
Og, ja, hvis du er i tvil - også dette er en pastisje. Ikke så mye på Chestertons egne krimfortellinger, som John Dickson Carr. Og med opptil flere in-jokes for de innvidde.
Det hele foregår i året 1919. Den kjente arkeologen professor Henry Fell (he he), står i ferd med å åpne en forseglet egyptisk grav. Til leiren ankommer så Gilbert og Frances Chesterton, akkurat i tide til å bli involvert i et (hvordan kunne du gjette det?) lukket rom-mysterium som tilsynelatende kun kan forklares på overnaturlig vis.
Som god katolikk er imidlertid Chesterton ikke overtroisk. Han bruker sine ikke helt små grå i klassisk detektivstil for å løse gåten og hindre flere mord. Det hører nok med at erfarne krimlesere tar løsningen minst like fort som Gilbert, men atmosfæren og dialogene kompenserer langt på vei for de som kan knepene fra lesning av Carr og Chesterton.
Selv om mye av det som legges i munnen på den røslige krimhelten er hentet fra hans egne verker, virker dialogene ikke så verst plausible. Så har da Chesterton også en ganske muntlig stil i mange av sine bøker, han skrev stort sett som han snakket.
Richards skal uansett ha ros for grunnidéen, en morsom vri på Dickson Carr-tradisjonen. Denne gang med å ta steget helt ut og kalle detektiven med sitt rette navn og ikke Gideon Fell.

Stoler du på utenlandske krimforlag, er det imidlertid bare å kjøpe begge.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar