Ett av de seneste eksemplene er Bo Rothstein artikkel Religionen bidrar inte till ett bättre samhälle i Dagens Nyheter, basert på undersøkelsen World Values Survey.
Stämmer det att vi får ett bättre samhälle om fler människor utövar och praktiserar religion, så som de stora religiösa samfunden påstår? Tack vare nya omfattande data kan vi i dag besvara frågan – och svaret är nej. Människor i religiösa länder litar mindre på varandra, och korruptionen är högre.Måten denne undersøkelsen brukes på, bekrefter at ateister ikke er dårligere til å misbruke vitenskap enn kristne.
For det første er det altså ikke slik at Religion (hva nå det er) eksisterer i klare og tydelige størrelser som kan måles med en måleenhet R.
Ser man seg rundt, vil man fort oppdage at religion kommer i svært mange farger og fasonger. Tibetanske buddhister oppfatter ikke verden helt som bedehusfolket i Tysvær. Noen religioner kan oppfatte alt som forutbestemt eller styrt av krefter utenfor min kontroll, enten vi snakker fatalisme eller determinisme (altså omtrent som mye ateisme hevder).
Mystikere søker en høyere virkelighet enn den materielle. Hedonister lyster ikke etter protestantisk arbeidsetikk.
I stedet for å spørre om hvordan man ser på tro og rasjonalitet, ansvar og arbeidsetikk, skam-ære, tilgivelse, stammekultur, selvoppofrelse, kastevesen og reinkarnasjon, har man spurt om hvor stor rolle religion (hva nå det er) har i respondentens liv.
Frågorna handlar om i vilken utsträckning personen ifråga uppfattar sig som en religiös person, hur ofta man deltar i gudstjänster, hur betydelsefull man anser att religionens gud(ar) är i ens liv, om man tror på gudomlig kraft, om vederbörande tror på ett liv efter döden och om personen ifråga får tröst och kraft av någon religiös tro. Genom att addera svaren på dessa sex frågor har forskarna skapat ett ”religions-index” för de undersökta länderna som kan sägas mäta den genomsnittliga graden av religiositet i respektive land.Når Rothstein ikke problematiserer dette, er det vanskelig å tenke annet enn at religion for ham er en stor blanding av alt mulig som noen måtte tro på. Og tror man at tro er det motsatte av viten, tror man at alle som tror er irrasjonelle.
Begynner man først å tro noe som helst, kan man tro hva som helst.
Dermed handler det ikke om hva man tror, men at man tror. Fokus er ikke på metafysikken eller ontologien eller etikken, men på epistemologi.
Spørsmålet er ikke hvilket land man har landet i, men om man har brukt fly.
 |
| En av mange figurer man kan lage på bakgrunn av World Values Survey, her fra 2005. |
Det hele er som å undersøke hvordan den kjente størrelsen politikk (med måleenhet P) påvirker et samfunn. Siden land med høyest valgdeltakelse ofte er diktaturer, og land med flest aktive i demonstrasjonstog ofte er i økonomisk krise, ser vi at politikk fører til dårlige samfunn.
For det andre viser ikke det at noe er bra eller dårlig i land med mange "religiøse" at årsaken til at noe er slik er andelen "religiøse" og dermed "religion".
Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet, selv når man bedriver religionskritikk.
Dermed har forskere som har sett på slike undersøkelser, pekt på ulike forklaringsfaktorer. Flere ser dette som uttrykk for at man i samfunn med dårlige livssvilkår i større grad søker trøst i religion,slik Rothstein er inne på, men avviser, litt vel fort ut fra en amerikansk undersøkelse.
En given invändning mot detta resonemang har länge varit att människor som lever under svåra förhållanden i sin desperation har större anledning att vända sig till religionen. Denna invändning har emellertid nyligen slagits i spillror av undersökningar från det ekonomiskt välmående USA. När man där jämfört barn som växer upp i religiösa och sekulära familjer visar sig de senare vara mer toleranta, mindre rasistiska, mindre nationalistiska och de löpte mindre risk att hamna i fängelse. Således, även i ett ekonomiskt synnerligen rikt land som USA ser vi denna icke-effekt av religion på etiskt handlande och moral.Men her sporer Rothstein av igjen. I stedet for å se på faktorer som økonomi, utdannelse, hvor lenge man har bodd i USA, trosretning, IQ eller arbeidsløshet, blir alt redusert til "religiösa och sekulära familjer".
Samspill over tid mellom mange forhold vurderes ikke. Hvorfor kan ikke samfunn påvirke religion vel så mye som religion kan påvirke samfunn?
Det er sjelden å se et tydeligere tunnelsyn. Ikke uventet har generaliseringene i artikkelen møtt skarp kritikk fra religionsvitere som Jonas Svensson og teologer som Stefan Gustafsson og Joel Halldorf.
Nettopp fordi religioner er forskjellige, vil religioner og samfunn kunne vekselvirke på ulike gode og dårlige måter. Nettopp fordi forhistorie og økonomi og utdannelse er forskjellige, vil familier ha ulike grader av toleranse og kriminalitet.
