Muligens er det ikke kun fordi vi har hatt en opplysningstid at innlegget
NRK Ytring avviste på tirsdag (etter mange minutters nøye vurdering) kunne trykkes i dagens
Vårt Land, og legges ut på
Verdidebatt.
Verdidebatter kjennetegnes ikke alltid av verdifulle innspill, men
Harald Eia skal ha honnør for mer interessante enn vafler. Det nærmer seg likevel kategorien eksentrisk når han hevder at Norges historie begynner i 1750, og ikke på 1000-tallet. For spørsmålet er ikke bare om vi kan være barn av opplysningstiden, men hvem den er barn av.
Selv om man skulle mene at opplysningstiden har sterke muskler og entydig tunge, er den ingen selvskapt aktør. Eller noen aktør i det hele tatt. Vi snakker om en litt tilfeldig avgrenset periode med ulike stemmer og påvirkninger. Den kan like lite forstås uten en lang forhistorie som den kan løsrives fra utviklingen av teknologi, kapitalisme og samfunnsinstitusjoner.
Der Eia i iverens hete synes å se en motsetning mellom «kristendom» og «opplysningstid», ser historikere i større grad sammenheng og samtale, for ikke å si avhengighet.
Resten kan altså
leses her.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar