Dermed var det ikke helt uten bange anelser jeg satte meg ned for å se årets Dokupåske: Mysteriet Maria Magdalena. Ikke minst etter en forhåndsomtale som omtaler "den virkelige historien" og Da Vinci-koden i samme setning.
Maria Magdalena er Bibelens mest gåtefulle og kontroversielle figur, og i evangeliene spiller hun en sentral rolle i historien om påsken. Hun er til stede ved Jesu korsfestelse, og hun er vitne til hans oppstandelse. Hvorfor blir hun først og fremst husket som den prostituerte kvinnen som forførte Jesus Kristus? Melvyn Bragg avdekker den virkelige historien bak Maria Magdalenas legendariske status, fra hennes vitale rolle i kristendommens første århundre og frem til hennes rolle i nåtidens Jesus Christ Superstar og Da Vinci-koden.Bare så det er sagt med en gang er Melvyn Bragg sympatisk fyr med en oppriktig interesse for Maria Magdalena, minst så langt tilbake som da han tilrettela Jesus Christ Superstar for film i 1973.
Han er heller ikke avvisende til kristen tro. Tvert i mot er deler av programmet svært så positivt. Ikke minst når det mot slutten bekrefter at det er et godt argument for Jesu oppstandelse som reell hendelse at evangeliene forteller at Maria Magdalena og noen andre kvinner var de første øyenvitnene.
Hadde man funnet på dette fra scratch, ville det vært langt mer overbevisende i samtiden å nevne menn som vitner og ikke kvinner som i seg selv hadde lavere troverdighet i rettsapparatet og mange uansett ville avskrevet som innbilske eller hysteriske.
Men så er det heller ingen tvil om at Braggs livslange fascinasjon for Magdalena har fått ham til å støtte moderne myter eller i det minste populære fremstillinger uten dekning i kilder. Samtidig som han altså er veldig klar over at hun hadde en så høy status blant kristne at nettopp ble dannet myter om henne.
Dengang som nå.
Det er fascinerende å følge fremstillingene gjennom middelalderen og renessansen til i dag, men ikke fullt så fascinerende å få høre enda en gang om denne Kirken som ødela eller overså tekster slik at Maria Magdalena forsvant ut av historien.
Og hadde hun ikke det, ville verden vært svært forandret. Underforstått til noe fundamentalt positivt.
Dermed hører det med å formidle at montanistene led den ille skjebnen ikke bare å bli forfulgt av "tyranniske romere", men også av kristne for deres "kjetterske meninger og respekt for kvinner". Dette er imidlertid svært så tendensiøse fremstilling av en bevegelse som ikke ble kritisert for "respekt for kvinner", men for en stadig nye åndelige syner som overprøvde Skriften og andre kristne gruppers lære og argumentasjon.
Og det er ikke sikkert kvinnesynet var veldig moderne. Selv om det var kvinner i ledelsen, nevner ikke Bragg at kvinner ikke fikk lov å pynte seg og at alle jomfruer måtte bære slør.
Det er uansett interessant at Bragg synes å mene at andre kristne ikke hadde respekt for kvinner. Eller at den skriftlige kritikken mot montanistene på 100- og 200-tallet var på linje med å bli forfulgt av tyranniske romere.
Uansett er montanistene ikke noen kilde til hvem eller hva Maria Magdalena var. På linje med pave Gregor den stores preken 591. Som Bragg forbilledlig fremhever var ikke poenget hans å rakke ned på henne, men å vise at selv "falne kvinner" kunne få tilgivelse og bli sterke vitner om Guds nåde.
Magdalena er forøvrig mye omtalt hos kirkefedrene før pave Gregor, og sjelden negativt. Det er en moderne myte at hun har vært ”baktalt” av kirken, eller forsøkt fjernet fra historien.
Og det er og blir det slik Bragg forsåvidt vedgår, evangeliene i Det nye testamentet som er hovedkildene, de eldste og de beste.
Selv om han forteller med kjent kultarkeologisk ordbruk at de langt senere evangeliene kan fortelle oss noe, i det minste mellom linjene, siden de altså ikke kan brukes av historikere til noe annet enn hva enkelte grupper på 2-300-tallet mente.
