks måneder siden var han kommunist og leste Nietzsche (tysk filosof/red.anm.) Så plutselig
begynte han å hylle Hitler som en ekte ekstremist.

Det virker til og med som om noen er overrasket over en slik utvikling. For har man vært "kommunist" og lest Nietzsche, høres man da ut som både godhjertet og intellektuell? Og intellektuelle med filosofiske interesser kan da ikke gjøre noe ekstremt?

Dette er i det hele tatt ganske naivt. Det er ikke tilfeldig at mange nazister slo om seg med Nietzsche. I realiteten leflet Pekka-Eric med idéer som fort kan føre til det ganske så ekstreme og anti-humane. I slike tilfeller er det bare å håpe at personen ikke tyr til ærlige reaksjoner.

De som lar seg totalt overraske av en utvikling i retning Hitler-hyllest når 18-åringer med symptomer på einstøing leser Nietzsche, kjenner ikke filosofer som Richard Mervyn Hare:

“If there are any factually well-informed, sensitive and imaginative, psychologically undisturbed and clear-thinking people who are Nietzscheans, I have yet to hear of their existence.”

Eller Chesterton, som også på dette området traff problemets hjerte for 100 år siden, bl.a. i en omtale av Bernard Shaw:

He has even been infected to some extent with the primary intellectual weakness of his new master, Nietzsche, the strange notion that the greater and stronger a man was the more he would despise other things. The greater and stronger a man is the more he would be inclined to prostrate himself before a periwinkle.

Det skal nok likevel mye til for å få 18-årige einstøinger til å ligge foran blomsterbed og lese Chesterton. Men neste gang du griper noen i å nikke til Nietzsche, er det et tips. Om ikke annet kan det føre til en nyttig samtale.