Aftenposten har ikke lett for å forstå samtiden

Sverre Amundsen i Aftenposten forlag lanserte magasinet Aftenposten Historie med treffende ord i mars: 

Kunnskap om fortiden gjør at man lettere forstår samtiden, sier direktør.

Det bidrar altså til mindre forståelse av samtiden når oppslagene i bladet ikke treffer like mye, selv om de muligens gir god dekning for moderne meninger.

Hva vi snakker om?

Same ol'.

For magasinet unngår ikke de gamle skjærene når det oppsummerer vitenskapshistorien.

I stedet for å forklare hvordan man i årtusener har kunnet vise at jorden er rund, og dermed kaste lys over hvordan kunnskap er skapt og formidlet i historien, hevder man at det først var med Magellan i 1522 at det var bevist at jorden var rund.

Nei, det var ingen tvil blant lærde i middelalderen om at jorden var rund i vesten.

Nei, Magellan beviste ingenting ugjendrivelig. Det er lett å se for seg en flatjordsmodell der man kan seile rundt jorden.

Som Allers viste i 1922 er ikke jordomseiling vanskelig på en flat jord.

Siden spørsmålet altså ikke var oppe til debatt, var det ikke behov for å bevise noe som helst. Dette var allerede bevist på mange måter - ganske så ugjendrivelige.

Aristoteles viste det på 300-tallet f.Kr. ved å peke på at jordens skygge på månen var rund - alltid. Den eneste måten dette kunne skje på siden månen og jorden beveget seg i forhold til hverandre, var hvis jorden var en kule.

Han viste det også ved å peke på at stjernehimmelen endret seg med hvor du befant deg på jordkloden. Stjerner som var synlige i Egypt var ikke synlige i Hellas.

Eratosthenes viste på 200 tallet f.Kr. at jorden var rund ved å sette stokker i bakken på ulike steder. Siden skyggen fra solen hadde ulike lengde på samme tidspunkt, måtte jorden var rund. Han brukte det også til å beregne jordens størrelse svært nøyaktig.

For folk flest kunne båter bevise det ved at skip langsomt ble borte bak horisonten. Det passet med en rund jord, ikke med en flat.

Folk flest kunne også oppdage at dess høyere over bakken de kom, dess lenger kunne man se.

Alt dette var godt kjent lenge før Magellan. Den ptolemaiske modell var toneangivende i antikken og middelalderen. Selv om den plasserte jorden i sentrum av solsystemet, etterlot den ingen tvil om at jorden var rund.

Slik Thomas Aquinas (1225-1274) sier allerede i første avsnitt av  Summa Theologica, kunne det bevises av flere vitenskaper.

Det var den sentrale modellen Dante (1265-1321) bygget Den guddommelige komedien rundt. Naturfilosofer som Buridan (1295-1356), Oresme (1320-1382) og Cusanus (1401-1464) gjorde sine astronomiske beregninger på bakgrunn av dette.

Det var utgangspunktet for vitenskapelige instrumenter som astrolabium og armilliansk sfære.

Man forstår hverken fortid eller samtid lettere ved i stedet å ta utgangspunkt i 1800-talls myter om Magellan.