Illustrert Vitenskap Historie sier noe riktig

Det er ikke vanskelig å gjøre seg noen utgravningsskjeer morsom på Illustrert Vitenskap Histories bekostning.

Det betyr ikke at denne type blader er like dårlige som før når det kommer til mangfoldet av myter som er gjennomgått i Da jorden ble flat og her på Dekodet ved både den ene og den andre og den tredje anledning, for å nevne noen.

Det hender tvert i mot stadig oftere at de avliver myter.

Mens jeg altså for noen år siden ble imøtegått av redaksjoner når jeg påpekte det elementære faktum at man i middelalderen ikke trodde at jorden var flat, imøtegår nå redaksjoner myten om det motsatte.

Det er ingen festbrems at de nærmest bruker mine ord ved flere anledninger.
(Trykk her for å se resten)

Forsvarlig varsling

Vi kan si mye om rettsaken der syv medlemmer av den italienske komiteen for varsling og forebygging av katastrofer ble dømt til 6 års fengsel for ikke å ha varslet forsvarlig om jordskjelvet i 2009 der 309 omkom.

Ikke minst siden så mange trekker fram Galilei-saken, slik Asbjørn Dyrendal nevner på Skepsis-bloggen.

Man kan sikkert få assosiasjoner til mangt i slike sammenhenger (Italia, rettssak, vitenskapsmenn, dom...), men det er ikke dermed gitt at de er spesielt treffende.

Den som så langt har fått mest mil ut av dette er nok Stuart Clarke som blogger i Guardian om vitenskap.  Hans poeng er at det for både Galilei og dagens dømte handlet om dårlig vitenskapsformidling.

Begrunnelsen er at dommen var for deres sviktende kommunikasjon av det reelle trusselbildet.

Clarke er inne på noe når han sier at det heller ikke for Galilei egentlig handlet om en dom mot vitenskapen, men det er en planetbane eller tre drøyt å hevde at Galileis problem var formidlingsevnen.

Han skal likevel ha ros for å understreke at Galilei hadde for dårlige bevis for tesen om at jorden beveget seg i bane om solen, selv om han ikke nevner at Galileis problem var å legge seg ut med autoritetene i en urolig tid (midt under 30-årskrigens mange revirmarkeringer), bl.a. med i overkant polemisk omtale av pavens astronomiske synspunkter.

As Carl Sagan once said, "extraordinary claims require extraordinary evidence". In 17th century Italy, claiming the Earth moved was extraordinary. The trouble for Galileo was that he did not possess the required extraordinary evidence. His belief that the tides were created by inertia as Earth moved through space failed even a cursory analysis.

Even though history has proved his heliocentric view correct, when challenged at the time, he didn't have a leg to stand on. He had asserted too much, and conviction was a foregone conclusion.

Vi ønsker imidlertid å la Galilei-saken ligge nå (interesserte henvises hit og hit). For det mer interessante i denne anledning er at Clarke ender opp med et utsagn som understreker hvor lett det er å tenke feil (og la oss legge til, fordomsfullt) om den vitenskapelige utviklingen på 1600-tallet.

For Galilei-saken førte selvsagt til at samtidens astronomer oppfattet det som farlig å drive videre forskning ("se, Kirken tok Galilei!"), og da særlig i Italia, ikke sant?

In 1633, the punitive treatment of Galileo eviscerated the practice of astronomy in Italy for centuries. He was placed under house arrest for the rest of his life and although the conviction was for miscommunication, astronomy itself became toxic. Even the staunchly Catholic Society of Jesus moved its astronomical efforts to the far east to stay out of the Vatican's gaze.

Skal vi tro Clarke ble altså italiensk astronomi kneblet og kvelt, for ikke å si buksprettet, i århundrer, altså minst fram til 1800-tallet. Og jesuittene flyktet, eller i det minste flyttet sin vitenskapelige virksomhet, til Kina.

Men nå er det altså liten grunn til å tro Clarke, slik Thony Christie viser i et noen astronomiske enheter fyrrig innlegg på The Renaissance Mathematicus. 

Man trenger i det hele tatt ikke å være italiensk vitenskapsmann for å varsle uvær når han (eller enkelte andre av oss) griper noen i å gå i det berømte historiske baret.

Vi hopper over tordenbygene og starter siteringen når Tony C  kommer til det historiske bildet.

