onsdag 23. november 2011

Barnelærdom

Historien er enkel og grei. Jeg møter den drøyt ni av ti ganger når jeg snakker med noen som ikke er kristne.

Kristen tro ble tvunget på oss med sverd. Forsøkte noen seg på vitenskap i middelalderen ble de brent på bålet. Kirken presset folk til en hjernedød tro på dogmer uten argumenter. Det hele hvilte kun på autoritet og makt. Og når man lot som man hadde argumenter, som med de såkalte gudsbevisene, var de så opplagte logiske feilslutninger at hvis noen virkelig falt for dem og altså ikke bare lot som, kan det kun forklares med kirkens kvelning av tenkning og kunnskap.

Dette varte helt fram til Kolumbus, Leonardo, Kopernikus og Galileo turde å stille spørsmål ved kirkens autoritet. Når det først hadde skjedd dalte dogmene til jorden. Og ikke i skjul.

I dag er det ikke mulig å tro på Gud for stort flere enn dem som er blitt indoktrinert som barn og som lever med et farlig skille mellom tro og viten.

Gudstro skyldes kort sagt manglende kunnskap og er tvunget til å dø ut fordi verden går fremover.

Holdningen er klar hos politikere og journalister. I en lengre artikkel i Dagsavisen 29.12.10. blir det fortalt at ”Nye vitenskapelige framskritt banet i sin tid veien for opplysningstiden i Europa. Jorda var ikke lenger flat”. Den som sier dette er generalsekretær i Europarådet og leder av Nobelkomiteen, Torbjørn Jagland, altså en premissgiver ikke helt uten talerstol.

Journalisten Kjetil B. Alstadheim fulgte opp i en kommentar 17.02.2011 i Dagens Næringsliv da han skrev at Dagfinn Høybråten ”stod plantet i lang, men kanskje ikke så stolt kirkelig tradisjon der kunnskap er farlig og folk som mente jorden var rund ble brent på bål”.

I en TV-serie om kristendommens historie på NRK2 i 2011, fra britiske Channel 4, får vi vite at ”Kristne så i over femten hundre år Bibelen som primærkilden til kunnskap, men i det syttende århundre begynte en vitenskapelig revolusjon å utfordre det kristne synet på verden.”

Terje Nordby opplyser i Mytekalenderen på NRK P1 at Bibelen gjaldt som urokkelig naturvitenskap i middelalderen og alle tilløp til innvendinger ble brutalt slått ned.

Vi ser det samme i skolens lærebøker.

Globus 5 Naturfag for barneskolen forteller i lærerveiledningen at jordens form ”gjennom tidene har vært gjenstand for diskusjon og uenighet mellom naturforskere og kirkens menn”. Dette følges opp av en prøve der en av oppgavene er å beskrive hvordan menneskene trodde at jorden så ut tidligere. Svaret er at ”De trodde at den var flat, og at du falt utfor kanten når du kom til verdens ende”.

Tellus 8 for ungdomsskolen opplyser at ”Galileis astronomiske observasjoner viste at jorda ikke er flat. Dette var direkte i strid med kirkens lære, og prestene mente at Galileis tanker var en hån mot Gud”.

Gudstro er ikke bare lite relevant og uten argumenter, men bygger på uvitenhet og frykt for kunnskap. Den tar gleden fra oss siden så mange gudstroende snakker om tidligere stengetider, strammere ekteskapslover og nei til abort.

Den norske kirke bør forstå at det er et skille mellom det verdslige og det åndelige. Vi lever tross alt snart i 2012.

Fortidens mørke bekreftes av at dagens gudstroende ødelegger for vitenskapen med kreasjonisme og avvisning av stamcelleforskning.

Oppegående mennesker bør kort sagt ta avstand fra gudstro. Den type forestillinger tilhører en mørk fortid.

Dermed er det ikke merkelig at fem av seks politiske ungdomsledere ikke tror på Gud, i følge en serie innlegg i Vårt Land.

De følger bare media og moderne lærebøker.

9 kommentarer :

Anonym sa...

Hehehe..

Da er det ikke så merkelig, å Breivik ikke heller trodde på Gud.

Kari J

Sverre Holm sa...

Kunnskapssamfunnet lenge leve!

Ragnar Mogård Bergem sa...

I Tegn og Fortolkning skriver selveste Skard Dokka også om at "jorda var ikke lenger flat", så vidt jeg husker.

Mytene er over alt!

Bjørn Are sa...

Det moderne mennesket bør vel snart defineres som noen som tror på myter. Ikke Det tenkende menneske, men Mytenes menneske.

Uten at jeg i farten vet hva det heter på latin.

Dag Flermoen sa...

Når det gjelder at man kunne falle utfor kanten av jorda tenker jeg umiddelbart på vikingtida og norrøn mytologi. Men hva trodde egentlig vikingene?

Sverre Holm sa...

Ang vikingene så regner i hvert fall Kongespeilet fra 1200-tallet med en rund jord. Hvorfor skulle ikke vikingene gjøre det samme? For det første så vil folk som seiler nord-sør skjønne det ganske fort og for det andre så hadde det vært kjent i vår kultur en tusen års tid allerede da de holdt på.

Bjørn Are sa...

Hva vikingene trodde og hva vikingene mente er to forskjellige ting. Det som ofte gjøres i dag er kategorifeilen å blande mytologi med astronomi eller geografi.

Vikingenes mytologi opererer med en flat jord og Midgardsormen som omkranser det hele, men det er ikke dermed sagt at det var slik de tenkte som praktiske sjøfolk.

Pratet om å falle utfor kanten finner vi så hvidt jeg er kjent med kun i moderne fortellinger om fortiden, ikke i fortidens kilder. Og skulle man likevel finne noe slik ville jeg tenkt at det mer sannsynlig er den mest minneverdige måten å formidle at det gjaldt å holde seg nær kysten, siden det var letteste måten å navigere.

På samme måte som Nøkken ble brukt for å holde små barn unna tjern.

Men siden nordmenn og islendinger seilte både til Island og Vinland er det tydelig at de ikke var helt i panikk når de mistet land av syne - i tillegg til at de vel også navigerte etter stjernene.

Det er forøvrig ikke omtalt noe sted at vikingene protesterte mot Kvitekrist fordi han tvang på dem en tro på en rund jord.

andreas sørensen sa...

Flere og flere studenter nekter å gi avkall på barnelærdommen:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7897183

Bjørn Are sa...

Vanskelig å unngå å merke seg den saken, Andreas.

Det er også ... interessant å merke seg at kommentarfeltet som vanlig er på høyden.

Vi får se om jeg kan skrive noe om dette, men er litt generelt på etterskudd etter ett eller annet i halsen de seneste dagene.