Ringenes Herre og annen hverdagskost

Det finnes verre oppgaver enn å lete etter områder der kristne fremstår mer enn lettere klønete. Den blir ekstra lett når temaet er populærkultur. Omtrent det eneste som er felles for bekymringsmeldinger og svartstemplinger er at de bommer så det synger, og dessverre ikke bare bakom skogene.

At Kirken er havnet på sidelinjen i kulturdebatten, har selvsagt ikke bare én årsak. Likevel er det ingen grunn til å undervurdere effekten av heller pinlige utsagn om rock eller TV-serier, tegneserier og teaterstykker, filmer og bøker.

Det undergraver troverdigheten å si at tegneserier handler om udødelighet og at det mest typiske er Donald. Respekten øker ikke når man avviser Harry Potter med at bøkene er en katalysator inn i den okkulte verden.

Det bør være unødvendig å si noe om langt hår, baklengsbudskap i rock eller Life of Brian.

Dessverre antyder Vårt Lands oppslag Blander 
nattverd 
og alvebrød et tilsvarende syndrom.

Noe kan skyldes formatet. Doktorgradsavhandlinger har ofte mer dybde enn avisartikler. Og kommentarer til dem havner fort i ormhull og feil galakse.

– Det gjennomsyrer trosopplæringsopplegget å være synkretistisk (sammenblandende, red.anm.) Det er etter mitt syn en av styrkene også, sier doktorgradsstipendiat Elisabeth Tveito Johnsen.
– Jeg følger henne litt på vei, men er engstelig for at vi kan gå for langt og at barna blir fanget i en fantasiverden, sier trosopplæringsreformen far, Nils-Tore Andersen.

Men så var det dette skumle dyret som heter Fantasy.

– Kirkens budskap blir en del av barnas fantasiverden og den kristne læren blir en hvilken som helst annen fantasifortelling.

Hvis Nils-Tore Andersen, tidligere kirkerådsleder, mener at Ringenes Herre er en "hvilken som helst fantasifortelling" avsløres noen dragelengder mangel på kunnskap om sjangeren.

For dette er ingen tilfeldig forbipasserende bok. Det var Ringenes Herre som skapte moderne fantasy. Det er den fortellingen annen fantasy måles mot.

Og den er laget av en mer enn vanlig reflektert kristen forfatter.

Noe som gjør det enda mer interessant når hovedbekymringen i oppslaget slik overskriften antyder er en Tolkien-gudstjeneste.

Deltakerne får en ring i våpenhuset, det spilles Ringenes Herre-musikk og vises filmklipp mens presten kommenterer. Til sist går man frem for å kaste ringen i Dommedagsberget satt opp innenfor alterringen

– Det var et grått fjell med rødt lys. Der skulle ringene legges ned og umiddelbart etterpå gikk vi til nattverd. Den ble introdusert med at «som i Ringenes Herre da alvene 
lagde brød, så skal vi i dag feire nattverd».
Ungdommene kom fram og mottok oblat og vin av den samme pres
ten som de hadde levert ringene til.
– Synkretismen er at objektene ungdom lever med i hverdagen blandes inn i den sentrale, religiøse praksisen.

Og hva er så dette hverdagslige?

– Hverdagspraksisene var de kontroversielle stridsspørsmålene da. Når hverdagen kommer inn i kirkerommet med taco og Gandalf, og blander seg inn i teologien, så kan det oppleves som kontroversielt, sier Johnsen.

Utfordringen her er mer enn å tro at Tolkiens verden er en del av ungdommens hverdag. Det overrasker hvis noen tror ungdommer flest går rundt med magiske ringer. Jeg kjenner ikke mange i noen aldersgruppe som ser Ringenes Herre til tacos hver fredag.

Alvebrød er ikke hverdagskost.

Da er det en større utfordring at verken journalist eller de som intervjues synes kjent med bakteppet for Ringenes Herre. Få verker er mer gjennomsyret av kristen tro, symbolikk og typologier. 

Selv om de ikke er analogier, respresenterer Frodo, Aragorn og Gandalf ulike aspekter av Kristus. Gollum trekker tankene i retning av Judas. Galadriel har en posisjon som minner om Maria.

Og alvebrød - Lembas - som Frodo og Sam får med seg på veien mot Mordor er på én gang stridsrasjon og åndelig føde. Den styrker kroppen og sjelen. Den er gitt dem av Galadriel som representerer det opphøyde, det hellige, den som formidler det åndelige lys i mørket.

