Eurofobi

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på vestlig sjåvinisme når vi leser historiebøker, spesielt ikke hvis de er skrevet av folk fra vesten. Er universet uendelig, er det som kjent jeg som er midtpunktet.

Eurosentrisme er dermed blitt en vanlig kritikk av historiefremstilling der andre eller tidligere tiders kulturer plasseres på sidelinjen eller fremstilles som mindreverdige og/eller midlertidige trinn på veien mot historiens mål og mening.

Som altså - avhengig av forfatter og årstall - er Det britiske imperium, USA eller Det moderne Europa i det hele tatt.

Men at det finnes grøfter på den ene siden, bør ikke bli et carte blanche for å grave motgrøfter på den andre.

Ja, det er ingen grunn til å underkjenne babylonske, hellenistiske, bysantinske, kinesiske, indiske eller arabiske bidrag til vitenskaps- og teknologihistorien (som altså ikke alltid er sammenfallende). På samme måte bør det heller ikke være grunn til å undervurdere at det skjedde noe i Europa fra i hvert fall 1300-tallet som førte til at moderne naturvitenskap (med hovedvekt på empiri og matematiske beregninger av fysiske bevegelser) fikk sitt endelige gjennombrudd på 1800-tallet.

Men så er det altså likevel stadig sterk kritikk av den type fremstilling, slik vitenskapshistorikeren Thony C beskriver i hans seneste bloggpost Political correctness and the history of science.

There used to be a brief standard sketch of the history of science, that probably arose some time in the Enlightenment but which owes much of its ethos to Renaissance historiography. This outline usually goes something like this. Science was invented by the ancient Greeks. After the collapse of civilisation in the Dark Ages (a deliberate use of a discredited term here) science was rescued and conserved (but not changed or added to) by the Islamic Empire before being retrieved in the Renaissance by the Europeans, who then went on to create modern science in the Scientific Revolution. This piece of mythology reflected the triumphalist historiography of a colonialist Europe in the throws of dominating and exploiting large parts of the rest of the world.

Altså ikke helt uforståelig at det kom en motreaksjon - og ikke bare fra forskere på middelalderen.

Men så er det altså dette med grøfter på begge sider av veien - noen ganger på alle kanter, som med nordavinden. Alt som kunne mistenkes for snev av eurosentrisme ble kastet på dør, mens man inviterte inn i varmen det man opplevde som marginaliserte kulturer, enten kildene tilsa det eller ei.

Stort sett uten at man viste at man forstod hva som gjorde moderne vitenskap moderne - eller vitenskap.

Unfortunately, as I have commented in the past, this also led to an over zealous backlash on behalf of the previously wronged cultures particularly on the Internet. One only needs to state that X (a European) discovered/invented Y (some piece of science, technology, medicine, mathematics…) for some over assiduous commentator (almost always not a historian of science) to pop up saying, that’s not true Z (an Indian, Islamic, Chinese, or whatever scholar) discovered/invented Y long before X was even born. Occasionally these claims are correct but much more often they are inaccurate, exaggerated or just plain false. Any attempt to correct the informant leads inevitably to an accusation of eurocentrism. Eurocentrism has become a sort of universal weapon used indiscriminately whether it is applicable or not.

En av dem som stilte det betimelige spørsmålet som ofte oversees eller kritiseres som nettopp eurosentrisk, var Joseph Needham i  The Grand Titration. Science and Society in the East and the West (som jeg har berørt på side 8,11 og 12 her).

If this were not a European phenomenon then the so-called Needham question would simply be nonsensical. Joseph Needham (1900-195) was the twentieth century’s greatest historian of Chinese science and instigator of the monumental, on going seven volume Science and Civilisation in China. The question that Needham posed runs as follows “Why did modern science, the mathematization of hypotheses about Nature, with all its implications for advanced technology, take its meteoric rise only in the West at the time of Galileo [but] had not developed in Chinese civilisation or Indian civilisation?” He could have equally well have posed the same question for the Islamic Empire. 

Selv om Needham ikke er veldig presis når han vektlegger Galileo, er det ingen tvil om at det skjedde noe i Europa som beredde grunnen for moderne vitenskap. Og det handlet ikke om det nærsynte blikket på opplysningstiden som er så vanlig hos flere enn Bård Vegar Solhjell eller Andreas Skartveit.

Det er verken å underkjenne andre kulturer - eller Europa - å nevne at vitenskapshistorikere har vist hvordan nettopp impulser fra ulike kulturer ble samlet og sortert, kanalisert og kombinert, rafinert og revolusjonert i Europa, som A. Mark Smith i hans optikkhistorie From Sight to Light.

It may well be that certain key ideas, laws and concepts that contributed to that evolution were anticipated by Arabic or, for that matter, Indian, Chinese or Mesoamerican thinkers. And it is certainly the case that there was a lively cross-cultural marketplace of commodities and ideas between the Latin “West” and Arabic “East” throughout the Middle Ages and Renaissance. The fact remains, though, that it was in Europe that those ideas, laws, concepts were eventually assimilated, refined, channelled, and combined in such a way as to form the basis of what most of us today would characterize as modern optics. Any claim to the contrary strikes me as historically perverse.

Og så pervers vil du ikke være.