Sex og harnisk og slik

Aftenpostens ofte utmerkede debattredaktør Erik Tornes utfordrer blant andre tankesmien Skaperkraft til å fokusere på noe annet enn sex, som han mener er hva kristne er opptatt av i samfunnsdebatten.

Sex og kristenliv.

Kristen-Norge er i harnisk. Igjen.

Det gikk ikke lange tiden fra TV-serien Trekant var i gang med ny sesong til kritikken kom fra kristne organisasjoner.

Misforstå meg rett: Det er gode grunner til å reagere på TV-bilder av tafsing, klåing og nærbilder av masturbering. Og denne gang er de kristne langt fra alene om å kritisere Trekant.

Men hvor er det samme Kristen-Norge når det er snakk om noen av vår tids største utfordringer, som kampen mot fattigdom, klimautfordringene eller i diskusjonene om Europas økonomiske utfordringer?

Nå er det vel etterhvert kommet en erkjennelse hos meg at Dekodet ikke = Kristen-Norge, og ikke bare fordi jeg tross 1 237 innlegg eller noe slik ikke har skrevet mer enn en håndfull eller to innlegg der ordet sex er omtalt i en eller (oftere) annen sammenheng.

Men etter å ha lest atskillige kristne aviser, medlemsblader, tidsskrifter og bøker er vel min konklusjon at heller ikke Kristen-Norge = Kristen-Norge.

I hvert fall hvis det skal kjennetegnes på sexfokus.

Det er ingen tvil om at vi lever i et sexifisert samfunn. Og mediene får velfortjent kritikk når spekulative sexoppslag avløser hverandre på avisenes forsider. Men de kristne miljøene må også ta sin del av ansvaret for hvilke debatter de velger å prioritere.

Kanskje kan den forholdsvis nystartede tankesmien Skaperkraft bidra til å endre dette bildet noe. Tankesmienes fem satsingsområder er i alle fall på papiret befriende fritt for ordet sex. En annen tankesmie, Civita, har valgt å trekke frem det som fungerer med integrering istedenfor å terpe på det som ikke er så bra. Dette er, ifølge Civita, mer konstruktivt. Kan Skaperkraft og andre kristne miljøer få til noe av det samme på sine områder?

Det kan jo være greit å heve blikket fra skritthøyde fra tid til annen.

Og der er vi vel enige. Det har jo som nevnt også hendt vi har gjort det på denne bloggen.

Nå er ikke poenget å polemisere mot Tornes eller å hevde at Kristen-Norge (hva nå det er) ikke tar opp sex eller ikke litt vel ofte gjør det på klønete måter.

Men slik jeg oppfatter dette bygger utfordringen han gir enda mer på persepsjon enn på praksis.

Dermed er det et et vel så viktig spørsmål hvordan Skaperkraft (og andre kristne sammenhenger) kan bidra i samfunnsdebatten på måter som etterlater et riktigere inntrykk av bredden i temaer man er opptatt av?

Som et eksempel på denne bredden kan nevnes et ikke helt ubetydelige organ som Den norske kirkes Bispemøte som de seneste tiårene har levert ganske sterke og klare uttalelser om  forbrukersamfunnet, rettferdighet og miljø, slik denne listen fra http://www.gronnkirke.no/ viser:

• Bispemøtets uttalelse fra 1992: Forbrukersamfunnet som etisk utfordring

• Kirkemøtets vedtak fra 1996: Forbruk og rettferd

• Kirkemøtets vedtak fra 2001: Videreføring av Forbruk og rettferd

• Bispemøtets uttalelse fra 2002: En bedre fremtid for alle

• Kirkemøtet 2003: Vern om havet. Et prosjekt i kirkens engasjement for miljø og ”forbruk og rettferd”

• Bispemøtet 2007: Det haster - det koster - det nytter

• Kirkemøtet 2007: Truet liv - troens svar

• Kirkemøtet 2008: Bærekraft og skaperverk

Tilsvarende leverte Norges Kristne Råd i 2007 uttalelsen  Skaperverket - vårt livsgrunnlag, vår glede og vårt ansvar og har ved en rekke andre anledninger både før og etter vist svært stort engasjement for viktige samfunnspørsmål.

Og så finnes det en rekke bøker og initiativer fra mange andre land som har vært til inspirasjon i Norge. Inkludert lagsbevegelsens blad Credo som tidlig på 90-tallet slapp meg løs uten protester med flere siders oppslag om prinsipper og praksis for miljøvern.

Som redaktør av det daværende nystartede menighetsbladet i Langhus kirke i 2004 var det heller ikke vanskelig å få miljø inn som tema i første nummer, inkludert intervju med Steinar Lem som vi slapp til med ganske sterke utfordringer.

Noe av det seneste som Mellomkirkelig Råd leverte var forøvrig nettopp en uttalelse om at Klimautfordringene krever bredt samarbeid, basert på deltakelsen på klimatoppmøtet som starter i dag.

På møtet i Mellomkirkelig råd 23. - 24. november blir det orientert om norsk kirkelig deltakelse på klimatoppmøtet (COP 17) i Durban.

Mellomkirkelig råd skal dessuten gjennomgå kirkemøtesaken Skaperverk og bærekraft som tas opp på Kirkemøtet 12.-17. april 2012.

Eksemplene blir ikke færre av en liste over noen norske bøker om temaet.

Og så kan man selvsagt diskutere i hvilken grad Kjell Magne Bondevik representerer Kristen-Norge, men det bør vel ikke diskvalifisere ham at han har stilt seg i spissen for et fredssenter.

Så kan man avgjort vurdere om dette (og mye annet som ikke er nevnt her) holder mål, om analysene går for langt i en eller annen politisk retning og/eller blir for banale eller bastante eller om det er viktige temaer som er uteglemt - og da ikke bare fordi en eller annen pressgruppe synes det.

At en debattredaktør ikke har fått med seg denne bredden sier nok dessverre mindre om ham enn om gjennomslaget og fokuset Den norske kirke og Kristen-Norge får i media generelt.

Ser vi utover lokalpressen er det ofte kontroversielle og negative saker som gir overskrifter og former og forsterker inntrykk. Det er ikke til å komme fra at områdene som skaper støy og fester seg i hodet nettopp er dem hvor man opplever at Kristen-Norge er i utakt med folkemeningen eller fremskrittet eller hva man nå holder seg til.

Og at det nettopp er på disse områdene at dette som ofte kalles Kristen-Norge føler trang til uttale seg, utfordres til å avgi standpunkt og/eller inviteres til debatt - og ikke alltid med de mildeste eller mykeste representantene.

Dermed er kanskje egentlig utfordringen vel så sterk andre veien. Kanskje Skaperkraft kan bidra til at media faktisk gir overskrifter og armslag for også andre saker fra omtalte del av Norge?

Og husker dem.