Det er ikke slik at en norsk prest nærmest etter innfallsmetoden har latt seg inspirere av Tolkiens alvebrød til å popularisere nattverden. Det var Tolkien som lot seg inspirere av nattverden til å skrive om alvebrød.

Skal vi først snakke om synkretisme, er det Tolkien som er ansvarlig. Det var han som flyttet nattverdsbrødet inn i hverdagen. Eller i det minste inn i den fantasyfortellingen som har vært mest tilstede i hverdagen hos flest - uten dermed å være hverdagslig.

At det også er en bok som egner seg mer enn de fleste i kirkerommet, er ingen tilfeldighet.

Selv om den ikke inneholder mange klønete formuleringer.

Huler og hobbiter

Siden det både har vært premiere på Smaugs ødemark, den andre av Peter Jacksons Hobbiten-filmer, og årets siste Theofilos nærmer seg postkassen med stormskritt, er det på tide med noen små utdrag av hva jeg har på trykk i bladet om Tolkiens verk.

Nå kan man si mye om filmen eller noe kort som at den var bedre enn kinoversjonen av første film, men dårligere enn extended-versjonen. Uansett handler artikkelen om boken, eller nærmere bestemt om

Huler og hobbiter, hell og helliggjørelse

Da jeg første gang leste Tolkien på 1970-tallet hadde de færreste jeg møtte hørt om ham eller sett verdien av bøker om annet enn sosiale problemer. Det var bedre å oppdra ungdom med skilsmisser og dop enn sverd og drager. De seneste tiårene er dette snudd opp ned. Ikke bare er det blitt aksept for fantasy i sin alminnelighet, Tolkien er blitt en av vår tids mest kjente og kjære forfattere.

Og vi snakker ikke om en folkelig fyr som masseproduserte kiosklitteratur. I stedet har vi å gjøre med en eksentrisk fagnerd som drømte om å lage en mytologi for England og trivdes best i diskusjoner om gammel litteratur og enda eldre språk.

På mange måter var Tolkien den evige outsider. Han ble født i Sør-Afrika i 1892 og flyttet til England da han var tre år. Faren døde kort etter, og han knyttet seg naturlig nok desto sterkere til moren Mabel. Da hun i 1900 konverterte til Den katolske kirken, ble dette imidlertid tatt ille opp i familien. Tolkien mente i ettertid at motstanden hun møtte førte til at hun døde av sukkersyke få år senere, fattig og utslitt.

At han så henne som en martyr, dempet ikke en katolsk tro som i stigende grad påvirket hans forfatterskap.

Men Tolkien var ikke bare sterk i troen, han ble tidlig en kapasitet på tidlig middelalderengelsk. Det forteller atskillig at Tolkien etter studiene ved Oxford ble litteraturprofessor som 32-åring. Dette skjedde i Leeds, og allerede året etter fikk han stillingen som professor i gammelengelsk ved Oxford, og i 1945 i engelsk språk og litteratur. 

Nå var nok ikke Tolkien blant de beste foreleserne. Til det snakket han for utydelig. Han var mer i sitt ess i samværet med venner som delte interessen for språk og myter.

Ikke minst ble forholdet han utviklet til kollegaen C.S. Lewis viktig. Tolkien var en stor og muligens avgjørende faktor for at Lewis fant fram til en kristentro, mens Lewis var en stor og muligens avgjørende faktor for at Tolkien fikk tro på at det han kalte sitt «legendarium» kunne være mer enn en hobby.

Tolkien hadde siden 1914 arbeidet med tekster han i utgangspunktet tenkte som en mytologi for England. I stedet ble de en mytologi for oss alle, som bakteppet for folkekjære bøker som Hobbiten (1937) og enda mer Ringenes herre (1954-55).

Tre og blader

Både blant venner og andre hadde Tolkien glede av å fortelle historier. Hans barn mottok fra 1920-43 brev hver jul om det spennende livet på Nordpolen, fra selveste Julenissen. En bok som Eigil Bonde fra Heim begynte også som barnefortelling.

Idéen til Hobbiten kom en gang Tolkien rettet eksamensbesvarelser og fant et blankt ark i bunken. Han benyttet anledningen til en pause og skrev på arket «In a hole in the ground there lived a hobbit». Setningen ble til en fortelling han skrev ned, dels basert på historier han allerede hadde fortalt sine barn. I starten visste ikke Tolkien hva en hobbit var, men oppdaget fort at det ikke dreide seg om kaniner. Etter serien av filmer og bøker, tegneserier og dataspill vet flere hvordan de ser ut.