I’m not going to write a complete history of seventeenth century Italian astronomy post Galileo but I will indulge in some cherry picking to demonstrate that the good Dr Clark is talking through his posterior. Before I do so I should point out that the Jesuit mission to the Far East, including the transmission of European astronomy, started long before the trial of Galileo and has absolutely nothing to do with it.

De første jesuittmisjonærene kom til Kina på 1500-tallet og delte fra første stund av sin mer enn gjennomsnittlige astronomiske kunnskap. Det var rett og slett jesuitter som Matteo Ricci (1552-1610) og Sabatino de Ursis (1575-1620) som lærte kineserne at jorden var rund mens bl.a. Johann Adam Schall (1591–1666) formidlet at jorden beveget seg og ikke var i sentrum av solsystemet.

Men det var altså i Kina, selv om de begynte lenge for Galilei-saken. Hva med Italia? Finner vi ingen astronomer der før 1800-tallet, eller enda senere?

Jo, så avgjort. Vi finner mange. Ganske så fremtredende.

Galileo gained his fame through his telescopic observations so let us start with the history of the telescope in astronomy post Galileo. The first person to successfully develop an astronomical or Keplerian telescope was Francesco Fontana (1580 – 1656) an Italian astronomer. He was superseded as the leading European telescope maker by Eustachio Divini (1610 – 1685), an Italian astronomer, who also made several important astronomical discoveries. Divini reigned supreme until challenged and in his turn superseded as Europe’s number one by Giuseppe Campini (1635 – 1715) an Italian astronomer whose telescopes were purchased by all of the leading European astronomers. It was Campini and not Cassini who first observed the so-called Cassini Division in the Rings of Saturn.

Dette er bare toppen av isfjellet.

Giovanni Domenico Cassini (1625 – 1712) was of course an Italian astronomer and a Jesuit educated and trained one at that. Some people might object that Cassini worked in France, and not Italy, as the de facto head of the Paris Observatory but he was already regarded as one of the leading European astronomers when he became the subject of the most expensive transfer deal in seventeenth century astronomy, moving from professorship at the University of Bologna to Paris. Cassini was a protégée of Riccioli and Grimaldi. Giovanni Battista Riccioli (1598 -1671) was a Jesuit priest who was the first to successfully confirm Galileo’s laws of fall whilst his partner Francesco Maria Grimaldi (1618- 1663), another Jesuit priest, was the first to observe and describe optical diffraction. Together they produced one of the most accurate maps of the moon.

Ingen grunn til å gi seg der.

Astronomy is a science that requires the accumulation of vast quantities of data, best accomplished as a collective activity. In the seventeenth century Athanasius Kircher (1601 -1680), also a Jesuit priest, who was not an Italian, but was professor of Mathematics at the Collegio Romano, the Jesuit University in Rome, collected data from Jesuit and non-Jesuit astronomers throughout the world that he collated and then distributed throughout the European astronomical community.

Listen fortsetter.

Niccolò Zucchi (1586 -1670) Jesuit astronomer and friend of Galileo famous for his failed attempt to construct a reflecting telescope. Giovanni Battista Zupi (1590 -1650), Jesuit astronomer, who was the first to observe the orbital phases of mercury, thus proving that it orbited the sun. Geminiano Montanari (1633 -1687), Italian astronomer, was the first to demonstrate that Algol is a variable star. Carlo Antonio Manzini (1599 – 1668), Italian astronomer, was the first to publish an account of how to grind and polish telescope lenses.

Siden Thony C gir seg der, kan vi gjøre det samme. Men det er dessverre liten grunn til å tro at Clarke og andre populærvitenskapelige skribenter vil gi seg med å spre feil om Galilei-saken med det første

Eller bli dømt for sviktende vitenskapsformidling.

Knokkelklang is coming... to town

Etter disseksjon er det tid for knokler.

Seneste nummer av selveste Knokkelklang er på nett, for de som våger å rasle seg fram hit.

Hva vi har å by på denne gang?

- Novelle!

- Vampyrer!

- Drømmer!

- Målekikkertduellen om Jordens påståtte krumning!

- Desmond Child & Rouge!

- Gjendiktninger fra polsk!

- Sist (og dermed muligens først), men ikke minst: Fungi from Yuggoth!

