Hvorfor en muslim beundrer Den katolske kirken

Det er ikke vanskelig å svartmale Den katolske kirken, selv om det hjelper å være mer enn noen smuler ensidig i kilder og fakta.

Det er heller ikke vanskelig å rose eget livssyn som overmåte rasjonelt og redelig, i motsetning til alle som er ufordragelige nok til å mene noe annet.

Dermed er det grunn til å gni seg noen desimeter i øynene når den (riktignok "sekulære") muslimen Tamer Nashef  bruker mye spalteplass på å skamrose Den katolske kirken i oppslaget I’m a Muslim But Here’s Why I Admire the Catholic Church.

Så finnes det underligere forestillinger enn at noen kan komme til å gjøre ett poeng eller tre av at stedet han oppfatter som passende å dele så pussige oppfatninger, er Strange Notions.

Noen utdrag antyder tonen.

First, allow me to start this short article with what might be deemed a startling confession: I am not a Catholic, nor am I even a Christian. In fact, I am a secular Muslim and an avid reader of philosophy and history with an unswerving commitment to the unmitigated truth no matter where it is even, nay especially, if it runs counter to commonly held beliefs.

I have spent the last few years researching the history of Christianity, especially the Catholic Church in the Middle Ages, and was shocked to discover that almost everything we had been taught about Catholicism was erroneous and apparently affected by anti-Catholic bias. 

Dermed gikk Nashef gjennom en intellektuell omvendelse, antagelig et godt stykke på vei inspirert av Toby Huffs utmerkede bok om forskjeller og likheter i tidligmoderne vitenskap i Islam, Kina og Vesten.

Det bør ikke overraske at disse vilkårene var noen smuler ulike.

In contradistinction to what most people both in the West and Middle East think, the Catholic Church and Church Fathers did not suppress science, reason, and knowledge. Quite the opposite, in many cases they even encouraged the acquisition of secular learning and the pursuit of science, and placed a high premium on man’s rational faculties. I was also astonished to discover that the “dark" Middle Ages were not intellectually barren after all. This period was not one of utter stagnation, superstition, or the persistent persecution of natural philosophers.

Iveren og informasjonen han deler i gjennomgangen av sentrale tenkere som Gerbert av Aurillac (matematikkpaven i år 1000) og Thomas Aquinas, er forbilledlig.

Noe av det mer slående når man skal presentere middelalderen, er bredden i temaene. For å yte historien noenlunde rettferdighet tar Nashef opp alt fra teknologi til sentrale tenkere, fra vitenskap til vannpumper, fra universiteter til utrolige klokker.

Han presenterer også underlige forhold som det formidable oversettelsesarbeidet, spesielt fra 1000-tallet og renessansen i det 11. og 12. århundre med den påfølgende fremveksten av universiteter som mer enn noe sikret at vesten fikk en forankret rasjonell kultur, finansiert og støttet av Den katolske kirken.

Som var den største sponsor av vitenskap helt frem til 1800-tallet.

Men ville nok vært en enda underligere forestilling at konspirasjonsteoretikere, nye ateister, populærvitenskapelige journalister eller medlemmer av Islam Net skulle gå gjennom en tilsvarende omvendelse som Nasher med det første.