Det betyr ikke at det bare er dårlige artikler der, tvert i mot viser flere også i den norske utgaven imponerende research og redelighet. Men det betyr at du sjelden er i stand til å vite om de er gode eller dårlige.
Den eneste måten er ved å kunne mer enn artikkelen. Og da trenger du strengt tatt ikke Wikipedia.
Det omtales både hendelser som ikke har skjedd og fødes personer som ikke finnes.
From 1640 to 1641 the might of colonial Portugal clashed with India's massive Maratha Empire in an undeclared war that would later be known as the Bicholim Conflict. Named after the northern Indian region where most of the fighting took place, the conflict ended with a peace treaty that would later help cement Goa as an independent Indian state.
Except none of this ever actually happened. The Bicholim Conflict is a figment of a creative Wikipedian's imagination. It's a huge, laborious, 4,500 word hoax. And it fooled Wikipedia editors for more than 5 years.Artikkelen ble stående i over fem år og nominert til ærestittelen "featured Article" i oktober 2007.
Heldigvis finnes det detektiver der ute.
Enter Wikipedian-detective ShelfSkewed, who decided in late December, for no apparent reason, to delve into the article's sources. What he found was pretty amazing: None of the books used as source material in the article appeared to exist.Nå er ikke slike episoder akkurat en bombe eller et unntak. Andre bløffer har vart lenger. En av dem handler om Gaius Flavius Antoninus, angivelig en av deltakerne i mordet på Cæsar.
"He was later murdered by a male prostitute hired by Mark Antony," the Wikipedia entry told us. Antoninus, like the Bicholim Conflict, never existed. The hoax evaded Wikipedia's legions of volunteers for more than eight years, until it was finally uncovered in July, 2012, and similarly purged from existence.Men at noe er slettet fra Wikipedia, betyr ikke at det er borte. Det mangler ikke på foretaksomme folk som kopierer stoffet og selger det i bokform på Amazon og andre steder, eller legger det på nettsteder som gir reklameinntekter.
Vi skal ikke linke til noe av disse.
Men er du interessert kan du, slik Daily Dot røper, kjøpe en kopi for en drøy hundrelapp.
10 kommentarer :
Bløff kan skje på mange måter. Det er slettes ikke sikkert at historien var funnet på, men at den ble pyntet på og gitt falske referanser, og baserte seg på denne boka fra 1747:
"Relaçaõ da conquista das praças de Alorna, Bicholim, Avaro, Morly, ..."
http://books.google.no/books?id=-fdAAAAAcAAJ&printsec=frontcover&dq=bicholim+portugal&hl=no&sa=X&ei=-r_pULD_Be6O4gSGp4CYCQ&redir_esc=y
Ikke at jeg skal beskylde deg for å dra en spøk (det hadde tatt seg ut på en så seriøs blogg), men hva får deg til å tenke at den noken har noe å bidra med? Selv om det finnes mye, som det heter, synes ikke vel i utgangspunktet ikke helt som om en bok om det temaet handler om emnene jeg nevnte.
boken...
Som sagt, bløff kan skje på MANGE måter.
Eksempelvis ved å lenke til en gammel bok om "conquista" og "Bicholim" å late som om det er en etterrettelig kilde..:-)
Det gikke bare en djevel i meg et øyeblikk.
(jeg haddde ikke ork til å lage en 5000-ords bløff)
Oi oi oi, og så på denne seriøse bloggen. Shame on you!
;-)
Uansett, Wikipedia er nok kommet for å bli, med alle sine svakheter.
Men, det finnes glitrende artikler der også, eksempelvis mitt eget, enslige magnus opus der, om røvermonsteret Christman Genipperteinga.
Og, det er hvertfall ikke en spøk fra min side, men jeg utelukker ikke at det var en spøk eller avisand fra 1581 (spøkefugler fantes da, og). Seriøse historikere har flere ganger måttet slite med fortellinger man tidligere har hatt tiltro til, men som viste seg å være...gamle bløffhistorier.
Uansett syntes jeg historien om Genipperteinga var artig nok til å lage en artikkel på.
Ah, morsomt - solid innsats om Kristian Knipetang.
Det er slike skikkelser som gjør at man tenker verdenshistorien må være funnet på, hvis den da ikke er funnet på.
Selv foretrekker jeg at Wikipedia-artikler primært baserer seg på online kilder av en viss kvalitet, snarere enn at det påstås å komme fra en eller annen "bok".
Selvom man har et problem med lenkeråte, så bør et såpass uregulert medium som Wikipedia strebe etter streng "umiddelbar verifikasjon" av kildene (selvom nyansert kilde-vurdering vil forbli nokså uoppnåelig).
men, på relativt obskure og uinteressante temaer som borgermestere i kinesiske småbyer vil det nok forbli et stort rom for forfalskninger.
I et samfunn der færre og færre leser bøker, eller er i stand til å slå opp og sjekke, er det klart at umiddelbar kildeverifisering er det beste.
Men det krever at kilder faktisk er lagt ut og det er dessverre ikke tilfellet med alt. Har akkurat bestilt noen bøker om antisemittisk nazipropaganda i Europa og Midt-Østen (i stor grad fra radiosendinger), og det å skrive noe på wikipedia om dette vil være vanskelig om omtalte verifiseringsprinsipp skal følges.
Så absolutt. Hvilket, for min del, betyr at jeg så absolutt er villig til å lære fra Wikipedia, men hva slags temaer jeg vil lære om der, og ikke andre steder er avgrenset.
Går det et stikk i meg om å slå opp på historien og demografien i en større amerikansk by, så er det å forvente at denne har høy grad av monitorering PÅ Wikipedia, og at informasjonen som til enhver tid ligger der har høy grad av etterrettelighet. I det tilfellet, også uten online-kilder. Det kan for øvrig alltid være lurt å sjekke frekvensen en side er blitt besøkt, og bruke dette som et "mulig tvilsomhets"-kriterium, snarere enn ratingsystemet.
Legg inn en kommentar