Skulle ikke dette gi julestemning, kan det ihvertfall berike førjulsmarerittet.

Flate fordommer

I vår forhåpentligvis etterhvert bredt anlagte serie Kulturhistoriske kortslutninger, er vi denne gangen kommet til seneste lederartikkel i NorgeIDAG.

Det er med andre ord Finn Jarle Sæle som kan slå fast hvordan tingene henger sammen.

Den katolske kirke i Middelalderen drev lenge og kjettererklærte tenkere som sa at jorden var rund – og ikke flat. Det skadet kirken, sa man. Vi tror ikke kirken den gangen tjente noe særlig på forfølgelsen av Galileo Galilei.

Den retoriske iveren er ikke uventet rettet mot "partiformannen i Kr.f." som - for å si det forsiktig - ikke ligger helt på NID-linjen.

Og i kampens hete ser man ikke selvmålet som scores. Dermed ingen grunn til å tro at neste leder vil telle opp hvor mange skjepper skade det gir å formidle fordomsfulle feil om kirken.

The Lost Cause

Siden jeg nå er i gang med å anmelde Dan Brown The Lost Symbol, har jeg pløyd gjennom verket, stort sett snufsende i senga det seneste døgnet - uten at Browns skal ha skylda for min tilstand.

Inntrykket skal ikke røpes her, men ett poeng bør nok nevnes, siden jeg ikke ser noen andre anmeldere som har gjort det, verken her til lands, til luft eller til vanns.

Mens Brown i Engler og demoner og Da Vinci-koden begikk historiske bommerter så det brakte etter, var det én feil han holdt seg unna, med imponerende eleganse.

Men nå retter han altså opp overseelsen.

I The Lost Symbol kan Dan Brown dermed røpe at den "mørke middelalder" var en tid der "even the brightest minds perceived the earth to be flat".

Han ikke bare nevner dette fort én gang, sånn i forbifarten uten å gjøre noe nummer av det. I stedet blir det noe av et mantra, et sentralt retorisk poeng som han gjentar ihvertfall tre ganger.

Denne evindelige blunderen har så langt med andre ord passert forfatterens eget hode, forlagskonsulentene og anmelderne.

Om ikke annet beviser dette at vi lever i en tid der selv de klareste (nåja) hoder ser for seg at man i middelalderen trodde jorda var flat.

Dan Brown skal dermed få æren av å ha befestet også denne myten i generasjoner fremover.

Riktig vel bevart?

Leksikonpolitiet ser i dag på Store norske leksikon, aksessert på dagens dato med redaksjonen for geografi som fagansvarlige.

I mellomtiden var verdensbildet preget av middelalderens kristne tankegang. Jorden var blitt en flat skive, selv om kunnskapen om dens kuleform nok var blitt bevart i visse kretser gjennom middelalderen.

Det kan være grunn til å merke seg at dette ikke er hentet fra et hvilket som helst verk, men fra det som i følge reklamen har vært Norgens ledende oppslagsverk gjennom hundre år.

Noe som får det til å sitre stramt i øyenbrynene selv i en valgkamptid der usjekkede påstander flagrer forbi de fleste av døgnets kjente tider.

I leksikonet vi er i ferd med å lage arbeides nå med en artikkel der det vil fremgå at
"I mellomtiden var historiekunnskapen preget av opplysningstidens antikristne tankegang. Jorden var en rund kule for middelalderens teologer, men troen på at de mente den var flat er bevart i visse leksika siden opplysningstiden".

Kildeløse mytegreier

Enkelte har muligens fått med seg i sidesynet at jeg til tider har ristet noen hardnakkede myter om tro og vitenskap etter kragen.

Men det er ikke alle som har latt seg spore tilbake til noe som engang ligner et snev av en kilde.

En av disse handler selvsagt om at kirken-hevdet-at-jorda-var-flat, nærmere bestemt om biskopen som i England på 1600-tallet ba bispedømmets prester om å informere menighetene om at jorda var flat. Noe som så spredte seg i Europa med hurtigtogsfart.

Noen som vet noe om denne?

Selvdiktet? Lest i en tegneserie? Barnebok? Film? Hitchens andre brev til Harrisittene?

Hederlig omtale venter gode tips.

Selv om jeg ikke kan love at den vil spre seg med hurtigtogsfart på kontinentet.

New Scientist fornekter fossilene

Alt om skandalen her. Med bilder fra festen.