For det tredje kan man ikke vurdere hva som påvirker samfunnsforskjeller bare ut fra
Skal vi forstå Norges utvikling siden 1800-tallet, er det ikke sikkert vi helt kan hoppe over Hans Nielsen Hauge. Ikke mange hevder at Kirkens krav om allmenn leseopplæring bare hadde uheldige konsekvenser. Det er ikke sikkert det var potetprester som skapte nødsårene i Norge under Napoleonskrigene.
Skal vi forstår Vestens utvikling, er det ikke gitt at vi bør utelukke Max Webers analyser av protestantisk arbeidsetikk, selv om den har lengre røtter.
Det er ikke slik at protestantismen skapte stor korrupsjon, mistillit og fattigdom i Norge og at alt dette ble borte takket være dalende kirkebesøk på 1970-tallet.
Vi er heller ikke garantert velfungerende samfunn og familier bare vi har en tilstrekkelig lav andel religion (hva nå det er).
For
det fjerde er dette ingen ny debatt. Den var tvert i mot utgangspunktet for kapitlet 7 premisser for et godt samfunn i Gud i grunnloven i fjor.
Og da kan det være greit å gjengi innledningen før du løper og kjøper resten.
7 premisser
for et godt samfunn
Noen hevder at Norge klarer seg fint uten gudstro. Skal vi forstå hva som
gjør et samfunn bærekraftig, er ikke den beste metoden å ta et snapshot av
hvordan det ser ut nå. Mange av våre idealer har røtter.
«Hvis man vil ha et samfunn med lav spedbarnsdødelighet, der
mange mennesker lever lange liv med god helse, der de er fornøyd med livet, der
det er en høy grad av tillit mellom innbyggerne, der det finnes god tilgang til
rent vann, der det er lav korrupsjon, der den økonomiske velstanden er høy og
ganske jevnt fordelt – bør man da arbeide for et samfunn der religionen spiller
en viktigere rolle? Svaret er klart og entydig nei».
Bo
Rothstein i Fri Tanke i 2012.[i]
Bo Rothstein mener å ha belegg for dette i World Values Survey.[ii]
Landene som scorer høyest på velvære,
utdanning, trygghet, likestilling og demokrati er Sverige, Danmark og Nederland.
Siden dette er verdens mest sekulære land, er det nærliggende å tenke at
religion er årsaken til at noen land scorer dårligere. Konklusjonen er i så
fall enkel: Det beste vi kan gjøre for et land er å redusere religionenes innflytelse.
Rothstein er ikke alene. Den
amerikanske sosiologen Phil Zuckerman konkluderer med at skandinaviske
velstandssamfunn er sterkt knyttes til sekularitet. Han mener dette ikke er
tilfeldig. Ikke bare er det ingen «åndelig årsak» til skandinavisk velstand, religion
er generelt «en av hovedkildene til spenninger, vold, fattigdom,
undertrykkelse, ulikheter og uorden».[iii] Sverige og Danmark er land der
religion spiller liten, om noen rolle. Dermed gjelder det å fremme sekulære
samfunn.
Men er det egentlig så enkelt? Oppslaget
i Fri Tanke fikk fort en presisering:
«Det er viktig å presisere at det IKKE ER DEKNING for å lese noen slike
årsakssammenhenger ut av World Values Survey. Samvariasjon og korrelasjon
trenger ikke bety at det er en årsakssammenheng. Det er en klassisk feilslutning
å tro dette. Så også her».[iv]
Er årsaken omvendt?
Selv om
undersøkelsen ikke viser at religion fører til dårlige samfunn, er det forskere
som argumenterer for en årsakssammenheng - andre veien. Kan det tenkes at velstand
og sosial trygghet fører til mindre religion? Pippa Norris og Ronald Inglehart i
nettopp World Values Survey hevder at
religion henger sammen med trygghet. I samfunn med lite sosial eller
eksistensiell trygghet har religion fremgang, mens den i samfunn med stor
trygghet går tilbake. Når det er mer religion i USA enn i Europa, kan grunnen
altså være at mange amerikanere opplever mindre trygghet.
Skal vi vurdere om religion kan påvirke samfunnet, er det
viktig å se på lengre linjer. Et øyeblikksbilde av dagens Skandinavia gir ikke
mer forklaringskraft enn en reprise av innspurten av 5-mila i VM. Vi kan ikke forstå
resultatet uten å ta hensyn til løpernes trening og forberedelser.
Samfunn må forstås av mer enn samtid. Velferd er ikke
oppstått av intet, den har en historie. Verdier og visjoner som bidro til å
bygge samfunn i fortiden, kan være andre enn hva flertallet står for i dag.
[i] Ingen positiv sammenheng mellom religion og samfunnsmoral, Fri
Tanke 01.02.2012, http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8744,
besøkt 12.03.2012.
[iii]
Zuckerman, side 30 og 18, som sitert hos Lejon.
[iv]
Presisering 02.02.2012, av oppslaget Ingen
positiv sammenheng mellom religion og samfunnsmoral, http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8744. I samme forbindelse ble overskriften
endret fra Religion er ikke bra for samfunnsmoralen.
1 kommentar :
Godt å se det er noen som tenker fritt.
Legg inn en kommentar