Very Nice - and even more French

Ikke mange andre enn franskmenn og meg som kan danse til dette.

Hells Angels

Litt berserk i kveld.

Særlig i bakgrunnen.

Nice så det suser

Disse remasterne er sensasjonelt bra. Altså bare å dobbeltklikke på behørige knapper eller løpe til Platekompaniet og denslags.

Siden EMI imidlertid ikke er i nærheten av å nevne hvilke svært så vellykket nye og remastrede album vi snakker om (markedsføring synes å være noe ukjent hos den gjengen), kan vi hjelpe i nødens stund med å omtale titler og si litt kort om innholdet for eventuelle uinnvidde (med andre ord den type ignoranter og glade amatører som EMI ikke satser på).

Det dreier seg rett og slett om

- en hittil uutgitt konsert fra Fillmore East i desember 1969

- en utvidet versjon av Elegy

- en superutgave av det legendariske Five Bridges-albumet

- en flott utgave - også den med bonusspor - av samlingen av tidlige jazz/prog/psykedeliske overtyrer på Autumn 1967 And Spring 1968.

For å si det med BBC:

"In May 1967 a group exploded onto the British music scene that would play a significant part in pioneering a new genre of rock music whilst creating some of the most original and exciting works of the ensuing three years. The Nice would go down in history as one of the most exciting live acts of their age and as the creators of a series of excellent albums that would fuse the worlds of rock and classical music, taking in elements of Jazz, Psychedelia and Rhythm and Blues on the way, effectively spawning the genre of "Progressive" rock in their wake."

Da kan vi i grunnen ganske trygt si say no more.

Skulle det fortsatt likevel være noen tvilere der ute kan vi jo gi først et eksempel på deres lyriske side.


Og deres noe mer aggressive America, ikke en tilfeldig tittel fra året der både Martin Luther King og Robert Kennedy ble skutt.

Sorgfull hyllest

For de musikkinteresserte.