Same ol'

At man trodde jorda var flat i middelalderen er noe alle vet. Hvilket bare beviser hvor lett vi lar oss lure.

Men selv om dette er og blir en myte som i hovedsak ble skapt av den amerikanske forfatteren Washington Irving i 1828, finner vi den fortsatt i dagens lærebøker.

Et eksempel er ungdomsskolens Tellus 8 slik det fremgår av læreplanen som er lagt ut her. Kommentaren til kapittel 1.7 forsterker det hele når veiledningen til læreboka kan opplyse lærere landet over om at

"Galileis astronomiske observasjoner viste at jorda ikke er flat. Dette var direkte i strid med kirkens lære, og prestene mente at Galileis tanker var en hån mot Gud. Han ble stilt for kirkens domstol (inkvisisjonen) og dømt for kjetteri. Heldigvis fikk han sone dommen i sitt eget hjem i Firenze."

Med andre ord er vi like langt som mitt allerede den gang utgamle hjertesukk på forskning.no.

Altså same ol'. I det hele tatt er det lite nytt under solen.

Galileo-saken er selvsagt alvorlig nok, men handler om andre sider enn om jorda var flat. I hovedsak gikk striden på om jorda gikk rundt sola eller motsatt.

Et poeng som burde vært framme i en slik lærebok var at kirken faktisk ga Galilei lov til å fremme dette som en teori, men ikke som noe som var bevist (hvilket Galilei heller aldri klarte å gjøre). Altså indirekte i tråd med et moderne vitenskapssyn med f.eks. Poppers vinkling om at teorier ikke kan bevises, kun falsifiseres. Uten at man skal gjøre datidens kirke for progressiv av den grunn.

Med andre ord blir stadig nye generasjoner undervist i inngrodde myter. Det er ikke noe direkte godt tegn at forfattere og forlagskonsulenter ikke ser slike opplagte feil. Heldigvis inneholder ressurssiden på nettet flere bra linker som dels utdyper og dels motvirker teksten i læreboka.

Det gir også noen snev av håp at populærvitenskapelige magasiner har begynt å besinne seg - selv om det virker som de nøler litt.

I motsetning til denne bloggens aldri hvilende lærebokpoliti.

Uriktige oppfatninger

Siden det nå er blitt sommerferie også her på bruket, blir det muligens ikke så mye blogging de nærmeste ukene. Ellers kanskje det nettopp da blir dessto mer. Ihvertfall blir det mer tid til surfing på land.

Et hevdvunnet tidsfordriv i agurktiden er å bruke noen googleminutter på hvor utbredt myten er om at man inntil for få hundre år siden mente at jorda var flat.

At dette dukker opp i debattinnlegg i ymse fora, enten nå temaet er klima eller religion (i den grad det er mulig å se forskjell på dette), er ikke uventet. Men jeg har også sluttet å bli forbauset over at dette fortsatt dukker opp i ganske så seriøse sammenhenger.

Som f.eks. rett og slett hos Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

At dagens naturvitere kan oppleve seg som atskillig mer avanserte enn fortidens, for ikke å si enn folk flest, er vel vanskelig å unngå, ikke minst fordi det på mange områder er sant. Men at man så ukritisk kan svelge myter om hvor dårlig det har stått til, er nok noe som lettere kan unngås.

Denne gangen er det hele til og med fremstilt morsomt nok under overskriften Uriktige oppfatninger:

"Uriktige oppfatninger om jorden som nesten alle trodde på inntil for noen få hundre år siden.

Alle kan se at jorden er flat."

Det hele følges friskt opp med at det etter en av de gamle grekere, først var med Kopernikus på 1500-tallet at noen

presenterte ideen om at det er jorden som roterer daglig om sin egen akse, som del av hans teori om at jorden sirkler rundt solen, og ikke motsatt.

At ideen ikke bare ble presentert, men diskutert i fullt alvor i middelalderen, hos ganske så vesentlige personer som Oresme, rektor ved universitetet i Paris på slutten av 1300-tallet, og i århundret etter av kardinalen Nikolaus av Cusa, er altså ukjent for Fysisk Institutt.

Eller rettere sagt, ihvertfall hos de som er ansvarlige for å popularisere stoff på web. Jeg går ut fra at de faglig ansatte vet bedre, skjønt jeg av og til lurer.

