Stop saying stupid things like that

Som jeg har vært inne på noen ganger (direkte eller indirekte, som f.eks. her og her og her og her) er det ikke alltid like enkelt å være kristen skeptiker.

For enkelte høres nok dette ut som om jeg skulle si jeg har plantet blomster i firkantede sirkler i hagen. Eller er en beskjeden bergenser.

Når jeg har holdt meg unna en del skeptikerfora er det fordi jeg litt vel ofte har endt med å bruke mer tid på å forsvare at en kristen kan være skeptiker, enn på å lage godt skeptisk stoff.

Og fordi det virvler opp en storm av nyateiske myter om at troende enten er mindre begavede eller lever i en splittet virkelighet, at kirken nådeløst forfulgte vitenskapsmenn i frykt for at de skulle oppdage noe i strid med kirkens lære, at man av religiøse grunner mente jorden var flat eller i hvert fall var sentrum av universet og i det hele tatt at tro er det motsatte av viten.

Og at kun en ateistisk skeptiker er en ekte skeptiker.

Dette er dessverre ikke noe jeg finner på. Og det er - like beklagelig for skeptikerbevegelsen - et internasjonalt fenomen. I stedet for å involvere mennesker av mange slags livssyn og bakgrunner i kampen for rasjonalitet og vitenskap, støter man fra seg mange på feil premisser.

Dess mer jeg tror jeg selv står for Rasjonaliteten, dess vanskeligere er det å tenke at de som er uenige med meg kan være rasjonelle.

Fremfor å lykkes med en bredere bevegelse, er faren at man ender som en ateistisk arena, og selv da bare for ateister av en viss type. I stedet for en samlende interessegruppe kan man få et splittende fokus på hva man oppfatter som Korrekte Konklusjoner (TM). Noen ganger også når det gjelder hvordan de skal målbæres.

Nå betyr heldigvis ikke dette at det ikke finnes oppegående og romslige ateister med mer enn én tanke i hodet om gangen. Selv om vi ikke har samme livssyn er det ikke vanskelig for mange ateister å takke meg for det jeg bidrar med i skeptikersammenheng, i artikler og bøker, blogger og riksdekkende media.

Men for andre holder det altså ikke å holde foredrag eller skrive skeptisk om alt fra troen på at pyramidene er bygget av utenomjordiske eller er basert på blueprint fra Atlantis, via konspirasjonsteorier som Zeitgeist og helbredelsespredikanter til skattejakt på Oak Island og HAARP-teknologi. For ikke å si en bloggpost eller to om kultarkologi, kryptozoologi og resten av feltet.

Nei, tror man på Gud, eller til og med er kristen, er man avslørt. Tilliten til ens skeptiske evner blir ikke bedre om man i tillegg kommer med synspunkter som ikke stemmer med skolens lærebøker, som hardnakket å hevde at man i middelalderen ikke mente at jorden var flat - og uten alltid å oppgi kilder.

Og noen ganger si ting i oppsummerende setninger uten fotnoter og forbehold.

Nå betyr ikke det at jeg hevder jeg har rett i alt jeg sier. Eller at jeg alltid uttrykker meg med samme tyngde som en doktorgradsavhandling. Men jeg må tilstå en viss oppgitthet over ivrige skeptikere som slår om seg med uttalelser om meg, eller sår mistanker, uten å se synnerlig mye etter om det er grunnlag for det.

Men dette handler altså ikke bare om meg. Det handler om en skeptikerbevegelse som utviser svært mye av de samme trekkene som andre bevegelser der ideologi og korrekthet tar overhånd.

Det er kort sagt ikke bare ikke alltid like enkelt å være kristen skeptiker, det er ikke bare ikke alltid like enkelt å være skeptiker.

Som i behandlingen av "skeptikerrypa" Rebecca Watson, som omtalt på Pharyngula.

Rebecca Watson takes a moment to vent about the internet bile aimed at her, and it’s a depressing read. Who would have imagined a mild admonition to “guys, don’t do that” would turn into months of seething hatred and demonization? As she documents, there are whole sites and ongoing threads dedicated to trashing her and anyone associated with her.

Lite hyggelig lesning.

The saddest part of this whole contemptible witch-hunt, though, is that several of the people who are still spittle-spewing ranters against the Skepchicks were also appreciated members of the skeptical community, who have unfortunately done a fine job of isolating themselves with their obsessive hate-mongering and slander.

Sånt styrker dessverre ikke tillit til noe som bør være en rasjonell, redelig og raus bevegelse.

Det blir ikke bedre av at Rebecca selv lar iveren ta overhånd når hun ønsker å få folk fra å stemme på den republikanske kandidaten Rick Perry, som i videoen under.




Selv om mange kan være enige i hjertesukkene om dødsstraff og antivitenskapelighet, er det dessverre typisk at Rebecca går i en annen antivitenskapelig felle når Perry til forsvar for hans midretallsstandpunkt i klimadebatten trekker Galilei-kortet (han var jo også "outvoted"...) .

Christians, can you please stop doing that, stop saying stupid things like that, because Galilei was outvoted by The Church. Other scientists knew he was most likely correct about the earth going round the sun. It's The Church that had a problem with what he is saying and executed him for it. Yey - execution...! (ca. 2.49-3:19)

Selv om Rebecca straks hun ble gjort rede på feilen dementerte at Galilei ble henrettet, er inntrykket uendret. Galilei ble forfulgt fordi kirken fryktet hans vitenskapelige avsløringer. Andre vitenskapsmenn i samtiden visste at han sannsynligvis hadde rett, men våget ikke si noe.

Disse mytene og imaget de skaper er vanskelige å bli kvitt fordi de er så hendige som baktepper, soundbites og slagord. De ligger lett på tunga i oppgjør med alle man er uenig med politisk eller etisk - eller opptrer dustete i vitenskapelige spørsmål.

Og hun er ikke akkurat alene som skeptiker i å spre slike myter, slik jeg har tatt opp f.eks. her og her og i en og annen bok.

Dette gjør det ikke umulig å være kristen skeptiker generelt, men det gjør det vanskelig å få ørenslyd til å formidle noe skeptisk i skeptikermiljøer...

I stedet for å lytte til skeptiske synspunkter synes det som om litt vel mange ser det hele i en sammenheng der det er opplest og vedtatt at kristne (se bare på Kirken og Galilei!) egentlig må være i mot ny vitenskap og kunnskap. For ikke å si alminnelig sunn fornuft.

Tilløp til å spille skeptiker er dermed så mistenkelig at man stadig må påpeke at denne skeptikeren er ... kristen (hva er egentlig motivet hans?!), så tvil om hans redelighet eller hevde han ikke kan  argumentere uten åpenbare logiske feilslutninger.

Og muligens litt mer for seg selv tenke at han minimum må ha tungt for det når han ikke ser den helt opplagte motsetningen mellom kristen gudstro og en vitenskapelig holdning.

Nå skriver jeg noen sider eller sytten om dette i boken Svar skyldig - om nye ateister og New Age, men den er dessverre for mitt julebudsjett utsolgt (ny utgave kommer ikke før neste år). Dermed kan det nok være behov for å gjenta noe i bloggposter fremover.

Og i kommentarfeltet under, etterhvert som rødblyantene kvesses.