onsdag 11. april 2012

Hvordan blogge uten å skrive

Se denne og de forrige bloggpostene. Omtrent som facebook.

11 kommentarer :

Henrik sa...

Hæ?

Bjørn Are sa...

Hvordan kommentere uten å kommentere.

Henrik sa...

For å fortsatt ikke skjønne poenget uten å skjønne poenget: Hæ?

Bjørn Are sa...

Hm, ja, jeg er vel ikke kjent for å skrive verdens ... korteste blogginnlegg, så det var et lite forsøk på spøk når det kom såpass mange korte på én gang.

Der jeg altså primært lenket til annet.

Henrik sa...

Ah, ser jo det nå, fikk ikke med meg ref til tidligere blogginnlegg.

Hvordan lese blogg uten å lese.

Bjørn Are sa...

Liker.

Svein sa...

Legger meg nå.

Anonym sa...

Det hadde vært utrolig interessant om du hadde skrevet et blogginnlegg om den kinoaktuelle filmen "Shakespeares skjulte sannhet". Har akkurat sett den på kino, og selv om jeg er veldig kritisk mtp konspirasjonsteorier, må jeg si jeg ble imponert! Anbefales!

Z sa...

Kommer det et nytt opplag av "Svar skyldig"? Ser den er utsolgt overalt. Eller kanskje en epub utgave om ikke annet? :)

Bjørn Are sa...

Godt spurt...

En av grunnene til at det er blitt lite blogging i det seneste er at jeg har skrevet mye annet, deriblant en helt ny utgave av Svar Skyldig - sterkt utvidet og bearbeidet. Faktisk såpass utvidet at den opprinnelige boken kommer ut som to bøker, med ca. et halvt års mellomrom eller noe slik.

Del 1 vil handle om nye ateister, Dawkins og slik, del 2 om alle disse påstandene om at Jesus ikke har eksistert, var basert på myter osv.

Jeg vet ikke akkurat når utgivelsen kommer, manus ble levert forlaget før påske, og de har sikkert noen innsigelser og endringsforslag. Hvis de da fortsatt synes dette er noe å gi ut.

Bjørn Are sa...

Anon 16. april 00:28:

Jeg har vært litt innom temaer knyttet til "Shakespeares skjulte sannhet" i en Skepsis-artikkel om Oak Island, men tror ikke jeg kommer til å ta dette noe særlig lenger. Du kan jo kikke på http://skepsis.no/?p=698 selv om den ikke direkte tar opp kodespørsmålet.

Generelt sett er dette en litt skummel sjanger fordi så mye handler om selvlagde kriterier og tolkningsnøkler basert på ulike typer reelle eller forestilte mønstergjenkjennelser og sammentreff, slik at det blir mer stoff for Tom Egeland enn for forskning.