Og fortellingen endret seg over tid, som hans øvrige verker. Tolkien selv brukte i flere sammenhenger et stort tre som metafor. Som hovedpersonen i Pirkes løvblad arbeidet Tolken stadig med å forbedre sine tekster. Blader og grener måtte tegnes nøyere og henge bedre sammen. Det ble ikke enklere når treet skjøt nye skudd og kunne endre form.

Han skrev løpende om igjen fortellinger som ikke var utgitt og reviderte flere som var publisert, inkludert Hobbiten som kom i stadig nye opplag. Boken ble så populær at forlaget tidlig ønsket en oppfølger. Tolkien begynte litt nølende på dette, men fortellingen vokste til noe helt annet og ble til Ringenes herre. Hvis du lurer på hvorfor den kan minne om en barnebok i starten, er altså grunnen åpenbar.

Myter og virkelighet

Hadde Peter Jackson laget en film i 1937, ville det vært en enkel barnefilm, selv om den kunne vært mer eventyrlig enn Trollmannen fra Oz. Men det har hendt mye etterpå. Vi har ikke bare fått en rekke andre verker fra Tolkiens hånd, dataanimasjon og 3D-teknologi, men også Jacksons filmatisering av Ringenes herre. Dermed er det ikke bare boken som har vokst, men filmatiseringen.

Nå er det ikke uvanlig at historier vokser. Det er ikke unikt for Tolkien eller Jackson. Mens det er vanlig å kalle oss for Homo Sapiens, det tenkende mennesket, er det vel så riktig å kalle oss for det fortellende mennesket. Eller kanskje vi heller skal kalle oss det fortellende dyret. For det typiske ved oss er ikke nødvendigvis at vi tenker så godt, men at vi forteller så mye. Det er ikke enkelt å finne litteratur og kunst, folkeeventyr og myter, dikt og kvad, i resten av dyreriket, selv om blåhval skulle ha noe på gang.

Det er heller ikke enkelt å få aksept fra Theofilos om å gjengi mer enn dette fra første side, selv om forteller-jeget avgjort har mer på gang.

Hemmelig lørdag

Selv om det har vært dårlig soppvær i år og du allerede har plukket alle bær du behøver, trenger du ikke å ta turen til Fantastisk lørdag på Chateau Neuf 21. september som altså er førstkommende (hvis du lurer) ...  lørdag.

Grunnen er rett og slett av vi ønsker å holde dette gratisarrangementet for oss selv. Det hadde tatt seg ut om fremmede forstyrret vår sutring over fantasyfans før og nå.

Så langt har vi likevel ikke klart å hindre at programpostene blir lagt ut her fortløpende. Uheldigvis har det sluppet ut at det er mye å sette tennene i, enten du er interessert i etiske sider ved Lord of the Rings og Harry Potter, Folketro i fantasy eller Superhelter i populærkulturen.

Det er også en nedside at jeg er bedt om å boltre meg i 10-20 minutter en eller annen gang med ett eller annet som på en eller annen måte har tilknytning til Johannes H. Berg som altså av mer enn én eller annen grunn er inspiratoren for denne dagen.

Det er en hemmelighet om det vil være anledning til å kjøpe seneste bind av Minneboken for Johannes - eller til og med første.

Husk ikke å glemme at det er viktig at du ikke sier fra om denne dagen til noen. Og hold deg hjemme!

Mer minnerydning

Da var andre bind av Minneboken for Johannes H. Berg levert til trykk.

Første bind kan du lese om her.

Det har vært en gjort en imponerende innsats fra flere, særlig den såkalt ... assisterende redaktørs side for å få dette ferdig i tide til årets Arcon.

Mer formelt er det altså følgende bok vi snakker om: 

Boken med det fengende ISBN-nummeret er en bred presentasjon på drøyt 200 sider av Johannes' betydning for utviklingen av norske rolle- og brettspillmiljøer, oversettelsen av Dungeon & Dragons, rollespill som Terrorist (før og etter 9/11) og Skatten på Krokodilleøya (begge grundig presentert med regler, rollefigurer, kart osv.).

Og så kan vi slenge i kurven stoff om hans Tolkien-oversettelser, artikler om SF i tegneserier, akademiske analyse av det norske flaggets historie og atskillig annet (inkludert mange av minneordene ved hans alt for tidlige bortgang i 2004), slik det fremgår av den noe mer pedagogisk oppsatte innholdsfortegnelsen under (hvis du lurer på hva i all verden illustrasjonen forestiller).
 