Når han da ikke i samme kjente retoriske stil spør om det kan være noe i dette eller hint som noen har ment om Magdalena en eller annen gang - bare ikke i utbroderingene i middelalderen.
Men motspørsmålet er altså hvorfor noen skulle ta tekster fra (som det vedgås i programmet) fem generasjoner etter hennes død som kilde til noe som helst.
Hvorfor skulle noen ta meg på alvor som kilde til Oscar I eller Abraham Lincoln eller andre som døde på midten av 1800-tallet, enten jeg mente de var statsledere eller vampyrjegere?
Dermed er det i utgangspunktet liten grunn til å ta gnostiske tekster som Filipevangeliet og Maria Magdalenas evangelium som historiske kilder til Jesus eller Maria.Og det er ingen grunn til å tolke tekster om at «Frelserens ledsagerske er Maria Magdalena» og at apostlene er fornærmet fordi Jesus elsket henne «høyere enn alle disiplene og pleide ofte å kysse henne på munnen», ut fra moderne forestillinger.
Den eneste årsaken til at noen tar dette som tegn på et ekteskap eller erotisk forhold, er at man ikke forstår tenkesettet. Som nevnt i Da Vinci dekodet bruker hverken Det nye testamentet eller gnostiske evangelier kjærlighet som synonymt med erotikk.
For gnostikerne var vår verden som et fengsel der våre sjeler var fanget i en ond materie kalt kropp. Da kan det tenkes høyere idealer enn å fange enda flere sjeler ved å sette barn til verden.
I realiteten har ordet «ledsagerske» (koinonos) mange betydninger, i bredden fra ”følgesvenn” til ”forretningspartner”. I tillegg handlet å «kysse på munnen» om overføring av åndelig kunnskap («gnosis») fra munn til munn. Det var slik de gnostiske mestere formidlet sin visdom.
Vi ser samme tanke i Thomasevangeliet når Jesus sier at «Den som har drukket av min munn, skal bli som jeg, og jeg skal bli ham, og det skjulte skal åpenbares for ham».
Mysteriet med Maria Magdalena er rett og slett hvorfor så mange er så ivrige etter å koke suppe på spikere som ikke er der.
Det hele ender så patetisk som mulig. Braggs tyr til den kjente TV-løsningen å høyne kjendisfaktoren ved å intervjue Tim Rice som skrev manuset til Jesus Christ Superstar. Han tenker vel som seerne atdet kan bli skikkelig spennende å få insideinformasjon om hvilke alternative kilder Rice brukte for å fremstille kvinnen som ikke visste hvordan hun skulle elske Jesus.
Svaret er ... ingen. Rice drev ikke research i det hele tatt. Han brukte bare den kjente kilden bakhodet, det han husket etter å ha lest Bibelen. Maria var grei å bruke for å få mer trykk i en rockeopera.
Hele programmet er staffasje, selv om det alltid hever et program at N.T. Wright er med. Braggs vandrer dermed rundt i samme mørke dressen, enten han er i ørkenen eller biblioteket. Sammen med innholdet, gir det Catholic Herald treffende assosiasjoner.
Throughout the programme he seems very overdressed; rambling round the Holy Land he wears a heavy dark overcoat and dark suit, almost as if he is a mourner at a funeral. In a way he is; a mourner at the funeral of western intelligence, as represented by this BBC documentary.Dermed gidder selv ikke en katolsk avis å anklage Bragg for forfalskninger eller kjetterier. Selv om han nok ikke blir blidere av den verste anklagen av alle, at dette er tynn suppe.
Some think that we ought to protest to the BBC over Melvin’s Bragg’s programme about The Mystery of Mary Magdalene, broadcast on Good Friday. Tiresomely predictable, what Bragg did was to stitch together a mixture of historical fact, Christian belief, tawdry insinuations and Gnostic writings into an hour of what Boris Johnson might have described as “an inverted pyramid of piffle”. You could call it blasphemous to suggest that Jesus, whom Christians believe to be God incarnate, might have had a “relationship” with Mary Magdalene; but this piece of prurient fiction has now been peddled for a few years, not least by the fevered imagination of author Dan Brown, and it strikes me as tired, old and intellectually threadbare – just the kind of programme the BBC would invest in.Og enkelte andre TV-kanaler.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar