I tillegg er den lagt ut på Verdidebatt.
Følgende innledning antyder noen smuler fare for noen tødler diskusjon.
Det er gode grunner til å si at moderne vitenskap startet minst 300 år tidligere enn det er vanlig å tro. Men at mysteriet omkring julen og Jesu fødsel skal ha noe å si for fremveksten av naturvitenskap, det er vel en drøy påstand?Altså den mest originale juleprekenen du får i år.
En vanlig måte å fremstille historien på er å si at grekerne bygde på Babylons vitenskap, at araberne kombinerte det med indisk kunnskap og at Europa overtok dette i renessansen. Til slutt fremsto moderne vitenskap. I dette bildet står renessansen for en gjenoppdagelse av det greske som var blitt holdt nede i middelalderen. Dette kan kanskje ha noe for seg når det gjelder kunst og kultur. Men det stemmer absolutt ikke når det gjelder naturvitenskap.
16 kommentarer :
Verdidebatt ... Virket lovende en stund, men har nå blitt fullstendig overtatt av husidiotene.
True word, Trond.
Men til tross for frustrerande element på Verdidebatt har også sjølv sjenerte papistar kasta seg ut i debatten, og eg bed med dette om orsaking dersom eg har tolka innlegget på feil måte, Bjørn Are.
Flott at du bidrar!
Har dessverre vært opptatt, så ikke hatt anledning til å kommentere, selv om det klør i fingrene - makan til gjeng:)
Vårt Land illustrerte dette med bilde fra fødselskirken i Betlehem, men din illustrasjon var jo hakket bedre!
Takker for god samarbeid!
Selv takk for initiativet og et bra artikkelforslag!
Rekker å kommentere på,Verdidebatt sånn inn i mellom, men noe travelt nå før jul, så greit med fortsatt flere på banen. Tar mer i morgen.
Makan til gjeng, ja – men det var forbausande artig å diskutere med dei. Forresten, når det gjeld same tema, har eg hugsa å plugge min gode venn, kollega og førebilete Tom McLeish sin blog om Religion og vitskap? Tom var inntil nyleg forskingsdekan i Durham og er ein prisvinnande fysikar, i tillegg til å vere aktiv i den anglikanske kyrkja. Han har nyleg skrive bok om 'theology of science', og han bloggar her:
http://tcbmcleish.wordpress.com
Mange takk - ja, noen ganger givende å diskutere, uansett.
Har ikke rukket å bidra mer i dag, tar kanskje en runde i kveld eller i morgen tidlig.
Hei Sig
Takk for tipset om http://tcbmcleish.wordpress.com Den var nye for meg!
Sverre
Berre hyggeleg, Sverre! Eg er rett nok ikkje heilt objektiv, ettersom eg kjenner og ser opp til mannen personleg, men eg meiner at boka som bloggen er oppretta for å marknadsføre er eit viktig bidrag til debatten. Det er jo også heller sjeldant at ein framståande fysikar publiserer teologi på Oxford University Press :-)
Jeg la inn en sluttkommentar Tankekors på diskusjonen om kronikken vår, litt inspirert også av at jeg leste litt av boka til McLeish. Det er stoff for flere kronikker her.
Bra, fikk litt mer travelt med annet enn ventet, så fikk ikke bidratt mer.
Ja, den boken er ikke gæern.jeg har forøvrig det aller meste av Jaki, så bare si fra om det er en bok eller tredve du vil låne:)
Takk for det. Det viser seg at UIO også har mye av Jakis bøker, så jeg klarer meg foreløpig. Det er ganske kompakte greier å lese forresten. Han hadde ikke popularisering og forenkling så høyt på agendaen da han skrev!
Bjørn Are, om du had tips til ein god plass å byrje når det gjeld Jaki vert det motteke med stor takk!
Jeg tror det beste stedet å starte er med boken Sverre anbefalte, Stacy Trasancos "Science Was Born of Christianity: The Teaching of Fr. Stanley L. Jaki" fra i fjor.
Av Jakis bøker får man nok enten ta dem noenlunde fra starten og bygge stein på stein, eller jukse når han kommer til sine dels oppsummerende og dels spissede bøker som "The Savior of Science".
Skal man lese Jaki, og særlig hans senere bøker, må man være klar over at han ble mer og mer polemiker på sine eldre dager, ikke minst fordi hans tanker dels ble misforstått og dels ikke slapp til i debatten.
Det er også greit å ha med seg at han (etter mitt skjønn) har en tendens til å si enkelte ting sterkere enn det strengt tatt er grunn til historisk eller som han belegger historisk i boken man leser, og dette blir det mere av dess lenger ut i forfatterskapet man kommer.
Samtidig har han vært gjennom mye av dette såpass grundig i sine tidlige bøker, at han kan være noe unnskyldt.
Takk for boktips! Eg får kanskje ta ein titt på Trasancos si bok først – eg har stort sett likt bloggen hennar veldig godt, sjølv om ho og eg synest å vere på ulike side med omsyn til nokre internThomistiske konfliktlinjer :-) Ellers ser det ut til at stein på stein er tingen med Jaki.
Hei Sigbjørn
Av Jakis tyngre bøker er Science and Creation et av hovedverkene. Det finnes et sammendrag av den på nettet. Jakis biografi "Uneasy Genius: The life and work of Pierre Duhem" er også interessant, særlig kapitlet "Duhem the historian" for da forstår en hvor Jaki har sin inspirasjon fra.
Legg inn en kommentar