Ja, det finnes gode lærebøker!

Ikke uventet er det blitt en del medieoppslag om Lurt av læreboken?

Og der er journalistikkens natur å male med bred og svart pensel. Da kan det fort virke som - eller sies rett ut at - jeg gir lærebøker jeg har innsigelser til, små eller store, juling.

Dermed er det på sin plass å rekke opp hånden og forklare at det ikke alltid stemmer. Det er på tide å hylle noen av de gode lærebøkene. Og spesielt en lærebokforfatter jeg har hatt gleden av å bli litt kjent med.

Ja, ikke alt er like godt eller presist i alle slags bøker, heller ikke i min. Men å trekke frem noen eksempler, er ikke det samme som å si at boken er dårlig. Noen feil er langt mindre enn andre, eller først og fremst litt klønete formuleringer.

Det er forskjell på å si noe direkte galt om et tema og å si (etter mitt skjønn) for lite om det.

Det kan også etterlate feil inntrykk når noen småfeil (eller ev. litt større) i gode bøker nevnes i omtrent samme åndedrag som grove og mange feil i langt dårligere bøker. For noen lesere kan da inntrykket fra sistnevnte sverte over på førstnevnte.

Jeg så dermed grunn til å understreke i boken at

Det er urettferdig å krysskoble sitater fra ulike bøker. Oppsummeringer for grunnskolen bør ikke slås i hartkorn med lengre tekster for videregående.

At det er noen uheldige mønstre - ofte i hvordan ulike tidsperioder omtales - betyr ikke at alle lærebøker som har dette er dårlige, tar feil i alt de sier om dette, eller at det ikke (slik jeg skriver) finnes "hederlige unntak".

Som nevnt i en annen bloggpost vurderte jeg opprinnelig å lage en kjøpsanbefaling. Men siden det nå i stor grad arbeides med helt nye lærebøker, ble det mer interessant å peke på noen typiske feil og mangler.

Det er sikkert flere områder som kunne vært belyst, men vi endte spesielt med å se på tro og vitenskap, kirken og kristen tro.

Dermed ble boken mer sjøkart enn bokanmeldelser.

Hva sier dagens lærebøker som fremtidens bør styre unna? Hvilke perspektiver forvirrer mer enn de forklarer?

Jeg la også til at dess bedre bøker, dess mer tro har jeg på at forfatterne vil justere i senere utgaver eller i helt nye bøker de arbeider med.

For - som jeg sier i boken og i bloggposten - er ikke Lurt av læreboken? skrevet for å sette noen i forlegenhet. Tvert i mot er håpet at dette skal gi enda bedre lærebøker i fremtiden, selv om ikke alle lærebokforfattere trenger å bli mer bevisste eller utfordres på punktene jeg nevner.

Tvert i mot er noen lærebøker riktig så gode.

Den av bøkene jeg roser mest, er Historie og filosofi 2, der Tommy Moum er en av medforfatterne.

Når jeg nevner ham, er det også fordi han har vært en faglig dyktig motstemme i arbeidet med Lurt av læreboken?

Muligens har jeg utfordret ham på noen områder, men det er ingen tvil om at han har utfordret meg.

Både ved å peke på feil og svakheter i tidlige utkast til noen kapitler, og ved å si ja til en samtale om temaene, gjengitt i siste kapittel.

Der han også får viderebringe noen av sine innvendinger. 

Av bøkene Moum har vært involvert i, er det spesielt god grunn til å fremheve Historie og filosofi-serien.

Den beste læreboken jeg har funnet på dette feltet er Historie og filosofi 1. Den fremstiller prosessen mot Galileo kildebasert og løfter spesielt frem Kepler som mer enn noe motiveres av sin kristentro i jakten på å forstå universet. Oppgavene under overskriften Det kosmografiske mysterium gir elevene et godt bilde av debatten

Jeg sier også at

Selv om det er vanskelig å finne lærebøker som kobler dette til Bruno, finnes renessansens okkultisme omtalt i noen lærebøker. Historie og filosofi 1 gir en bred presentasjon av astrologi, kabbala og magi, inkludert hermetismen fra Hermes Trismegistos

Mye av det samme gjelder Historie og filosofi 2. 

For ordens skyld bør nevnes at Historie og filosofi 2 er et av de beste lærebokverkene. Det avslører flere feiloppfatninger om tro og vitenskap. I bind 1 tas oppgjør med myten om Galileo som martyr for vitenskapen. Med eksempler som Thomas Münzter og bondeopprøret på 1500-tallet vises det at kristendommen kan være grunnlag for sosialt opprør. Pascal fremstilles som genial vitenskapsmann og klar kristen. Utviklingen av statstenkningen på 1600-1700-tallet forklares også med referanser til Augustins rex justus og middelalderens tenkning om naturretten. Det trekkes frem at de fleste opplysningsfilosofene var motivert av sin gudstro i kampen for menneskerettigheter.

Det kan sies enda mer positivt om disse bøkene, men inntrykket bør være klart. 

Et annet bra verk er Alle tiders historie (som finnes i flere varianter), igjen med Moum som en av forfatterne. Selv om jeg har flere innsigelser til deler av det, gjør det blant annet noe så sjeldent som å si noe interessant og langt fra negativt om middelalderens universiteter. 

Alle tiders historie nevner forbilledlig nok at i Paris var det «rundt år 1200 mellom 2500 og 5000 lærere og studenter» 

Som nevnt er denne bloggposten ment som en hyllest til de gode lærebøkene. Og ikke minst av lærebokforfattere som Tommy Moum. 

Selv om vi kan være uenige på enkelte punkter, fortjener han først og fremst ros for gode bøker.

Skal du kjøpe en lærebok for neste skoleår anbefales altså begge Historie og filosofi-bøkene. 

De er ikke helt på samme nivå, men det er likevel også vanskelig å finne bedre lærebøker enn serien Alle tiders historie. 

Basert på disse bøkene er det grunn til å tro at det kan skrives gode lærebøker fremover. I hvert fall om Moum er blant forfatterne.