Men når selv UiO formidler dette, er det på den andre siden kanskje ikke så underlig at også Illustrert Vitenskap og andre populærvitenskapelige magasiner sprer slike myter.

Leserbrevene som ble avvist - 1

Det er sannelig på tide med første del av den lenge etterspurte føljetongen om leserbrevene som ble avvist.

Har man først en penn eller PC for hånden, for ikke å si en og annen mening om ett og annet, skal det ikke mye til for å forfatte et leserinnlegg.

Og empirien er grei: Dess flere slike man skriver, dess flere blir avvist.

Det hjelper nok også til at leserbrev fort blir kritiske, enten til folk som har skrevet noe i publikasjonen man sender til, eller til selve publikasjonen og alt dens vesen. Og at de kanskje ikke alltid er nok to the point, ettersom onde tunger kan få seg til å påstå at forfatteren har litt vel mange kjeppehester å holde styr på.

Før vi tar fatt på det rike historiske kildematerialet i utkurven i Outlook, kan vi starte med forrige ukes Morgenbladet. Og for å si det enkelt - temaet er ikke spesielt nytt for innsenderen.

På feil klode

Forsker Erik Bye viser hvor galt det kan gå, når man ikke forsker på det man skriver om. Dermed tyr han i en kritikk av Erik Solheims sammenligning av klimaskeptikere med dem som hevdet at jorda var flat, til en av modernitetens hardnakkede ikoner. Vi må gni oss i øynene når en dr.philos i 2008 kan skrive at de som "hevdet at jorda var flat, rundt 1500-tallet, var jo nettopp de som forvaltet den rådende oppfatning av verdensbildet".

Hva som skal til for å fjerne denne inngrodde myten, er ikke godt å si. Jordas form og størrelse var godt kjent blant middelalderens teologer og naturfilosofer. På universitetet i Paris ble studentene på 1300-tallet spurt hva som var den korteste veien til Roma. Det riktige svaret var selvsagt tunnel.

Hvis klimaskeptikerne skal få raskere gjennomslag for sine modeller enn datidens "skeptikere", hjelper det nok med færre bommerter enn Galilei. En grunn til at han fikk motbør for at sola var i sentrum, var at han hevdet at planetene gikk i sirkelbaner. Dermed stemte hans modell ikke stort bedre med datidens observasjoner enn den gamle modellen. Saken ble ikke bedre av at han i motsetning til paven (som henviste til månens påvirkning), mente at tidevannet skyldtes jordas bevegelse.

Men Galilei visste ihvertfall at ingen lærde i samtiden trodde at jorda var flat.

Grunnen til at dette ble avvist, kan selvsagt tilskrives den konspiratoriske ånden som hviler over norske kulturtidsskrifter. En annen mulig forklaring, høyst teoretisk selvsagt, er at det kom inn et omtrent identisk leserbrev, fra en annen sivilingeniør.

Dermed en takk tross lettere sammenbitte tenner til Helge Rager Furuseth som skrev et spisst og saklig innlegg om at Jorden har alltid vært rund, med henvisning til Stephen Jay Gould sitt essay The Late Birth of a Flat Earth.

Og jeg kan vel ikke gjøre annet enn å anbefale varmt boka som Jay Gould baserer dette på, Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians av historikeren Jeffrey Burton Russell. Kort, spennende og informativ lesning.

Enten man er klimaskeptiker eller ei.

Radikal vri

Dekodet har ikke tenkt å la det gå sport i å hylle Erik Solheim. Men i dag fortjener han honnør.

Ikke fordi han overrasker noen med å bruke retorikk fremfor argumenter i et tilsvar til Frps utspill mot det som de forsåvidt like retorisk kaller "klimahysteriet", og der man aner en rekke av partiets kjepphester klaprende i bakgrunnen.

Grunnen er rett og slett at Solheim gjør en uvant retorisk vri. Han trekker inn middelalderen (noe som i og for seg er normalt når man skal skjelle ut noen i politikken), men til en forandring handler dette ikke om å si at man i middelalderen mente at jorda var flat, men nå vet vi bedre.

I stedet gjør han en spennende snuoperasjon.

- Hadde det vært valg i middelalderen, så hadde det sikkert vært mulig å vinne velgere da også med å si at jorda var flat, avslutter Solheim.

