Noe av det jeg alltid gleder meg til å se i en by med - for å si det enkelt - relativt mye interessant, er San Clemente-kirken, rett ved Colosseum. For her møter vi hele Romas historie på en gang.
Utenfra er det ikke noe spesielt ved bygget. En av mange kirker i en by som ikke direkte lider av mangel på det området. Den flotte 900 år gamle bysantisk inspirerte mosaikken er imidlertid verdt en kikk, som bildet til høyre antyder. Men for noe over hundre år siden skjedde det noe.
Den lokale presten oppdaget en merkelig fuktighet i en av veggene på kirken som er bygget på 1100-tallet og restaurert seks hundre år senere med tilhørende barokke utbroderinger. Han fikk laget en åpning og oppdaget at fukten kom fra en trapp, fylt igjen med stein. Man var selvsagt ikke ukjent med at kirken var oppført over en gammel kirke, men ingen hadde sett den på 800 år.
Og ganske riktig. Etter å ha fjernet steinen viste det seg at under kirken lå det en kirke til - fra 300-tallet. Denne hadde vært i bruk frem til rundt 1068 da normannerne invaderte Roma og ikke viste overdreven respekt for antikke bygg.
Men så oppdaget man noe som var mindre kjent. Også den gamle kirken hadde en trapp.
Går vi ned den, finner vi rett og slett et Mithra-tempel fra slutten av 200-tallet. Og ledes enda lenger ned, til deler av andre hus og Romas-gater fra før Roma brant under Nero i år 64.
Bildene under gir et visst inntrykk av nivåene, men det hele tilhører definitivt den kjente og kjære kategorien må oppleves.
Kirken fra 1100-tallet.
Kirken fra 300-tallet.
Mithra-templet fra 200-tallet og et enda eldre gatenivå.I det hele tatt, dette er den eneste bygningen jeg går hver gang jeg er i Roma. Jeg kjenner ikke til noe annet sted i verden der det er mulig å føle så mye historie og hellighet.
Med et lite forbehold for Hagia Sofia og Black Hills, når jeg er i lunet.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar