Barnelærdom

Historien er enkel og grei. Jeg møter den drøyt ni av ti ganger når jeg snakker med noen som ikke er kristne.

Kristen tro ble tvunget på oss med sverd. Forsøkte noen seg på vitenskap i middelalderen ble de brent på bålet. Kirken presset folk til en hjernedød tro på dogmer uten argumenter. Det hele hvilte kun på autoritet og makt. Og når man lot som man hadde argumenter, som med de såkalte gudsbevisene, var de så opplagte logiske feilslutninger at hvis noen virkelig falt for dem og altså ikke bare lot som, kan det kun forklares med kirkens kvelning av tenkning og kunnskap.

Dette varte helt fram til Kolumbus, Leonardo, Kopernikus og Galileo turde å stille spørsmål ved kirkens autoritet. Når det først hadde skjedd dalte dogmene til jorden. Og ikke i skjul.

I dag er det ikke mulig å tro på Gud for stort flere enn dem som er blitt indoktrinert som barn og som lever med et farlig skille mellom tro og viten.

Gudstro skyldes kort sagt manglende kunnskap og er tvunget til å dø ut fordi verden går fremover.

Holdningen er klar hos politikere og journalister. I en lengre artikkel i Dagsavisen 29.12.10. blir det fortalt at ”Nye vitenskapelige framskritt banet i sin tid veien for opplysningstiden i Europa. Jorda var ikke lenger flat”. Den som sier dette er generalsekretær i Europarådet og leder av Nobelkomiteen, Torbjørn Jagland, altså en premissgiver ikke helt uten talerstol.

Journalisten Kjetil B. Alstadheim fulgte opp i en kommentar 17.02.2011 i Dagens Næringsliv da han skrev at Dagfinn Høybråten ”stod plantet i lang, men kanskje ikke så stolt kirkelig tradisjon der kunnskap er farlig og folk som mente jorden var rund ble brent på bål”.

I en TV-serie om kristendommens historie på NRK2 i 2011, fra britiske Channel 4, får vi vite at ”Kristne så i over femten hundre år Bibelen som primærkilden til kunnskap, men i det syttende århundre begynte en vitenskapelig revolusjon å utfordre det kristne synet på verden.”

Terje Nordby opplyser i Mytekalenderen på NRK P1 at Bibelen gjaldt som urokkelig naturvitenskap i middelalderen og alle tilløp til innvendinger ble brutalt slått ned.

Vi ser det samme i skolens lærebøker.

Globus 5 Naturfag for barneskolen forteller i lærerveiledningen at jordens form ”gjennom tidene har vært gjenstand for diskusjon og uenighet mellom naturforskere og kirkens menn”. Dette følges opp av en prøve der en av oppgavene er å beskrive hvordan menneskene trodde at jorden så ut tidligere. Svaret er at ”De trodde at den var flat, og at du falt utfor kanten når du kom til verdens ende”.

Tellus 8 for ungdomsskolen opplyser at ”Galileis astronomiske observasjoner viste at jorda ikke er flat. Dette var direkte i strid med kirkens lære, og prestene mente at Galileis tanker var en hån mot Gud”.

Gudstro er ikke bare lite relevant og uten argumenter, men bygger på uvitenhet og frykt for kunnskap. Den tar gleden fra oss siden så mange gudstroende snakker om tidligere stengetider, strammere ekteskapslover og nei til abort.

Den norske kirke bør forstå at det er et skille mellom det verdslige og det åndelige. Vi lever tross alt snart i 2012.

Fortidens mørke bekreftes av at dagens gudstroende ødelegger for vitenskapen med kreasjonisme og avvisning av stamcelleforskning.

Oppegående mennesker bør kort sagt ta avstand fra gudstro. Den type forestillinger tilhører en mørk fortid.

Dermed er det ikke merkelig at fem av seks politiske ungdomsledere ikke tror på Gud, i følge en serie innlegg i Vårt Land.

De følger bare media og moderne lærebøker.