Finurlig og flott! For ikke å si fabelaktig! Dette betyr med andre ord at Solheim anerkjenner at et overveldende flertall av middelalderens lærde støttet at jorda var rund. Selv om han mener det kunne ha vært mulig å få et visst gehør for populistiske påstander om at den var flat.

Dermed kan vi elitistisk følge opp med å håpe at det ikke blir siste gang at en offentlig person, for ikke å si politiker, faktisk gir uttrykk for en viss kunnskap om middelalderen.

Og så er vi spent på hvor mange som tar poenget i den videre debatten. Det ender nok imidlertid fort med at slike subtiliteter overskygges av selve saken.

Om ikke annet kan det likevel åpne for replikker om at middelalderen var omtrent like varm som vår tid, selv uten omfattende CO2-utslipp. En saksopplysning som nok krever en anelse mer enn retoriske tilsvar.

Leksikonpolitiet slår til

Av og til hender det at Dekodet tar på seg vanlige klær og besøker leksika på nettet. Arbeidet med noen kapitler i fjorårets "Tro og vitenskap" førte til at en rekke nettsteder med tilknytning til Universitetet i Oslo fikk vennlige påpekninger om særlig det ene, men også om både det andre og tredje. Og det ga et ørlite håp for menneskeheten at de aller fleste av disse erkjente sitt brøde og gjorde bot og bedring.

Den klassiske brøleren er noe som 99% av Norges befolkning begår. Myten om at man i middelalderen trodde at jorda var flat synes nesten uutryddelig. Men siden leksikonpolitiet er en sjelden stabeis, tas ikke smålige hensyn som at oppgaven er umulig.

Et testsøk tidligere i uka, avslørte ikke overraskende at dette fortsatt levde i beste velgående.

I Geologisk leksikon ble man informert om at

De gamle grekere kan ha skjønt at Jorden var rund. På Pytagoras' tid (ca. 580-500 f.Kr.) og senere under Aristoteles (384-322 f.Kr.) lærte de at Jorden var rund og at planetene og stjernene snurret rundt igjennomsiktige kuleskall. Senere trodde de fleste mennesker at Jorden var universets sentrum, flat og ubevegelig. På 1520-tallet hendte det to ting som knuste denne troen. I 1522 kom Ferdinand Magellans skip Victoria tilbake til Spania etter å ha seilt rundt Jorden. I 1530 skrev den polske astronom Nicolaus Copernicus boken De revolutionibus orbium coelestium (Om himmelske kloders omløp), som viste at Jorden ikke sto stille i universets midtpunkt, men daglig dreier seg rundt sin egen akse og årlig rundt Solen. Kopernicus' bok ble forbudt av pavekirken frem til 1830, men ideene trengte snart gjennom."

Dermed var det bare å sende forslag til forbedringer:

"De gamle grekere skjønte at jorden var rund og regnet ut radiusen med stor nøyaktighet. På Pytagoras' tid (ca. 580-500 f.Kr.) og senere under Aristoteles (384-322 f.Kr.) lærte de at Jorden var rund og at planetene og stjernene snurret rundt i gjennomsiktige kuleskall. Dette var rådende lære frem til man på 1500-tallet begynte å få bedre observasjoner og modeller. I 1543 publiserte den polske astronom Nicolaus Copernicus boken De revolutionibus orbium coelestium (Om himmelske kloders omløp), som viste at Jorden ikke sto stille i universets midtpunkt, men daglig dreier seg rundt sin egen akse og årlig rundt Solen. Copernicus' bok ble forbudt av pavekirken i 1616, men tillatt publisert fra 1620 med korreksjoner om at dette var en teori og ikke bevist. Selv om ideene snart trengte gjennom, var de ikke formelt bevist før Bessel i 1838 klarte å måle en stjernes parallakse (at retningen til stjernen endret seg med jordens bevegelse rundt sola) . Foucault fulgte opp dette i 1851 med et eksperiment som viste at pendeler ble påvirket av jordrotasjonen."

Det er hyggelig å kunne rapportere at svaret kom i løpet av få timer:

"Teksten blir vesentlig bedre og mer utfyllende ved ditt forslag og jeg vil gjerne gjennomføre dem. Takk!"

Og ganske riktig, teksten er nå rettet. Stor honnør til Inge Bryhni ved Geologisk Museum.