Boken vil lanseres og kunne kjøpes, og/eller avhentes av alle som har forhåndsbestilt, på spillkongressen Arcon som åpner på Sogn videregående skole i Oslo førstkommende fredag.

Spillets regler er enkle: Still deg i køen til nærmeste mail- og bankkonto og bruk den styrke og de ferdigheter og ressurser du er oppsatt med til å bestille mens du sikrer at du har 250 statlige og staslige norske kroner i reserve for hvert av bindene du ønsker.

Oppdatert 17.06.: Mer konkret info om bestilling her.

Bomskudd mot Ringenes Herre

Siden atekst fortsatt er åpen for utgravninger, fortsetter vi å legge fram fossiler.

Vi er kommet til vinteren 2004/05 og temaet er Ringenes Herre, denne boken med ... alver, trollmenn og andre magiske elementer som altså faller noe tungt for brystet for enkelte av de vanlige mistenkte. 

Denne gangen handler det om Jørgen Høgetveits innlegg som kaster flammer og skygger over Tolkien.

Man kan trygt si at han første innlegg,  Ringenes herrer og antikrists ånd?, slo an en viss tone med avsnitt som

Bakgrunnen til John Ronald Reul Tolkien - som var født i Sør-Afrika 3. jan. 1892 - er i korte trekk følgende: En ressurssterk gutt som mistet mor fire år gammel og far som 12 åring. Man har inntrykk av at han "flyktet" inn i den forunderlige verden som han fant i "norrøn mytologi (skadinavisk) og han brukte både den norrøne mytologien og Kalevale (finsk helteepos) som "forbilder"". - og etter han kom til England ble han katolikk. De er som bekjent ikke ukjent med å alliere seg med slike krefter.

At han bygger på solid ... forskning og fagkunnskap fremgår av følgende avsnitt.

Et raskt søk gjennom internett på en del stikkord som Tolkien, (forfatter av Ringenes Herre), så Harry Potter, Tempelridderne m.m.- førte meg etter hvert videre til Richard Wagner og Nibelungen-ring eller bare Der Ring). En rask sjekk i Encyclopedica Britanica - som alltid er meget seriøs - bragte en ytterligere kunnskaper. Et par fyldige hefter om Tyskland - Norge relasjoner fra ca. 1850 til våre dager, bragte en nok et steg videre. Det var hefter jeg skaffet meg i en større utstilling for få år tilbake i Oslo. Meget informative. 

Plutselig befant en seg inne i en dypt religiøs verden av tanker om Arda (verden), Eru (gud), Middel-Earth Midgard, magi, heltedyrkelse (menneskedyrkelse), kjærlighet og hat, makt over været, og kamp mellom det "onde og gode" og ikke minst makten fra den magiske ring - tema som Tolkien sirkler omkring i sitt forfatterskap. Men ringen - den magiske - er sentral også hos andre som suger fra samme kilder. Og striden er - så langt jeg har loddet det til nå - den stikk motsatt av den vi finner i kristen tro som har helt andre veier til det gode. Dette dreier seg om tanker og åndskrefter som stammer fra dypet av europeisk og nordisk hedenskap - og som med Hitler og nasjonalsosialismen førte verden på kanten av stupet - noen vil si utfor. 

Nå finner jeg dessverre ikke alle mine bidrag som stod i flere aviser siden Høgetveit leverte samme innlegg mange steder, men avslutningsinnlegget er heldigvis tilgjengelig.

Det kom i Dagsavisen 15.01.2004 (og i Norge i Dag et par dager senere).

Bomskudd mot Ringenes Herre 

Med innlegget Innertier i ringene (MOM 11/1) fortsetter Jørgen Høgetveit sine bomskudd mot Ringenes herre. Hans fokus denne gang er at "Ringenes verden" skapte "ubehag" og "alarmerte" noen. Mangelen på konkrete henvisninger til Tolkien er fortsatt like påtakelig som misforståelsen av hans forhold til norrøne myter.

