Minerva og andre guder

Da er det tid for den årlige gudsdebatten i norske blader og denne gangen er det i Minerva den foregår.

Først ute var Anders Solli Sal med Guder og multiverser, en omtale av Espen Ottosens kronikk på NRK Ytring.

Det er ikke ofte man ser en filosof som viser mindre kjennskap til en filosofisk debatt.

Solli Sall åpner med at

Med jevne mellomrom kommer de gamle argumentene for gud opp igjen for så å bli tilbakevist. Det er ingen nye argumenter som blir gitt, men de samme gamle gjengangerne filosofer siden opplysningstiden har bevist ikke kan bevise eksistensen av en gud.

Men dette er altså feil på alle tenkelige måter. Det er ikke de "samme gamle gjengangerne". Kalam-argumentet ble ikke diskutert av Hume eller Kant. Fininnstillingsargumentet er nytt.

Videre er det altså ikke bevist at verken gamle eller nye argumenter ikke kan bevise Gud. Skal man gjøre det, må man starte med å motbevise den aristotelisk-thomistiske tradisjon som dels ble diskutert og dels misforstått av Hume og Kant og co.

Det er altså ikke nok å si at man ikke tror på den eller ikke synes den er god eller ikke tror den har noen effekt. Man må motbevise den, skal det være bevist at thomistiske argumenter ikke kan bevise.

Så må man definere ordet bevise.

Hvis man tenker i retning av matematiske bevis, stemmer det for andre argumenter enn thomistiske. Man kan ikke bevise noe ut fra mangetydig fysisk evidens.

Det å bevise noe som helst i eller om den fysiske verden med to endelige streker under svaret, er ikke enkelt. Det betyr ikke at alle teorier er like gode eller dårlige. Nei, det finnes svært gode argumenter for Big Bang, fininnstilling, evolusjon og så videre.

Men det at noe ikke kan bevises, betyr ikke at det ikke kan "bevises". Også for argumenter om Gud handler det om hvilken posisjon som har best støtte av evidens og argumenter, slik Atle og jeg viser i Eksisterer Gud?

Solli Sall blir ikke bedre i fortsettelsen.

Det kausale argumentet for gud forutsetter at ”alt som skjer, eller alt som finnes, må ha en årsak”, er selvinnlysende sann. Men det er ikke selvinnlysende sant. Dette argumentet plukket David Hume fra hverandre allerede på 1700-tallet. For hvorfor måalt som begynner ha en årsak? Prøver man å bevise dette innser man at man ikke kan gjøre det uten å forutsette nettopp det som skal bevises. (Prøv selv. Du klarer det ikke uten å forutsette et kausalitetsprinsipp.)

Dette er altså den vanlige feilgjengivelsen ateister gir av det kosmologiske argumentet. Slike argumenter handler ikke om at Gud må finnes siden alt må ha en årsak. Tvert i mot må Gud finnes siden alt ikke kan ha en årsak.

Som jeg skriver i en kommentar på Minerva, vil Solli Sal dermed slite med å finne filosofer som har brukt et så tåpelig argument på en så firkantet form. Man finner det ikke hos Aristoteles, ikke hos Aquinas, ikke hos Leibniz, ikke hos Copleston, ikke hos Craig, ikke hos Swinburne, ikke hos Ward eller noen andre.

Når det likevel er et hovedpoeng hos Solli Sal, rakner innlegget.

Det blir ikke bedre av at Solli Sal ukritisk plukker fra hverandre kausalitetsprinsippet basert på Humes generelle poenger fra lenge før kvantefysikken var påtenkt - uten å se hvor mye vitenskap som da kastes ut med badevannet.

Man kan si mye om kausalitet og Hume, men man kan uansett ikke avvise gudstro ved å avvise et ikke-eksisterende argument.

Hvorfor må så alt som begynner ha en årsak?

Grunnen er rett og slett at noe som ikke finnes ikke kan gjøre noe. Noe som ikke finnes kan ikke plutselig sende lyn fra ingen himmel uten grunn eller hammer.

Finnes noe ikke, finnes heller ingen egenskaper og eller potensial for noe som helst. Selv ikke Petter Northug kunne gjøre noe før han ble unnfanget.

Så kan man også argumentere ut fra evidens. Vi burde hatt masse eksempler på at noe bare blir til, hvis det var vanlig at noe bare ble til fra ikke noe. Altså må det være høyst uvanlig. Sier vi i stedet at det bare gjelder universer, blir det litt som å be for vår syke mor. For det er jo dette vi diskuterer om er mulig. Vi kan ikke forutsette det vi skal bevise.

Hvordan kan det i såfall ha seg at bare er ting med så enormt potensiale som universer som blir til av ikke noe uten grunn? Hvorfor ikke fotoner eller frimerker eller fysikere?

Ikke uventet sendte Espen Ottosen som blant mye annet for tiden er masterstudent i filosofi et tilsvar om Lettvint vraking av argumenter for gudstro.

Det var heller ikke noe tordenskrall fra ingen himmel med de sedvanlige pinlige pussige innspill i kommentarfeltet om hvor dustede det er å tro på Gud og ikke på vitenskapen og at Ottesen bedriver God of the gaps og at det ikke finnes argumenter for gud (stort sett skrevet med liten bokstav for virkelig å ... vise disse kristne) med undertonen at kristne er apologeter og ateister nøytrale forskere.

Det er heller ikke helt uventet at enkelte har en og annen kommentarer i begge trådene.