Og Høgetveit fortsetter sin rekordserie feillesninger med å henvise til et oppslag i Aftenposten der det heter at "Tolkien er til enhver tid blitt tolket forskjellig", for så å si at "hvorav også Hitler trekkes inn". At Høgetveit oppfatter dette som en støtte til sin "åndsmessige" kobling av Hitler og Tolkien, understreker at han ikke klarer å lese tekst. Poenget i Aftenposten er rett og slett det motsatte av hva Høgetveit antyder. Der framgår det i stedet at Ringenes herre av enkelte er blitt tolket som en lignelse på kampen MOT Hitler - nettopp på grunn av sitt grundige oppgjør med ondskapens vesen. Og dette er en kamp som skjer stikk i strid med hedensk mytologi. Både forståelsen av ondskap, og virkemidlene for å bekjempe det, gjenspeiler Tolkiens klare kristentro.

Ettersom Høgetveit denne gang innrømmer at han ikke har lest Ringens herre, med et friskt; "Skal man få lest det man kritiserer, da skulle man sannelig fått jobben", er det ingen grunn til å fortsette denne debatten.

Gandalf mot Humlesnurr

Siden det er mandag.

Aftenpostens julehilsen

Aftenposten overrasker og begeistrer med et gjensyn med en viss pub i Oxford og bra omtale av to vise menn og noen av deres fortellinger.

Med det ørlille unntak at Lewis vel ikke akkurat var professor i Oxford,  men ble det først senere i Cambridge, er det bare å svinge seg i kretsen og bukke og neie.

Avisjulen blir ikke dårligere av kronikken om en julefortelling på en runestein rundt 1040.

Ikke minst fordi den synliggjør både sterke kristne kvinner og et betimelig juleoppgjør med den germanske maktideologien som det skulle vise seg så vanskelig å riste seg løs fra.

Jakten på Gollum

Klarer ikke helt å bestemme meg for om slikt og slikt egentlig er En God Ting, men det er ihvertfall a thing worth doing.

Litt sånn skrekkblandet fryd, med andre ord.

Utmerket

Så gikk det som vi håpet, Sir Ian McKellen er tilbake i Hobbiten.

Selv om vi er ganske trygge på at den andre Sir Ian unngår hovedrollen, er vi noe mer bevende over hva i all verden film to vil handle om.

Umulig musikal?

Skulle du mangle planer for kvelden, finnes det verre ting enn å ta en tur innom Arthedain, Norges Tolkienforening, kl. 18:00. på Blindern i dag.

Denne gang handler det om noe som flere av oss trodde ville være umulig (ihvertfall innen normale økonomiske - for ikke å si fysiske - rammer), rett og slett musikalversjonen av Ringenes Herre.

Vi sakser fra kveldens program:

Vi vil prøve å gi et inntrykk av denne produksjonen basert på den informasjonen vi har tilgjengelig. Arthedain har også til hensikt å arrangere en egen London-tur for å se musikalen, og dette vil vi planlegge nærmere på møtet.

Blir ikke det eventyrlig nok, kan vi også sakse fra reisebeskrivelsen til lokalene, der det eneste som ser ut til å mangle er en snarvei gjennom Morias miner etter sopp:

Møtet finner som vanlig sted i våre lokaler i Niels Henrik Abels Hus (matematikkbygningen) på Universitetet på Blindern. Dette er høyblokken som ligger mellom to mindre blokker på platået på den ene siden av selve Universitetsplassen, altså forbi fontenen og til venstre hvis du kommer gående ned fra trikkeholdeplassen ved P.A. Munchs Hus på øvre del av Blindern, der vi hadde møtene våre tidligere. I forhold til Frederikke (der butikkene og spisestedene er) ligger altså Abels hus på motsatt side av plassen.

Når du har funnet bygningen, tar du heisen opp til 10. etasje. Gå til høyre når du kommer ut av heisen. Hvis døren inn til instituttet er åpen, går du igjen til høyre og følger gangen ned til den ender i et pauserom. Arthedain-møtet er på seminarrommet som er døren til venstre når du kommer inn i pauserommet. Hvis du kommer ut av heisen og oppdager at døren inn til gangen er låst, kan du ringe følgende telefonnumre: 92 65 85 49 (Andrew) eller 92 40 49 25 (Kaj), så kommer det noen og låser opp.

Vanligvis varer slike møter til rundt 20:30. Etterpå blir det normalt mulighet til å forsette samtaler over pizza på et eller annet spisested i Oslo sentrum.

Ellers er det tryggest å vise til foreningens nettsider for nærmere informasjon om andre møter, arrangementer og annet stoff med tilknytning til Tolkien.

Så er spørsmålet hvem som først lager en musikal over reisebeskrivelsen.